Nyttig å vite og enkelt å lære om lesbiske, bifile og homofile pasienter

Nyttig å vite og enkelt å lære om lesbiske, bifile og homofile pasienter . MARI BJØRKMANN • Fastlege, spes ,allmenn med, PhO, Rosenhoff Legegruppe Referansegruppen for lesbisk, homofil, bifil og tr e (LHBTI har laget et opplegg for et forberedt møte i veiledningsgrupper i spesialistutda i allmennmedisin, med tittelen «Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile . legget kan gjerne også benyttes i små.grupper, og er utformet som en selvinstruerende lysbildeserie. Det ever ingen forhåndskunnskaper, men fungerer best med en viss grad av forberedelse. Det er fritt tilgjen Kjenner du den seksuelle orienteringen til dine pasienter? Vet du hvem som er bifile for eksempel? I Norge i 2013 oppga 60-63 prosent av lesbiske kvinner og homofile menn og 15-19 prosent av bifile kvinner og menn at fastlegen hadde kjennskap til deres seksuell orientering (1). Seksuell orientering består av tre aspekter: seksuell tiltrekning, seksuell atferd og identi.tet. Identitet omfatter både sosial og per.sonlig identitet, der sosial identitet refere.rer til gruppetilhørighet, mens personlig identitet refererer til en oppfatning av sitt eget selv (2). Lesbiske kvinner og homofile menn føler tiltrekning kun til personer av samme kjønn, mens bifile kan føle tiltrek.ning til både menn og kvinner. Trans er et samleuttrykk som vi i refe.ransegruppen benytter når vi omtaler per.soner som opplever manglende samsvar mellom kjønnsidentitet eller kjønnsut.trykk og det juridiske kjønnet som perso.nen fikk tildelt ved fødsel. Dette er ingen ensartet gruppe, og uttrykket omfatter per.soner som selv beskriver seg som transper.son eller transkjønnet, personer med diag.nosen transseksualisme og personer som har forskjellige kjønnsuttrykk og eventu.elt veksler mellom disse (3). Vi har i lysbildeserien ikke inkludert 'Se boks side 39 for nettadresse møtet med transpasienter. Selvom endel er likt i møtet med pasienter som tilhører disse minoritetene, er det også mye som er ulikt, blant annet hva gjelder medisinske og juridiske forhold. Har fastlegen nytte av å kjenne til pasientens seksuelle orientering? En helhetlig kjennskap til mennesket i pa.sientstolen samt tillit mellom pasient og lege er viktige verktøy både for å stille rik.tig diagnose og for en vellykket behand.ling. Som Petter Gjersvik skriver i Tidsskrift for Den norske legeforening: Anamnesens funksjon er i utgangspunktet først og fremst å få frem opplysninger om symptomer og andre forhold som kan dan.ne deler av grunnlaget for diagnosen. Men like viktig er det at legen under anamnese.opptaket opptrer på en måte som gjør at pa.sienten får tillit til ham eller henne. Legen må også observere pasientens atferd og reak.sjoner på ulike spørsmål for å danne seg et inntrykk av pasientens generelle helse, per.sonlighet og forutsetninger for å følge opp behandlingen (4). Det å ikke kjenne til pasientens seksuelle orientering, eventuelt anta feilaktig om dette, vil ofte være forbundet med at fastle.gen ikke kjenner til hvordan pasienten le.ver, pasientens hjemmesituasjon, nettverk, erfaringer og eventuelle belastninger i li.vet Videre kan kommunikasjonen bli mer lukket, ved at pasienten passer på både innhold i samtalen og sine egne formule.ringer for å unngå å røpe seg. «Jeg føler at jeg ved å tie om min legning også ender opp med å ikke dele noen følelser med an.dre», sier en lesbisk kvinne i tjueårene, som sjelden er åpen om sin orientering, bosatt i en liten by i Norge (1). Minoritetsstress -tilleggsbelastningen som individer fra stigmatiserte sosiale katego.rier utsettes for på grunn av sin minoritets.posisjon -gir utslag i dårligere helse for noen, og dette er nyttig å vite for fastlegen. Data fra 2007 antyder et svært varierende kunnskapsnivå blant norske leger (5). De rapportene vi baserer lysbildeserien på inkluderer en grundig oppsummering av foreliggende forskning på dette feltet, som imidlertid ikke er ferdig utforsket ( 6). Har pasienten nytte av at fastlegen kjenner den seksuelle orienteringen? Dette vil pasienten vurdere fortløpende ut fra problemstilling, livssituasjon (har part-. ner eller er enslig) og om det er behov for at legen er en samtalepartner eller ikke. Mange pasienter rapporterer at de ikke kan være seg selv, den de er, om de vurderer det slik at seksuell orientering ikke bør bli UTPOSTEN Z • 2016 Mfl Et fargerikt fellesskap hvor det er lov å være seg selv. kjent for legen, og det oppleves ofte nega.tivt (7). Videre må pasienten passe på ord.valg og innhold i samtalen dersom legnin.gen skal holdes skjult, noe som bidrar til en generell lukkethet overfor legen. Som skis.sert ovenfor er det også helseforhold som kan være viktig for pasienten at fastlegen kjenner til. Møtet med pasienter som er lesbiske, bifile og homofile Referansegruppen for lesbisk, homofil, bi.fil og trans helse har laget et opplegg til et temamøte for veiledningsgrupper i spesia.listutdanningen i allmennmedisin. Det lig.ger under temaet «klinikkmøter» i Veiled.ningshåndbok for allmennmedisin, i tillegg til på referansegruppens hjemmeside, under navnet «Møte med pasienter som er lesbis.ke, bifile eller homofile». Vi prioriterte ho.vedtema ut fra internasjonal forskning samt relevante funn fra to ferske norske forskningsrapporter om levekår og seksu.ell orientering: Seksuell orientering og leve.kår fra 2013 og Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge fra 2014 (1, 8). Vi har god kjennskap til rapportene fordi to av refe.ransegruppas medlemmer var med i fors.kningsteamet. Opplegget er utformet som en selvin.struerende lysbildeserie i pdf-format, og forutsetter ingen forkunnskaper om em.net hos verken veileder eller spesialistkan.didat. Lysbildeserien kan fungere godt i andre sammenhenger, som for eksempel i en smågruppe i etterutdanningen for spe.sialister i allmennmedisin. Man kan bruke den tiden man vil, men opplegget er laget for ca. 3 x 45 minutter. Sentral kunnskap om de utvalgte hoved.temaene fordeles blant veiledningsgrup.pas medlemmer til forberedelse før tema.møtet. Faktakunnskap hentes via lenke til utvalgte sider i disse rapportene. Så følger noen konkrete kasuistikker som veiled.ninggsruppa diskuterer i plenum, dels med utgangspunkt i egen praksis og dels med støtte fra de av gruppas medlemmer som har satt seg spesielt inn i det aktuelle temaet. Tidsrammen for temamøtet ble av.gjørende for hvor mange tema vi kunne inkludere og hvor omfattende diskusjoner vi skulle invitere til. Med lysbildeserien som støtte veksler opplegget mellom læ.ring av faktakunnskap, diskusjoner som skal mobilisere refleksjon og ettertanke samt formidling av holdninger som er av.gjørende for at lesbiske, homofile og bifile pasienter kan få gode helsetjenester. Ny, norsk forskningsbasert kunnskap om helse hos lesbiske, homofile og bifile En av forskerne bak de to rapportene, Kirsti Malterud, var tidligere medlem i re.feransegruppen for lesbisk, homofil, bifil og trans helse. Hun var sentral i utarbeidel.sen av lysbildeserien, og jeg har stilt henne noen spørsmål: MB: Hvilken kunnskap kom fram fra leve.kårsundersøkelsen som du synes er viktig å få videreformidlet til allmennleger? KM: Vi fant at helsetilstanden blant de fleste lesbiske, homofile og bifile var like god som blant heterofile. Samtidig viser et mindretall av LHB-personer tegn til margi.nalisering i form av mer psykisk uhelse, noe lavere livstilfredshet, flere negative er.faringer på arbeidsplass og studiested, og mindre åpenhet om seksuell orientering. Særlig sårbare er yngre bifile kvinner. Holdninger til LHB-personer i den norske befolkningen er stadig mer velvillige enn tidligere, men uttalt homo-og bi-negativi.tet forekommer også. Samtidig er hetero.normativiteten fortsatt utbredt. Dette er holdninger som innebærer at heteroseksu.alitet tas for gitt og oppfattes som best. Der.med må LHB-personer hele tiden håndtere spørsmål om usynlighet og åpenhet med en viss grad av usikkerhet på hva slags re.spons de møter. Det norske samfunnet blir gradvis åpnere, men det er ennå et stykke igjen. Fastlegen skal verken overvurdere eller undervurdere betydningen av mino.ritetsstress blant lesbiske, homofile og bi.file. Dette kan ha ulik betydning fra person til person. MB: Var det noen funn som overrasket deg? KM: At norske allmennleger sier at lesbiske ikke trenger celleprøve, uten engang å spørre om seksualpraksis, er tegn på man.glende kunnskap. Det kom ikke som noen overraskelse på meg at lesbiske kvinner i Norge røyker og drikker som kvinner flest, har lite kjønnssykdommer og ingen spesi.ell hyppighet av fedme. I forskningsmessig sammenheng er dette imidlertid ny kunn.skap. At de fleste bifile ikke røper sin sek.suelle orientering til fastlegen, betyr at det er mange vi ikke vet om. Siden dette er en li:• UTPOSTEN 2 • 2016 spesielt utsatt gruppe angående helse og sykdomsrisiko blir det spesielt viktig å bi.dra til å skape dialoger som kan fremme trygghet og åpenhet om seksualitet og le.vekår. MB: Var det noen funn som kan være nytti.ge for andre legegrupper å kjenne til? KM: Den økte selvmordsrisikoen blant både bifile og lesbiske kvinner er kanskje ikke godt nok kjent blant psykiaterne. Gyneko.logene bør vite at HPV-virus kan påvises også blant kvinner med begrenset eller in.gen heteroseksuell erfaring. På tvers av spesialitetene er det også viktig å under.streke at det ikke finnes forskningsbasert dokumentasjon for økt forekomst av bryst.kreft blant lesbiske kvinner. Presentasjon av temamøtet Temamøtet ble i juni i fjor presentert på det årlige møtet for veiledere av et annet medlem i referansegruppen for lesbisk, ho.mofil, bifil og trans helse, Gunnar Frode Olsen. Han forteller at responsen var god blant de rundt 30 veilederne som var på møtet, og flere kunne tenke seg å ta oppleg.get i bruk. Opplegget trenger ikke å brukes slavisk, man kan gjerne stoppe opp og bru.ke tid på det gruppa synes er viktig, sier Olsen, som selv er veileder. Veilederkoordi.natorene har vært positive hele veien, og opplegget kom raskt inn i Veilednings.håndboka. REFERANSER 1. Anderssen N, Malterud K. Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse, 2013. 2. Institute of Medicine. The health of lesbian, gay, bisexual, and transgender people: Building a fo.undation for betler understanding. Washington DC: The National Academies Press; 2011. 347 p. 3. Helsedirektoratet. Rett til rett kjønn -helse til alle kjønn. Utredning av vilkår for endring av juridisk kjønn og organisering av helsetjenester for perso.ner som opplever kjønnsinkongruens og kjønns.dysfori. Oslo: Helsedirektoratet, 2015. 4. Gjersvik P. Lytte, lete, tenke. Tidsskr Nor Legefo.ren. 2015; 135: 1217. 5. Bjorkman M, Malterud K. Lesbian women's expe.riences with health care: a qualitative study.Scandinavian Journal of Primary Health Care. 2009; 27 (4): 238-43. PubMed PMID: 19958064. Epub 2009/12/05. eng. 6. Lancet T. Health of lesbian, gay, bisexual, and transgender populations. The Lancet. 2011; 377 (9773): 1217. 7. Bjorkman M, Malterud K. Being lesbian-does the doctor need to know? Scandinavian Journal of Primary Health Care. 2007 Mar; 25 (1): 58-62. PubMed PMID: 17354161. Epub 2007/03/14. eng. 8. Malterud K, Anderssen N. Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge. Bergen: Uni Research Helse, 2014. LH BT-PASIENTER Veiledningsgrupper i spesialstutdanningen i allmennmedisin I faget allmennmedisin er det obligatorisk å gjennomføre veiledningsgruppe for å bli spesialist. Veiledningsgruppene bruker Veiledningshåndbok for allmennmedisin, som ligger her http://legeforeningen.no/Emner /Spesialiteter/ Allmennmedisin/Veiled ningshandboker /Handbok-for-veiledningsgrupper-i-allmennmedisin/ I forordet står det: Da den norske modellen for spesialistutdanningen i allmennmedisin ble utformet på 1980-tallet ble det lagt vekt på at den skulle være gruppebasert og desentralisert, med to års obligatorisk deltakelse i en veiledningsgruppe ledet av en erfaren kollega. (. .. ) Gjennom diskusjon og refleksjon om problemstillinger og kasuistikker får deltakerne belyst sin egen legerolle og sin holdning til mange viktige spørsmål. (. .. )De forberedte møtene i veiledningsgruppa dekker et bredt spektrum av problemstillinger, ikke bare innen klinisk allmennmedisin, men også en rekke temaer knyttet til lege-pasient forholdet, konsultasjonene, prioritering av oppgaver, organisering og kvalitet av legearbeidet, etikk, jus mm. Denne ht'J.ndboka inneholder forslag ti/forberedelser og • • . • • Det faglige innholdet bygger hovedsakelig på to ferske norske forskningsrapporter: "Seksuell orientering og levekår" fra 2013. Den ligger fritt tilgjengelig på .https:/ /bora.uib.no/handle/1956/7550. "Helse blantlesbisl