4-åringen din er for tjukk

'4-åringen din er for tjukk!' . INGUN TO FTEM O • Fastlege Toppen Legesenter, Lillehammer PhO stipendiat, HELSAM, Universitetet i Oslo Bør vi, tør vi og hvordan skal vi snakke med foreldre om bekym. ring for overvekt hos barn? Kasuistikk En vanlig januardag kommer Emma (4 år) med mor på ø-hjelpstime grunnet hoste. Emma er til vanlig ei frisk jente, og jeg har ikke sett henne på et par år, Idet mor og Emma kommer inn døra til kontoret mitt, ser jeg at Emma har lagt på seg og utviklet en klar overvekt. Mor er lang og slank, far har jeg aldri møtt. Jeg blir litt bekymret for jenta og lurer på om dette er noe jeg bør ta opp, Jeg undersøker Emma og spør mor om jeg samtidig kan måle høyde og vekt. Jeg plotter inn høyde, vekt og kroppsmassein.deks/ BMI på percentilskjema som mor og jeg kikker på sammen. Mor ser tydelig at Emma ligger godt over normalområdet, og jeg skjønner at mor blir lei seg. Vi avtaler at mor og far kommer tilbake uten Emma for å snakke om Emmas vekst. Mor vil kon.takte helsestasjonen og ta med utskrift av vekstkurver derfra, To uker senere kommer mor sammen med far som er overvektig. De forteller at de har snakket en del om Emma hjemme, både med hverandre og med besteforeldrene som bor på samme gård, Det har tydeligvis vært delte meninger om Emmas vekst. Vi ser sammen på vekstkurvene fra helsestasjonen og de sis.te målene hos meg. Far forteller at han har vært «stor» fra tidlig alder, og det har slett ikke vært enkelt bestandig. Jeg lurer på om det er mulig å gjøre noen endringer hjemme for at Emma skal kunne vokse seg inn i en normal vekt i forhold til alderen, Det kom.mer etter hvert fram at hele familien spiser is til dessert så å si hver dag, Kanskje dette er et sted å begynne? Jeg fulgte Emma og familien hennes i to år, Etter at far og Emma sluttet med daglig inntak av is, brus og juice viste det seg at her var det faktisk ganske enkelt å få til endring og normal vekst. Hvorfor bør vi bekymre oss for utviklingen av overvekt hos barn? WHO publiserte januar 2016 en rapport (1) der de slår fast at fedme blant barn er fremtidens største trussel mot helsen på verdensbasis. Forekomsten av overvekt og fedme hos barn i Norge har økt de 111 UTPOSTEN 2 • 2016 siste tiårene, Videre i artikkelen bruker jeg samlebetegnelsen «overvekt» for overvekt inkludert fedme, I følge Folkehelseinstitut.tets Barnevekststudie (2) har hver sjette tredje-klassing i Norge utviklet overvekt. De fleste barna som sliter med vekt blir også overvektige som voksne, På sikt gir over.vekt økt risiko for somatiske sykdommer som diabetes, hjerte-karsykdom, og svan.gerskapskomplikasjoner. Overvekt hos barn er assosiert med stigmatisering, erting, motoriske vansker, lav selvfølelse og psyko.sosiale problemer, Utviklingen av overvekt kan starte i tidlig alder. Det har vært disku.tert om en kan finne et «kritisk vende.punkt» i barndommen der vi ser at det er på tide å intervenere, Forskning viser imidler.tid at utviklingen av overvekt foregår konti.nuerlig, Viktige milepæler som er assosiert med utvikling av varig overvekt hos barn er fødselsvekt, rask vektøkning de første ni le.vemånedene, samt overvekt ved to års alder (3). Ut fra dette ser vi at forebyggende arbeid må starte tidlig. Jo yngre barna er, desto let.tere viser det seg å få til endringer (4). Min.dre barn er avhengig av foreldrenes tilrette.legging, Til forskjell fra voksne, har barn muligheten til å «vokse seg inn i normal vekt». Definisjoner av overvekt og vekstkurver Normal kroppsmasseindeks/ BMI (kg/ m') i oppveksten varierer med alder på barnet. Det foreligger dessverre ingen konsensus på grenseverdier for overvekt og fedme hos barn. WHO baserer sine definisjoner på egne vekstkurver og standardavvik, Disse kan lastes ned fra http://www.who. int/childgrowth/ st andards/en/ (0-5 år) og http://www.who.int/growth ref/en/ (5-19 år). Personlig synes jeg at KMI kurvene ba.sert på Vekststudien i Bergen (5) er enklest Samtale rundt temaet overvekt hos barn er sårt og vanskelig forforeldre. F.rn: w1K1MrnA coMM.Ns å bruke. Disse kan lastes ned fra www.tids.skriftet. no/julius so nappendiks . Alle disse vekstkurvene ligger dessuten enkelt til.gjengelig på NEL. Bør og tør vi ta opp vår bekymring? Samtale rundt temaet overvekt hos barn er sårt og vanskelig for foreldre. I min kvalita.tive studie om kommunikasjon på helse.stasjonen med foreldre til overvektige fire.åringer (6) fortalte foreldre at det kom opp mange vonde følelser når vi snakket om overvekt hos barnet. En mor uttrykte seg slik: «Klart det er sensitivt. Lite kan gjøre foreld.re så dypt ulykkelige og såret -vanvittig ra.sende -som akkurat det. Og man vil så gjer.ne forsvare. Samtidig så er det så mye som ligger i hvordan det blir presentert». Noen foreldre var selv overvektige og had.de dårlige erfaringer med slanking. De hadde liten tro på at helsevesenet kunne være til hjelp. Flere foreldre ønsket ikke at barnet skulle overhøre samtalen om over.vekt på helsestasjonen. De var redde for at barnet skulle få lav selvfølelse og spisefor.styrrelse. På bakgrunn av dette gruer allmennle.ger seg for å ta opp bekymring for utvik.ling av overvekt med foreldre. Likevel vi.ser det seg at foreldrene synes det er nyttig at vi tar opp temaet! I en irsk studie (7) ble 457 barn målt og veid i forbindelse med konsultasjon for annet formål hos 393 all.mennleger. 60 prosent av allmennlegene fortalte at de syntes det var vanskelig å snakke om overvekt hos barn. På den an.dre siden oppga 99 prosent av foreldrene at de syntes at måling av høyde og vekt hos legen hadde vært nyttig. Av barna respon.derte de yngste (5-6 år) mest positivt, mens noen av de mest overvektige barna syntes målingen var vanskelig. Det er relativt sjelden at foreldre kontak. ter fastlege grunnet be. kymring for overvekt hos barnet (8). Foreldrenes forståelse for at barna de. res er overvektige er overraskende liten. En studie fra Bergen (9) viste at 70 prosent av foreldre med overvek. tige barn i aldersgrup- pen 2-19 år opp. i " 0 0 _, 21 C• [ 18 17 16 15 14 .JJ .m @ " Har foreldre selv tanker 0 0 121910 11 12 13 14 15 16 17 18 _, rundt barnets vekst? fattet barna sine som normalvektige. Det kan derfor være nyttig å gripe fatt i disse barna når familiene tar kontakt for andre problemstillinger. Hvordan skal vi ta opp vår bekymring? Vår første oppgave vil være å orientere om vår bekymring. Det viktigste her er åta ut.gangspunkt i foreldrenes ståsted. Har de selv tanker rundt barnets vekst? Er det grunn til bekymring? Vekstkurvene kan være til hjelp. De fleste foreldre er vant til å se på vekstkurver som kan oppfattes som et «objektivt» hjelpemiddel. Våre valg av ord er vesentlige (10). «Stor», «overvekt» og «vektproblem» klinger for eksempel bedre enn «feit» og «fet». Vår andre oppgave er å motivere til end.ring. Hva kan en eventuell utvikling av overvekt føre til? Har du selv noen erfarin.ger rundt temaet vekt? Foreldrenes egen erfaring med overvekt kan være en barrie.re for å nærme seg problemet, men det kan også være en motiverende faktor. «For det er noe med å ikke finne klær, det å aldri føle seg fin. Jeg har tenkt å jobbe hardt for at hun ikke skal arve den der. Det er ikke en følelse som er verdt å ha, rett og slett.» (6). Det er viktig å presisere at barnet ikke skal slankes, men vokse inn i en normal vekt. Kan dere få eller be om hjelp i barnets nærmiljø, for eksempel i barnehagen eller hos besteforeldre? Eller er det slik at beste.mor serverer is, brus og småkaker hver gang barnet går over tunet til føderåden? Mange barnehager har fått et bevisst for.hold til mat. Disse kan stå som fine eksem.pler for foreldre som forsøker å endre fami.liens levevaner. l·)HtffM «Å feire bursdag i barnehagen er en opple.velse, en aktivitet. Det er ikke noe du må spise! Og det kan kanskje hjelpe deg litt på vegen» (6). Frykter dere at behandling vil kunne gi bar.net dårlig selvfølelse og spiseforstyrrelse? Det finnes god dokumentasjon på at livs.stilsintervensjon ved overvekt hos barn ikke fører til dårlig selvfølelse og spisefor.styrrelser. En intervensjonsstudie i Finn.mark viste tvert om at behandlingen førte til bedre psykisk helse hos barna (11). Vår tredje oppgave er å lede familien gjennom endringsprosessen fram til nor.mal vekt hos barnet. Dette er en utfordren.de oppgave som ligger utenfor temaet til denne artikkelen. Konklusjon og praktisk tilnærming Ved bekymring for overvekt hos barn er det enklere å forebygge og intervenere i tidlig alder og ved liten grad av overvekt. Vi som fastleger må gripe sjansen når den byr seg og tørre åta samtalen med foreldre ved bekymring for overvekt hos barn. Jeg opplever det som konstruktivt å måle vekt og høyde når barnet er innom. Jeg har all.tid vekstkurver liggende klare i skuffen min. Det tar ikke lang tid å plotte målene og vise kurven til foreldrene. Jeg tilbyr der.etter foreldrene time for samtale uten bar.net. Da har de litt tid til å tenke på og disku.tere saken, samt kjenne på følelsene som min beskjed kan ha satt i gang. Samtidig opplever foreldrene at vi skåner barnet og de kan snakke fritt på kontrolltimen. Min erfaring er at dette kan være starten på en god dialog og endring i familien. REFERANSER 1. WHO. Ending Childhood Obesity 2016. Available from: http://www.who.int/end-childhood-obesity/ final-report/en/. 2. Folkehelseinstituttet. Barnevekststudien 2014. Available from: http://www.fhi.no/artikler/?id. 111468. 3. Glavin K, Roelants M, Strand BH, Juliusson PB, Lie KK, Helseth S, et al. Important periods of weight development in childhood: a populati.on-based longitudinal study. BMC public health. 2014; 14: 160. 4. Danielsen Sørebø I. Fedme hos barn: Interven.sjoner og adferdsendringer i praksis: Kommune.forlaget; 2014. 5. Juliusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, et al. [Growth references for Norwe.gian children]. Tidsskrift for Den norske legefore.ning: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2009;129 (4): 281-6. 6. Toftemo I, Glavin K, Lagerlov P Parents' views and experiences when their preschool child is identi.fied as overweight: a qualitative study in primary care. Family practice. 2013; 30 (6): 719-23. 7. O'Shea B, Ladewig EL, Kelly A, Reulbach U, O'Dowd T. Weighing children; parents agree, but GPs conflicted. Archives of disease in child.hood. 2014; 99 (6): 543-5. 8. Paulis WD, van Middelkoop M, Bueving HJ, Luijsterburg PA, Koes BW. Discussing over.weight in primary care. Archives of disease in childhood. 2015; 100 (9): 899-900. 9. Juliusson PB, Roelants M, Markestad T, Bjerknes R. Farental perception of overweight and under.weight in children and adolescents. Acta paedia.trica. 2011; 100 (2): 260-5. 10. Strommen M, Bakken I), Andenaes E, Klockner CA, Marvik R, Kulseng B, et al. Obese, fat, or just overweight? Tidsskrift for Den norske legefore.ning, tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2015; 135 (19): 1732-6. 11. Kokkvoll A, Grimsgaard S, Steinsbekk S, Flaeg.stad T, Njolstad I. Health in overweight children: 2-year follow-up of Finnmark Activity School .a randomised trial. Archi ves of disease in child.hood. 2015; 100 (5): 441-8. . INGUN.TO FTEMO@MEDISIN.UIO.NO I UTPOSTEN Z • 2016 fil