Noen kommer - noen går. Hvorfor slutter allmennleger i Sogn og Fjordane?

Noen kommer-noen går. Hvorfor slutter allmennlE . RUNE ARILD LARSEN Overlege, spesialist i Anestesi og Intensivmedisin Avdeling for Akuttmedisin, Helse Førde . GUNNAR TSCHUDI BONDEVIK Spesialist i allmennmedisin, fastlege i Bømlo kommune, professor ved Institutt for global helse og samfunns.medisin, Universitetet i Bergen og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helse, Bergen I denne studien har vi forsøkt å identifisere faktorer som er assosi.ert med en øket risiko for at allmennleger i Sogn og Fjordane sluttet i stillingen. Vi har gjennom.ført to spørreundersøkelse blant allmennleger som arbeidet i fylket pr. 1. mars 2004 og 1. mars 2010, eller hadde sluttet i periodene 1999-2004 og 2005-2010. Hvis man ønsker å øke antall allmennleger i et område må tilgangen være større enn avgangen. Rekruttering har tradisjonelt vært hovedfokus. Internasjonalt har det vært gjort mange studier (1-5), og blitt utarbei.det flere rapporter ( 6, 7) i forhold til utfor.dringen med å skaffe helsepersonell til ru.rale områder. Disse studiene og rapportene viser en del gjennomgående trekk, og det er sammenlignbare funn både i rike og fat.tige land. Arbeidsmiljø (1, 6), arbeidsfor.hold inkludert vaktbelastning (1, 2, 4, 5), økonomiske incentiver (1) og personlige karriereplaner (1, 2) er blant faktorene som påvirker rekruttering. Et stort EU prosjekt kalt «Recruit and Retain» (6) med deltagelse fra Island, Sve.rige, Skottland, Irland, Grønland, Canada og Norge, undersøkte ulike grupper helse.arbeidere, i alt 8500 personer, og hva slags vilkår som kunne få dem til å velge arbeid i rurale områder. WHO kom med en rapport i 2010 (7) hvor man så på tiltak for å bedre tilgjengeligheten av helsepersonell i rurale områder, spesielt med fokus på utviklings.landene. Ut fra funnene i disse studiene og pro.sjektene har man gjort endringer i lege.utdanningen med økt vektlegging på all.mennmedisin og rural medisin (1), obliga.toriske utplasseringer (2, 3), egne opptaks.kvoter eller tilleggspoeng for rural bak.grunn (1) samt opprettet nye utdannings.tilbud beliggende i rurale områder. Like.ledes har man opprettet ulike systemer for veiledning og mentorvirksomhet, både fysisk og virtuelt (6, 7). Det er få studier som har undersøkt hvor.for helsearbeidere har sluttet i stillinger i rurale områder. En undersøkelse fra Austra.lia i 2000 (8) trakk frem arbeidsmiljøproble.mer og organisatoriske forhold omkring privatpasienter og sykehuspasienter. En un.dersøkelse fra Canada i 2012 har større rele.vans for vår studie siden de spesielt under.søkte faktorer som hadde fått legene til å bytte arbeidssted (9). De intervjuet 48 leger i ulike alderskohorter. Manglende tilfredshet med arbeidsforholdene var hovedgrunnen til at leger hadde byttet arbeidssted. Høy ar.beidsbelastning og dårlige kollegiale for.hold ble også fremhevet. I Norge har man undersøkt sannsynlig.heten for at en lege begynner å arbeide i allmennpraksis ut fra studiested (10). Man fant at undervisningsmengden og vektleg.gingen av allmennmedisin i studiet var as.sosiert med karrierevalg innen allmenn.medisin. Det har vært mye fokus på et stadig stør.re sprik mellom behovet for allmennleger og antall stillinger (10-12). En arbeidsgruppe nedsatt av Fylkesman.nen i Sogn og Fjordane i 2004 skulle se på ulike tiltak som kunne sikre bedre rekrut.tering og stabilitet blant allmennlegene. Mfl UTPOSTEN 2 • 2016 !ger i Sogn og Fjordane? Som ledd i dette ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant alle allmennle.ger i fylket, samme undersøkelse ble gjen.tatt i 20IO. Denne artikkelen bygger på innsamlet materiale fra disse to spørreundersøkelse.ne. Vi har særlig undersøkt om det er mu.lig å identifisere faktorer som innebærer en øket risiko for at allmennleger i Sogn og Fjordane slutter. Materiale og metode En anonym, postal spørreundersøkelse ble gjennomført i to runder. Begge ganger ble det sendt ut et spørreskjema til alle som sto oppført som fastleger i Sogn og Fjordane på to bestemte datoer, r. mars 2004 og r. mars 2010. I tillegg ble det sendt ut skjema til alle allmennleger som hadde sluttet i løpet av de fem forutgående årene, dvs. periode.ne 1999-2004 og 2005-2010. Etter fire uker ble det purret en gang. Leger som hadde skiftet til en annen allmennlegestilling i fylket ble regnet som ikke sluttet. De som hadde sluttet, hadde enten forlatt fylket el.ler gått over i annet arbeid, først og fremst spesialisthelsetjenesten. Blant legene som ikke hadde sluttet, og hadde vært ansatt seks år eller mer, var det et potensiale for at inntil 45 kunne ha vært med på begge spør.reundersøkelsene, både i 2004 og 2010. Si.den dette var en anonym undersøkelse, har vi ikke mulighet for å vite hvor mange le.ger dette faktisk gjaldt. I 2004 ble det sendt ut 121 spørreskjema til allmennleger (n=91) og tidligere all.mennleger (n=30) i Sogn og Fjordane. Det kom 85 svar etter en purring (70 prosent) .. I 2010 ble det sendt ut 130 spørreskjema til allmennleger (n=1 ro) og tidligere all.mennleger (n=20). Det kom 93 svar etter en purring (71 prosent). Deltagerne ble spurt om en rekke demo.grafiske data og spørsmål om faglige for.hold, slik som praksisorganisering, vakt.hyppighet, arbeidsmiljø, turnuserfaring, og en vurdering av mulighetene for faglig utvikling. Det ble i tillegg spurt om betyd.ningen av egen og eventuell partners fami.liære tilhørighet til fylket, samt arbeids.muligheter for partner. De som hadde sluttet ble bedt om å vurdere forholdene slik de var i den aktuelle stillingen. FOTO COLOURBOX Spørsmålene fra 2004 og 2010 var iden.tiske. Leger som enten hadde et vikariat, hadde sluttet innen seks måneder eller var blitt pensjonert, ble ikke inkludert i studien. I denne artikkelen bruker en betegnelsen «ansatt» om tilknytningsformen til all.mennlegene, selv om de fleste arbeider som selvstendig næringsdrivende. Studien er godkjent av Norsk Samfunns.vitenskapelig Datatjeneste (NSD) Data er analysert i SPSS v. 21. Variabler beskrives deskriptivt, statistiske analyser inkluderte logistisk regresjon. Signifikans.nivå ble satt til p< 0,05. Resultater Det var totalt 178 respondenter, hvorav 28 (16 prosent) hadde sluttet. En respondent hadde ikke fylt ut demografiske data. Blant kvinnelige allmennleger var det 15 prosent som sluttet, mens det blant mannlige var 16 prosent. Det var ingen signifikant for.skjell relatert til nasjonalitet når det gjaldt risiko for å slutte. De fleste som sluttet var i . aldersgruppen 40 år eller yngre, men alders- UTPOSTEN Z • 2016 Mfl ALLMENNLEGER I SOGN OG FJORDANE forskjellene var ikke signifikante (TABELL 1). Det var 168 av totalt 178 allmennleger som angav type tilknytningsform, hvorav 24 var ansatt på fast lønn, 12 (14 prosent) i 2004 og 12 (13 prosent) i 2010. De resteren.de 144 var selvstendig næringsdrivende. In.gen på fast lønn sluttet i noen av periodene. Hverken utsagnet «Min familiære til.knytning til fylket var avgjørende i valget av arbeidssted», eller utsagnet «Min part.ners familiære tilknytning til fylket var av.gjørende for valg av arbeidssted» viste signi.fikant forskjell mellom leger som hadde sluttet og leger som fortsatt var ansatt. Blant de som var uenig i at det var godt ar.beidsmarked for partner var det i univariat logistisk regresjonsanalyse signifikant flere som sluttet (OR 3,8 CI 1,04-13,86 p=o,04). Legens familiesituasjon viste ingen signifi.kant forskjell i forhold til det å slutte, heller ikke turnuserfaring fra fylket (TABELL 2). Forhold relatert til arbeidssituasjonen viste flere signifikante forskjeller (TABELL 3). Totalt i 2004 hadde 48 av 85 (57 prosent) mer enn en vakt i uken (0 6-delt), mens det i 2010 var 33 av 93 (35 prosent) som hadde så hyppig vakt. Blant allmennlegene som had.de mer enn en vakt i uken var det signifikant flere som hadde sluttet (24 prosent) enn blant de som hadde færre vakter (8 prosent). I univariat logistisk regresjonsanalyse var OR 3,07 (CI 1,29-7,38 p= 0,01). Leger som var uenige i at det var gode faglige muligheter hadde signifikant økt risiko for å slutte (OR 3,35 CI 1,18-9,46 p=o,02). I multippel logis.tisk regresjon, justert for de andre variablene i tabellene, var resultatene angående arbeids.forhold for partner, vakthyppighet og fagli.ge muligheter ikke lengre signifikante. Blant allmennlegene som var uenig i at arbeidsmiljøet var godt, var det i den multi.ple logistiske regresjon signifikant flere som hadde sluttet (justert OR 5,5 CI 1,65.18,69 p=o,006). Også blant allmennlegene som var delvis enig var det signifikant for.skjell (justert OR 3,43 CI 1,17-9,97 p = 0,02). Når vi undersøkte gruppen som hadde sluttet (n=28) fant vi en tendens til at all.mennlegene som oppgav at familiær tilhø.righet hadde vært viktig, var mer positive i vurdering av arbeidsmarked for partner. 14 av 28 sluttet innen tre år, i 2004 var det åtte leger med mer enn seks års ansettelsestid som sluttet. På grunn av det begrensede an.tallet leger som hadde sluttet valgte vi ikke å gjøre statistiske analyser, men kun vise frekvensfordelingen. Diskusjon I denne studien identifiserte vi flere faktorer som innebar en signifikant øket risiko for at TABELL 1. Antall og andel fastleger som sluttet og odds ratio for å slutte, relatert til kjønn, nasjonalitet og alder, Sogn og Fjordane, 2004 og 2oro. SLUTTET 0005 JUSTERT 0005 95% Kl 95% Kl NI%) RATIO RATIO N•l59 KJØNN Kvinner ln= 53I Menn ln= l24I 8115) 20116) 1 1,08 10,44-2,64) 1,43 10,56-3,68) Norsk ln= l25I 19115) 1 1 NASJONALITET* Skandinavisk ln= 23I Europeisk ln= 23) 3113) 5 122) 0,85 1,56 10,23-3,12) ID,52-4,72) 0,73 1,41 I0,17-2,76) ID,45-4,38) Annet ln= 5I 1120) 1,41 ID,15-13,29) 1,21 ID,42-11,92) s40 år In = 70) 15 121) 1 1 ALDERSGRUPPER 41-55 år In= 57) 9113) 0,57 ID,23-1,41) 0,52 ID,20-1,33) 255 år In = 40) 4110) 0,41 ID,13-1,33) 0,38 ID,11-1,26) * Skandinavisk inkluderer ikke norske, europeisk inkluderer ikke skandinavisk eller norsk. Odds ratio beregnet ved hjelp av logistisk regresjon. Justert odds ratio beregnet med multippel logistisk regresjon, hvor en justerte for de andre variablene i tabellen. Første kategori i hver variabel ble brukt som referansekategori TABELL 2. Antall og andel fastleger som sluttet og odds ratio for å slutte, relatert til arbeidsmarked for partner,familiesituasjon, turnuseifaring og egen familiær tilhørighet, Sogn og Fjordane, 2004 og 2oro. SLUTTET JUSTERT ODDS 0005-RATID 95% Kl 95% Kl NI%) RATIO N•l59 VARIERT OG GODT ARBEIDS-MARKEDFOR PARTNER Enig ln= 45) Delvis enig ln= 49) Uenig In= 751 317) 9 118) 16121) 1 3,15 3,8 ID,80-12,48) 11,04-13,86) 3,37 3,62 ID,81-13,15) 10,97-13,60) Bor med partner og barn ln = l05I 17 116) 1 1 FAMILIESITUASJON Bor med partner ln= 48I 618) 0,74 10,27-2,01) 0,7 10,24-2,02) Bor alene ln = 24I 5 122) 1,36 ID,45-4,25) 2,45 10,68-8,82) VÆRT I FYLKET I TURNUS Ja ln= l04) Nei In= 731 15 114) 13118) 1 1,29 I 0,57-2,901 1 1,04 10,44-2,48) EGEN FAMILIÆR TILHØRIGHET VIKTIG Helt eller delvis enig In = 57) Uenig ln= l09I 9113) 19117) 1 1,36 10,58-3,21) 1 1,12 10,48-3,06) Odds ratio beregnet ved hjelp av logistisk regresjon. Justert odds ratio beregnet med multippel logistisk regresjon, hvor en justerte for de andre variablene i tabellen. Første kategori i hver variabel ble brukt som referansekategori TABELL 3. Antall og andel fastleger som sluttet og odds ratio for å slutte, relatert til undersøkelsesår, vakthyppighet, vurdering av arbeidsmiljø og faglige muligheter, Sogn og Fjordane, 2004 og 2oro. SLUTTET JUSTERT 0005 ODDS-RATIO 95% Kl 95% Kl NI%) RATIO N•l59 UNDERSØKELSESÅR 2004 2010 18121) 10(11) 1 0,45 180,20-1,05) 0,78 10,28-2,16) VAKTHYPPIGHET* > 7 delt ln= 97I "'6 delt ln= 80) 918) 19 124) 1 3,07 11,29-7,38) 1 1,94 ID,75-5,05) ARBEIDSMILJØETER GODT Enig ln= l25I 1117) 1 1 Delvis enig In = 321 Uenig ln= l 7I 10 (31) 7141) 4,79 17,38 11,82-12,65) 12,35-23,34) 3,43 5,5 ll,17-9,97) 11,65-18,69) EGEN FAMILIÆR TILHØRIGHET VIKTIG Enig ln= 73I 7 (10) 1 1 Delvis enig In = 52) Uenig ln= 42I 10116) 11 (26) 1,81 3,35 ID,65-5,09) (1,18-9,46) 1,26 1,43 ID,4-3,94) 10,43-4,75) * .6 delt betyr mer enn en vakt pr uke, en lege i denne gruppen hadde ikke angitt om han var sluttet, derfor n=l 77 Odds ratio beregnet ved hjelp av logistisk regresjon. Justert odds ratio beregnet med multippel logistisk regresjon, hvor en justerte for de andre variablene i tabellen. Første kategori i hver variabel ble brukt som referansekategori ill UTPOSTEN 2 • 20161 ALLMENNLEGER I SOGN OG FJORDANE Førde er den mest folkerike kommunen i fylket. allmennleger i Sogn og Fjordane sluttet. Le.gene som sluttet hadde hyppigere vakt, og en mer negativ vurdering av arbeidsmiljø, faglige utviklingsmuligheter samt arbeids.muligheter for partner. Lokal tilhørighet, familieforhold, kjønn eller turnuserfaring fra fylket så ikke ut til å være avgjørende for hvorvidt allmennlegene forble i stillingene. Både i 2004 og i 2010 oppnådde vi en re.sponsrate på over 70 prosent. Dette er aksep.tabelt for en postal spørreskjemaundersøkel.se. Vi har undersøkt hele allmennlege.gruppen, ikke bare et utvalg. Det totale antall respondenter var noe begrenset, likevel fant vi signifikante forskjeller mellom gruppene. Sogn og Fjordane har hatt relativt mange leger som ikke er norske statsborgere. I Legeforeningens medlemsstatistikk (13) var det pr. r. mars 2004 registrert 9 r all.mennleger i fylket, hvorav 30 prosent var utenlandske. Nasjonalt var det da 15 pro.sent utenlandske allmennleger. r. mars 2010 var det registrert rr4 med.lemmer som var allmennleger, hvorav 27 prosent var utenlandske. Nasjonalt var det også da 15 prosent utenlandske all.mennleger. Blant respondentene var det 5 r av 177 (29 prosent) som ikke var norske. I vår studie var nasjonalitet ikke signifi.kant assosiert med økt risiko for å slutte. Ut fra våre funn synes de utenlandske le.gene å være like stabile som de norske. Det har vært vist at yngre leger vektlegger balanse mellom arbeid og fritid annerledes enn eldre kolleger (9), og er mer opptatte av arbeidsmuligheter for partner. I en undersø.kelse fra USA fant Elsbury at kvinnelige le.ger vektla oppvekstsvilkår for barn og ar.beidsvilkårforpartner høyere enn mannlige leger (15). Vi fant ikke noen tilsvarende kjønnsforskjell i vår studie, men det var sig.nifikant forskjell i synet på arbeidsmulighe.ter for partner blant allmennlegene som hadde sluttet i forhold til de som ble. Stor arbeidsmengde og hyppig vakt er en belast.ning, særlig for allmennleger med omsorg for barn. På den annen side gir barn mange møtepunkter med lokalsamfunnet, for ek.sempel i barnehage, skole og fritidsaktivite.ter. Det er mulig at det er bakgrunnen for at vi ikke fant signifikante forskjeller relatert til familieforhold. Rural bakgrunn og erfa.ring har i flere studier blitt trukket frem som viktige faktorer for å fremme rekrutte.ring (1-7). WHO vektlegger også dette (7). Derfor er det overraskende at turnuserfa.ring fra fylket ikke gav mindre risiko for å slutte. Mange allmennleger sluttet innen tre år etter at de hadde begynt. Det indikerer at det er viktig å se stabilisering og rekrut.tering i sammenheng. Det kan tenkes at det var misforhold mellom forventninger og lovnader, og den virkeligheten legene fak.tisk møtte. De fleste studiene og prosjektene fokuserer mest på rekruttering, mens det er få studier som har undersøkt hvorfor all.mennleger i rurale strøk slutter. I studien fra Sogn og Fjordane fant vi at allmennleger som hadde sluttet hadde hyppigere vakt, syntes at de hadde dårlige.re faglige utviklingsmuligheter og angav at arbeidsmiljøet var dårligere enn de som ikke hadde sluttet. Dette er i overenstem.melse med studier fra Canada og Australia (1) samt vurderingene fra WHO (7). I Sogn og Fjordane har det blitt opprettet noen fel.les legevaktdistrikter de siste årene. I en rapport fra 2009 skriver Fylkeslegen at re.kruttering og stabilisering synes å ha blitt bedret i de kommunene som har inngått et slikt samarbeid (rr). Dette styrker funnet av vaktbelastning som en viktig faktor. I en artikkel her i Utposten (16) ble det presentert delresultater fra et EU prosjekt (6) hvor man hadde undersøkt en gruppe på 34 allmennleger som hadde sluttet i en rural stilling. Selv om tallene var små fant man en tendens til at de som sluttet kunne deles inn i to grupper. En gruppe var mis.fornøyd med ulike faktorer i den stillingen de hadde, mens den andre gruppen stort sett var fornøyd, men søkte nye utfordrin.ger. I gruppen som var misfornøyd var det særlig karrieremuligheter, dårlige arbeids.forhold, begrenset faglig støtte og dårlige sosiale muligheter som ble vektlagt. I vår studie synes det som om leger som hadde sluttet og som angav at lokal tilhørighet ikke hadde hatt betydning i valg av ar.beidsted, svarte mer negativt i forhold til arbeidsmarked for partner og arbeidsmiljø. Det var også en tendens til at leger som an.gav at tilhørighet ikke hadde vært viktig sluttet etter kortere tid. Det kan tenkes at dette er utrykk for de samme mekanis.mene som ble beskrevet i EU-prosjektet. Leger med tilhørighet vet gjerne mer hva man går til og skifter kanskje i større grad jobb for å finne nye utfordringer. Vår avgrensning om minst seks måneders tjeneste kan ha medført at noen av allmenn.legene som sluttet tidligere enn seks måne.der ikke ble inkludert. Det kan også være en feilkilde at leger som hadde sluttet, og kan.skje hadde negative opplevelser fra fylket, i mindre grad svarte på skjemaet. Det kan tenkes at språkproblemer både har medvir.ket til at noen har sluttet og at de ikke har svart på spørreskjemaet. Når det gjelder spørsmålene om egen og partners tilknyt.ning til fylket ser vi at de kunne vært formu.lert annerledes. Respondentene kan godt ha en bakgrunn fra fylket, men mene at dette ikke har hatt stor innvirkning på valg av ar.beidssted. Et nøytralt spørsmål om egen el.ler partners eventuelle bakgrunn fra fylket ville gitt mer objektiv informasjon. Siden undersøkelsen ble gjennomført anonymt vet vi ikke hvor store kommuner respon.dentene arbeidet i, og dermed ikke om det er en representativ fordeling i forhold til vakt.hyppighet. Vi vet heller ikke hvor mange av legene som hadde deltatt i undersøkelsen begge ganger, både i 2004 og 2010. Til tross for disse begrensningene, mener vi at denne studien bidrar til ny kunnskap som er viktig i arbeidet for å rekruttere og beholde all.mennleger i distriktene. Konklusjoner Høy vakthyppighet synes å øke risikoen for at allmennleger i Sogn og Fjordane vel.ger å slutte. Blant legene som mente at ar.beidsmiljøet var dårlig, var det signifikant . flere som sluttet. Leger som var uenige i at UTPOSTEN Z • 2016 Mfl REFLEKSJONSNOTAT de hadde gode faglige muligheter, og at det var et godt og variert arbeidsmarked for 'Stillheten partner sluttet også i større grad. Turnuser.faring fra fylket så ikke ut til å være avgjø.rende for hvorvidt allmennlegene forble i som samtale' stillingene. REFERANSER 1. Viscomi M, Larkins S, Gupta TS. Recruitment and retention of general practitioners in rural Canada and Australia: a review of the literature. Can j Rural Med Off j Soc Rural Physicians Can j Can Medecine Rurale j Off Societe Medecine Rurale Can. 2013; 18 (1): 13-23. 2. Bunker j, Shadbolt N. Choosing general practice as a career -the influences of education and trai.ning. Aust Fam Physician. 2009 May; 38 (5): 341--4. 3. Henry JA, Edwards Bj, Crotty B. Why do medical grad ua tes choose rural careers? Rural Remote Health. 2009 Mar; 9 (1): 1083. 4. Deutsch T, Hiinigschmid P, Frese T, Sandholzer H. Early community-based family practice elec.tive positively influences medical students' ca.reer considerations -a pre-post-comparison. BMC Fam Pract. 2013; 14: 24. 5. Stenger j, Cashman SB, Savageau JA. The prima.ry care physician workforce in Massachusetts: implications for the workforce in rural, small town America. J Rural Health Off J Am Rural Health Assoc Nat! Rural Health Care Assoc. 2008; 24 (4): 375-83. 6. Recruit & Retain [Internet]. [cited 2015 jan 19]. Available from: http://www.recruitandretain.eu/ 7. Increasing Access to Health Workers in Remote and Rural Areas Through Improved Retention: Global Policy Recommendations [Internet]. Ge.neva: World Health Organization; 2010. Availa.ble from: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/ NBK138618/ 8. Macisaac P, Snowdon T, Thompson R, Crossland L, Veitch C. General practitioners leaving rural practice in Western Victoria. Aust J Rural Health. 2000 Apr; 8 (2): 68-72. 9. Mathews M, Seguin M, Chowdhury N, Card RT. Generational differences in factors influencing physicians to choose a work location. Rural Re.mote Health. 2012; 12: 1864. 10. Wesnes SL, Aasland 0, Baerheim A. Career choice and place of graduation among physici.ans in Norway. Scand J Prim Health Care. 2012 Mar; 30 (1): 35-40. 11. Hunskaar S . ... er hjelpa naermast! Forslag til Na.sjonal handlingsplan for legevakt. 2009 [cited 2015 jan 19]; Available from: https://bora.uib.no/ handle/1956/6251 12. Eg ønskjer meg 1000 nye fastlegar til jul -Tids.skrift for Den norske legeforening [Internet]. [ci.ted 2015 jan 19]. Available from: http://tidsskrif.tet.no/article/1313 3 77 13. https://www.helsetilsynet.no/upload/Publika.sjoner/helsesosialmelding/sogn _ og_fjordane _ helse _sosialmelding2009.pdf 14. Legestatistikk Legeforeningen.no [Internet]. [cited 2015 jan 19]. Available from: http://legefo.reningen.no/Emner/Andre-emner/Legestatistikk/ 15. Ellsbury KE, Baldwin L-M, Johnson KE, Runyan Sj, Hart LG. Gender-related factors in the recruit.ment of physicians to the rural North west. j Am Board Fam Pract Am Board Fam Pract. 2002 Oct; 15 (5): 391-400. 16. http:/ /www.utposten-stiftelsen.no/Portals/l 4/ 2014Utposten/UP3_ 14/28 _31 _rekruttereprosent 20ogprosent20beholde _ Utposten _3 _3014.pdf. .RUNE.LARSEN@)HELSE-FOROE.NO . GUNNAR.BONDEVIK@)UIB.NO ''' UTPOSTEN 2 • 20161 «Det er på tide at du får en utfordring», sier praksisveilederen min. Han har inn.kalt en av pasientene sine hit til kontoret for en samtale. Han ønsker å kartlegge hjemmesituasjonen og helsen hans. Ut.fordring tenker jeg, hva er det som venter meg nå? Innkalt? Har han lyst til å kom.me, og kommer han til å dukke opp? Siste timen før lunsj er satt av til Kjell. Jeg leser litt i journalen fra tidligere kon.sultasjoner, brev og epikriser. Kjell er al.koholiker, røyker, har diabetes, leggsår, dårlig ernæringstilstand og angst. Han har en rekke ganger skrevet seg selv ut fra sykehuset og hjemmesykepleien er be.kymret for hjemmesituasjonen. Hva skal vi snakke om? Hvordan skal jeg gå frem? Jeg er student, jeg kjenner ham overhodet ikke. Kommer han til å avsløre meg? Hva om han nekter å snakke med meg? Tankene begynner å spinne. Jeg ser for meg tidligere møter fra da jeg jobbet i hjemmesykepleien. En liten omsorgs.bolig. Man kommer inn døra, lufta kan skjæres med kniv. Lukten gjør at du pus.ter med munnen. Det ligger søppel, gam.le aviser og matvarer spredt rundt. Kat.ten piler mellom beina på meg og ut døra. Innerst i stua, i godstolen sitter han. Tomme brusflasker og tørre pølse.brød ligger rundt ham. På det lille bordet når han alt han trenger. Røyk og lighter. Askebegeret er fylt til randen. Konstant manko på fulle ølbokser. Han dukker opp. Ikke langt fra ut.gangsdøra på venterommet sitter han sammen med en dame. Det er helt fullt, jeg veit at det er ham. Han ser ned. Hun ser opp. Jeg ser på dem. «Kjell Indrevoll, du kan bli med meg?» Hva tenker han nå? En ung dame som roper ham opp? Hvor blei det av fastlegen som hadde innkalt ham? Han tar fatt på rullatoren sin og kommer tuslende i slitte joggebukser og sandaler. Vi håndhilser, jeg smiler og ret.ter meg opp. Damen er søsteren, hun vil være med inn. Det er greit for Kjell. «De 5 F'ene» raser igjennom hodet mitt. Hvilke forventninger har Kjell til konsultasjo.nen? Hvilke forutsetninger har vi begge for å få en fruktbar samtale? Det blir stille. Spørsmålet «Hva kan jeg hjelpe deg med i dag?» passer liksom ikke helt. Han har ikke bestilt timen. Jeg prø.ver meg på «Jeg har forstått det slik at dr. Hauge ønsker å høre hvordan det går med deg. Hvordan står det til ? Og hva synes du om å komme hit i dag?» Det blir stille. Det lille kontoret blir mindre. Han ser ned og jeg ser på ham. Søsteren sitter bak meg og ser på Kjell. «Du hadde jo ikke akkurat så lyst til å komme i dag Kjell, men vi har inngått en avtale ser du», hun henvender seg til meg. Praten går. Hun forteller om at hun handler daglig og doserer alkoho.len utover uka. Kjell ser opp av og til. Han er sped og liten. Ansiktet er markert og grovt. Det ser ut som hans 58 år lange liv har gitt ham en real omgang med juling. Jeg er ganske sikker på at han er venstre.hendt. Pekefingeren og langfingeren er ikke bare gule, men brune. Tiden går. Jeg utfordrer meg selv til åla det være stille. Det er mest stille. Vi prater av og til. Om at han ikke har vært ute av døra på flere måneder, angsten han fikk av sitte på venterommet, beina som nes.ten ikke klarer å bære ham fra leiligheten og ut i postkassa. Kjell deler sin historie i korte setninger. Vi kommuniserer mest med blikk. Opp og ned. Et lurt smil duk.ker opp, jeg tar det i mot og gir et i retur. Han har det bedre nå, han er glad for at søsteren hjelper. «Selv om det er med jernhånd», sier han. Av og til blir det mørkt, søsteren tar ordet. Jeg vil gjerne fortsette den stille samtalen med Kjell. Jeg undersøker ham. Blodtrykket er fint. Han legger de tynne beina sine opp på krakken. Jeg finner ikke puls, verken ved å føle eller ved bruk av doppler. Vi ser på såret, det ser overaskende fint ut. Vi prater litt om hva som kunne gjort hver.dagen bedre. Kjell skulle ønske han orket å gå til sentrum. Han vil mate duene og se folk. Entusiasmen er ikke akkurat til åta og føle på når jeg foreslår at han bør henvises til sykehuset for vurdering av blodsirku.lasjonen. Det blir igjen stille. Han legger armene i fanget, trekker pusten og ser ned nok en gang. Han ser opp med tårer i øy.nene. Han ser ut av vinduet. Han tar beina ned fra krakken og legger de opp igjen. Flere ganger. Han begynner å fikle med låsene til rullatoren. Han vil ikke på syke.huset. Han reiser seg, tar meg godt i hån.da, smiler og sier «Tusen takk for samta.len, det var det jeg trengte». Takk det samme tenkte jeg. JULIE STEINSDATTER STENEHJEM Medisinstudent ved Universitetet i Bergen Utplassert ved Haugesund legesenter i fire uker høsten 2015