Det handler om at vi ikke har råd til å la være.

-Det handler om at vi . DAG-HELGE RØNNEVIK•UtpostensredaksJon ikke har Tromsø kommune har investert 24 millioner i «Tromsømarka.prosjektet» siden 2011. En fersk rapport anslår at kommunen sparer 10-40 millioner i året bare på helseutgifter. Prosjektet er et spennende eksempel på sektorovergripende arbeid som legger til rette for et mer aktivitetsvennlig samfunn. Utposten har sett litt nærmere på prosjektet fra et samfunnsmedisinsk perspektiv. Prosjektet har pilotstatus sammen med seks andre liknende prosjekter i Miljødi.rektoratets nærmiljøsatsing. Det framstår som et godt eksempel på hva man kan få til gjennom sektorovergripende planlegging i en kommune der den politiske viljen til å tenke langsiktig også er til stede. -Dette handler ikke om hva tiltakene koster, men om at vi ikke har råd til å la være, uttaler prosjektleder Henrik Romsaas i et intervju med avisa Nordlys (1). Folkehelsearbeid krever kompetanse,kunnskap, tålmodighet og tverrfaglig sam.arbeid, der målet er en samfunnsutvikling som legger til rette for god folkehelse og utjevning av sosiale ulikheter i helse. Et sentralt spørsmål i mange prioriteringsbe.slutninger er hva kostnadseffektiviteten ved et nytt tiltak er sammenlignet med det man gjør i dag. Hvordan har man så kom.met fram til tallene det vises til innled.ningsvis? La oss se litt nærmere på hva de har fått til i Tromsø. «En friskere, sunnere og gladere befolkning» På Tromsø kommunes hjemmeside står det om prosjektet: «Målet er at Tromsøs befolkning skal bli enda friskere, sunnere og gladere. Dette skal bidra til å løfte Tromsø som en attraktiv by å bo i, studere i og komme på besøk til». I forkant av prosjektet ble følgende spørs.mål stilt: • Hvordan kan vi tilrettelegge i Tromsø.marka for enda flere allsidige aktivite.ter? 'FUN FACTS' TROMS0MARKAPROSJEKTET • Investeringer for 24 millioner siden 2011 • Løypenettverk knyttet til UNN (sykehus) • Forankret i alle etater -trafikk, natur, og universitetet. miljø, helse. Ordføreren strålende fornøyd • Utendørs treningsstasjoner, tilretteleg.og får mye glans fra prosjektet! ging med veier, skilting, stier, benker, • Sykehus + universitet+ fylkeskommune badeplasser, sandvolleyballbane m.m. med i styringsgruppen. • Trykt opp 30 ODD løypekart og delt ut til • Prosjektleder for Tromsømarkaprosjektet, skoler. Henrik Romsås, ble kåret til årets tromsø.• Lagt til rette for hundeeiere (satt opp væring i 2014. hundebokser). • Tromsømarkaprosjektet er ett av sju • Anslår 1000 biler mindre på veiene på nasjonale pilotprosjekter i Miljødirektora.gode dager. tets nærmiljøsatsing. • Guidede skiturer 3 x daglig om vinteren • -Dette er vår Central Park, sier Romsås! (for turister). • 600000 passeringer i året på de to målepunktene. VINTERLØYP DÅLVELÅHTTOKÅRTA ROMSSASUOLU LUFTA ER FOR ALLE· SKILØYPENE OGSÅ! HER ER NI R 1. Vis hensyn og vær vennlig mot andre. Vær spesielt hens 2. Det er høyrekjøring også i skiløypa. 3. Den som kjører nedover har forkjørsrett, den som komm kommer nedover. 4. Den som kommer bakfra har ikke forkjørsrett, men må g • 5. Skiløpere som er ute på treningstur har ingen særrettigh 6. I øvre og nedre konkurranseløype ved Tromsø skistadio 7. Det er ikke god løypeskikk å gå på beina i skisporet. Fot tråkkede vintergangvegen ( ) mellom Prestvannet o 8. Hundeeiere må vise ekstra hensyn og ha full kontroll ov fare for andre. Bruk pose og ta med 11osen ut av marka. 9. Et smil og et nikk gleder andre -og deg selv! • Hvilke grupperinger er minst fysisk ak.tive og hvordan kan vi involvere disse i uorganisert fysisk aktivitet i Tromsø.marka? • Hvordan sikrer vi på en best mulig måte at Tromsømarka forblir et grøntområde, også for framtidige generasjoner? • Er det mulig å ha større differensiering i Tromsømarka for å nå et større antall mennesker, og for å sikre kvalitetene? • Kan institusjonene som grenser inn mot marka bruke området mer bevisst? • Kan Tromsømarka tilrettelegges i større ill UTPOSTEN 3 • 2016 råd til å la være 1r. grad som kommunikasjonsåre for myke trafikanter på vei til jobb og skole? (Øke bruk, minske konflikter) • Er det mulig, gjennom et målrettet pro-sjekt, å styrke friluftsbyen Tromsø? Rapporten som har beregnet årlige bespa.relser på r 0-40 millioner kroner heter Øko.systemtjenester fra grønnstruktur i norske byer og tettsteder (2) og er utarbeidet av Vista analyse AS og Sweco på bestilling fra Mil.jødirektoratet. Slik har man regnet ut at Tromsø sparer 10-40 millioner i året: • 2,5 kilometer strekning der løypenett er rustet opp • To målepunkt for registrering av passe.rende (gående/syklister) • Registrert 400 ooo passeringer på denne strekningen i løpet av et år • 2,5 kmx4ooooopasseringer= r million km • Antagelse om at 50/50 sykler eller går • Gevinst per km noen går= 5 3,40 kr • Gevinst per km noen sykler= 26,40 kr • Regnet ut tre scenarier: roo prosent / 50 Lysløype Cuovgalåhtlu Lighted ski trail Skiløypeuten lys Cuovggakeahtes låhttu Unlighted ski lrail Konkurranseløype Gilvolåhttu Competi1ion trail Vintergangvei Dålveluodda Winter hiking lrails Tråkk Bålggis Footpath !.sz. Avstand (km.) Gaska (km.) Distance (km.) Skilek/akebakke Cierastat Sladding hill (!JJ Parkering Biillaorostat Parking li'! Hoppanlegg Njuikenluohkkå Ski jump (il Skøytebane Luistengeainnus Skating rink C!I l.t Skitrekk Sabetvinta T-barlirts 11 ca Skiskyting CuoiganbåhCin Biathlon Servering Guossoheapmi Dining prosent I 25 prosent av passeringene er inaktive som har blitt aktive (fordi ge.vinsten innkasseres kun når det er in.aktive som blir aktive) • Resultat: besparelser på mellom ro og 40 millioner kroner i året i helsegevinst Til grunn for tallene ligger disse nokså «tunge» dokumentene: O Statens vegvesens veileder i konsekvens. analyse (3)@Helsedirektoratets veileder IS-r985 Øko.. nomisk evaluering av helsetiltak ( 4) I UTPOSTEN 3 • 2016 Mfl TROMS0MARKAPROSJ EKTET Ill---. HELSE 2020 ,._ JI.. @Helsedirektoratets rapport IS-1967 Kunn.skapsgrunnlagfysisk rapport(5) På side 7 5 i rapporten er dette forklart slik: «I Statens vegvesens veileder i konsekvens.analyser (som inkluderer samfunnsøkono.misk analyse) har man estimert besparelser for samfunnet ved at flere går og sykler. Det er tatt utgangspunkt i reduserte helsekost.nader, både såkalte realøkonomiske kostna.der ved sykehusopphold og redusert pro.duksjon ved sykdom og velferdseffekter for dem som er syke (de syke har redusert vel.ferd utover det det koster i form av sykehus.innleggelser og redusert produksjon). Basert på tidligere studier er det beregnet at redu.serte helsekostnader for gående er totalt ca. 53,40 kr/km og for syklende 26,40 kr/km. I og med at vi ikke har kunnskap om fordelin.gen mellom gående og syklende blant dem som passerer, antar vi halvparten av hver, og besparelsen per km gående (omfatter også skigåere)/syklende blir da ca. 40,00 kr/km». Rammene for folkehelsearbeidet i Norge Kunnskap om befolkningens faktiske akti.vitetsnivå i Norge tilsier at 20 prosent er inaktive, 60 prosent er delvis aktive og bare 20 prosent er aktive og tilfredsstiller myn.dighetenes anbefalinger (5). Dette fører til sosiale ulikheter i helse, og det er bred enighet om at det trengs en politisk ret.ningsendring for å tilrettelegge for økt fy.sisk aktivitet og et mer aktivitetsvennlig samfunn. .ff!.·-. ----·------·. ---------. __ -·--.,_______._____.,. ---__ ..---. ---•-.-·-------. -·--. J::ØUNKWNS l'NIYIRSITHT on srn ,1rn,,,vrnmcnc,uu,,. HWCUT Tackling Health InequalitieS\ Locally: I Ottawa-charteret, som ble utarbeidet og godkjent på den første Internasjonale konferansen om helsefremming i Ottawa, Canada i 1986, understrekes det at helse.fremmende arbeid har klar sammenheng med politikk, med alle samfunnsnivåer, og med lokalmiljøet rundt oss. Dette henger godt sammen med «90/ro-regelen» som har blitt et velbrukt begrep i folkehelse.arbeidet, og som peker på at 90 prosent av helsa vår bestemmes av faktorer som ikke har med helsevesenet å gjøre ( 6). I 2012 vedtok alle de 53 medlemslande.ne i Europaregionen Helse 2020 som ram.meverk og strategi for en bedre og mer rett.ferdig fordelt helse og trivsel i regionen innen 2020. WHOs Toronto-charter for fysisk aktivitet (2010), «The Helsinki-statement on health in all policies»(2013) og den nordiske Trondheimserklæringen fra 2014 (7) er også sentrale i folkehelsearbeidet og verdt å kjenne til. De skandinaviske landene har nylig stått sammen om en felles rapport med tittel Tackling Health Inequality Locall: the Scandi.navian Experience (8). Rapporten oppsum.merer tolv konkrete anbefalinger. Anbefa.ling nummer fire handler om at det er økende behov for kostnadsanalyser knyttet til forebyggende og helsefremmende tiltak, og at dette kan bidra til at dette arbeidet blir mer prioritert i budsjettarbeidet. Rapporten peker også på behov for kompetanse og res- FIGUR 1. Gode turområder kan bidra til å redusere ulikheter i levevaner. KIL.E rH1, FDLKEHELSEPR .FILER Redusere ulikhet i: Like. Inntekt Redusere ulikhet i: verdig Oppvekst og utdanning Bolig Arbeid Lesevaner Fysiske og sosiale miljøfaktorer Redusere ulikhet i helse og onsekvenser av uhelse: Helsetjenester helse ''' UTPOSTEN 3 • 2016 surser i kommunene for å klare nye oppga.ver og ny kommunerolle. Tromsømarkaprosjektet framstår som et godt eksempel på en sektorovergripende satsing som er helt i tråd med disse helt sentrale teoriene innen folkehelsearbeid. Gratulerer Tromsø med flott arbeid! Diskusjon li Behov for samfunnsøkonomiske analyser av folkehelsetiltak Økonomiske evalueringer av helsetiltak er etterlengtet i kommunene og kan trolig bi.dra til politisk vilje til å satse på tiltak der effekten ikke kan måles før etter mange år. Klare tall på bordet -dette har vi ikke råd til å la være! Samtidig må slike rapporter være til å stole på, og svakheter må belyses. F.eks. trenger vi mer kunnskap om hvem slike tiltak treffer: Er det mange med en inaktiv livsstil som blir mer aktive, eller er det bir.kebeineren som øker fra fem til åtte tre.ningsøkter i uka? Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide verktøy for dette. Samfunnsmedisinere må forstå QALY og hvordan effekt av forebyggende og helse.fremmende arbeid kan måles i penger. SENTRALE BEGREPER I FOLKEHELSEARBEIDET Empowerment -å kunne påvirke sin livssituasjon Satlutogenese -læren om hva som gir god helse Holisme -heihetstenking «Sense of coherence» -opplevelse av sammenheng 90/10-regelen -god helse skapes ikke i helsesektoren ottawa-charteret (1986) Trondheimerklæringen 12015) QALY = kvalitetsjusterte leveår (1 QALY = 588 000,-) OTTAWA-CHARTERET De fem hovedstolpene i charteret er: 1. Å bygge opp en sunn helsepolitikk -det vil si «plassere 'helse' på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer». z. Å skape et støttende miljø -«helsefremmende arbeid skaper leve-og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige». 3. Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling -«helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse». 4. Å utvikle personlige ferdigheter -«helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker». 5. Å tilpasse helsetjenesten -«helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester». 2) Samfunnsmedisinerens handlingsrom i store planprosesserNorge har en tydelig nasjonal folkehelsepo.litikk, der ansvaret for gjennomføring er lagt på lokalt nivå. Kommunelegene bør være sentrale i utforming av kommunenes folke.helsearbeid, og bidra med medisinsk og sam.funnsmedisinsk kompetanse. Forfatterne av boka Helsefremmende lokalsamfunn (9) trek.ker dessuten fram samhandlingskompetan.se som en av fremtidens utfordringer i hele folkehelsearbeidet. Det finnes mange dykti.ge fagfolk som jobber med folkehelse og det som tradisjonelt har vært oppfattet som samfunnsmedisinens revir. «Samfunnsme.disin er helsefagenes bidrag i folkehelsear.beidet», sier redaktør Anders Smith i Helse.rådet. Men hvordan er samfunnsmedi.sinernes kunnskaps-og handlingsrom i sto.re kommunale planprosesser? 3) Befolkningsstrategi vs. høyrisikostrategiDet er stort fokus på individrettet sekun.dærforebygging (frisklivssentraler), men samtidig vet vi at befolkningsrettede (uni-verselle) tiltak har størst effekt. Er kommu.nene gode nok på å ha gjennomtenkte stra.tegier for sitt folkehelsearbeid? Riks.revisjonens undersøkelse av det offentlige folkehelsearbeidet i 2014 (10) tydet ikke på det: De fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsear.beid. Kun 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes hel.setilstand og faktorer som påvirker denne. Nær 60 prosent av kommunene har ikke drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen. Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfor.dringene, men bare r 5 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene. Riksrevisjonens konklusjon var at det er behov for å styrke oppfølgingen av det kommunale folkehelsearbeidet. Det er be.hov for en politisk retningsendring ute i kommunene for å få et mer aktivitetsvenn.lig samfunn. Dette er kanskje lettere å opp.nå når vi får klare tall på bordet? TROMSØMARKAPROSJEKTET ___ k'...., _____ _ ...___ -----. ..----......-.......--.....-.. .\il I.I ........... ... ..':'-=--.--=--... ___.....,.__,._____ ==-..---...... . ........... -. - REFERANSER 1. Saur, S., Så mange millioner er Tromsømarka verdt-hvert eneste år! Avisa Nordlys, 21. januar 2016. 2. Magnussen K., Reinvang R., Løset F., Økosystem.tjenester fra grønnstruktur i norske byer og tett.steder. Rapport fra Vista analyse, 2015. 3. Statens Vegvesen, Konsekvensanalyser -Hånd.bok V712. 20 l 4. 4. Helsedirektoratet, Økonomisk evaluering av helsetiltak-en veileder (IS-1985). 2012. 5. Helsedirektoratet, IS-1967 Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet. 2014. 6. Wildavsky, A., Doing betler and feeling worse: the political pathology of health policy. Dae.dalus, r977: p. 105-23. 7. Trondheimserklæringen -Rettferdig fordeling av helse og trivsel -et politisk valg!, Den nor.diske folkehelsekonferansen. 2014. 8. Helsedirektoratet, Tackling Health Inequality Locally: the Scandinavian Experience. 2015, University of Copenhagen. 9. Sletteland N., Donovan R.M., Helsefremmende lokalsamfunn. 2012: Gyldendal Norsk Forlag AS. 10. Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folke.helsearbeid, dokument 3:11 (2014-2015).