NAV Hedmark - Hva er i veien med Hedmarksmodellen?

Hva er i veien med Hedmarksmodellen? . KJARTAN OLAFSSON• Fastlege Legegruppa Sunnfjord Medisinske Senter, sentralstyremedlem i Legeforeningen og styremedlem i Allmennlegeforeningen r6. februar 2016 sendte hovedorganisasjo.nene i norsk arbeidsliv, LO, NHO, YS, Virke, Spekter, UNIO, Akademikerne og KS et brev til Arbeids-og sosialdepartementet og ba om at oppfølgingsregimet fra Hedmark endres. De skriver: «Partene er derfor på in.gen måte uenig i at det skal ligge aktivitets.krav på den sykmeldte, dens arbeidsgiver og dens sykmelder. Vi er imidlertid bekym.ret for praktiseringens bivirkninger og øn.sker å foreslå en endring i praksis». Lege.foreningen og de allmennmedisinske for.eningene AF og NFA har vært i løpende di.alog med NAV om endringer. Hvorfor dette engasjementet? Sterke følelser i sving Sinte og fortvilte pasienter kommer til fastlegen fordi sykepengene er stoppet. De har da fått et brev fra NAV om midlertidig stans av sykepenger og pasientene skjøn.ner ikke hva somskjer. Legen kan føle seg utsatt for vrede og fortvilelse -har han/ hun gjort for dårlig jobb? Ikke alle har for.tjent å få et slikt brev. Det finnes eksempler på pasienter med alvorlig kreftsykdom un.der cellegiftbehandling som har fått bre.vet, andre med alvorlig psykisk lidelse el.ler pasienter i en postoperativ fase. Pisken svinges Hva har skjedd? NAV som forvalter pasien.tens sykepenger har bestemt seg for å bru.ke pisken. Aktivitet og arbeid er bra, og i Hedmark tenkte de at hensikten helliger middelet. Pisken, eller «gulrotpisken» som den ble kalt i et kritisk leserinnlegg, svin.ges med gode hensikter, nemlig å håndhe.ve aktivitetskravet i folketrygdloven og få folk tilbake i aktivitet. Hvis det er tvil om hvorfor aktivitet ikke er i gang, får pasien.ten et rapp i form av midlertidig stans i sy.kepengene. Og det hjelper med pisk. Hed.mark kunne skilte med forbedringer i målbare fraværstall. Det erheller ikke van.skelig å væreenig i at noen pasienter tren.ger et motiverende «dytt i ryggen». Hil UTPOSTEN 3 • 2016 Bivirkningene er for store Men bivirkningene kan i noen tilfeller være for store. Enkeltpasienter utsettes for unø.dig tilleggsbelastning, relasjoner utfordres og kan skades. Pasienter som kan være i et lavmål i livet krenkes og/eller påføres unød.vendige tilleggsbelastninger. Behandler/pa.sientrelasjoner stresses, og forholdet mel.lom NAV og behandlere settes på prøve. God forvaltningsskikk brytes Intensjonen i § r 7 i forvaltningsloven bry.tes. Forvalteren har et selvstendig ansvar for å opplyse saken tilstrekkelig for å kun.ne fatte en riktig beslutning. I Hedmark.modellen benytter NAV seg avtvil eller in.formasjonsunderskudd til å sende et brev om midlertidig stans av sykepenger. Vi er uvante med en slik oppførsel fra forvaltere. La oss sammenligne med et annet område vi er kjente med. Hva skjer når det skrives en mangelfull henvisning fra fastlegen til sykehuset? Overlegen som vurderer hen.visningen har selv ansvar for å få tak i mer opplysninger. Alternativet er å ta pasien.ten inn til konsultasjon. I Hedmarkmodel.len henter NAV ikke inn flere opplysnin.ger. I Buskerud har NAV endogjjemet sys.temersomman hadde før Hedmarkmodel.len for innhenting av supplerende opplys.ninger fra lege. Informasjonsunderskudd og tvil gir rom for pisk Hvilke opplysninger har NAV når bestem.melsen fattes? Vanligvis bare legeopplys.ninger fra sykmeldingen. Det skal forelig.ge legeopplysninger skrevet i punkt 6 på sykmeldingen, eller for Infodoc sine bru.kere gjennom EKHO løsningen. Ellers er det ingen obligatoriske kilder. NAV har vanligvis ingen opplysninger fra arbeidsgi.ver.I 2015 forsvant arbeidsgivers plikt til å rapportere at de har holdt dialogmøte r og skrevet oppfølgingsplan, og de har ingen plikt til å sende inn oppfølgingsplan eller referater fra eventuelle dialogmøter. NAV har heller ikke rutinemessig samtale med pasienten før uke 8. Så i de fleste tilfeller vet NAV bare det som har stått på sykmel.dingen. Lite kommunikasjon med behandler Hvis NAV ikke snakker med dem som kan opplyse saken bedre, hvem snakker de da med? De snakker med hverandre. Ufull.stendige opplysninger blir vurdert i grup.per av NAV-ansatte kalt «saksbehandler.verksted». Her deltar eksempelvis råd.givende lege, psykologer eller ansatte fra arbeidslivssenteret, som alle har det til fel.les at de ikke kjenner saken. Her kan rådgi.verne hente støtte til åta den ubehagelige avgjørelsenom å stanse sykepengene. Men dessverre ser det ut som ingen vil snakke med dem som kunne opplyst saken før midlertidig stans besluttes. For lite/dårlige medisinske opplysninger? Det er liten tvil om at vi ofte gjør en dårlig jobb når vi begrunner hvorfor pasienten er roo prosent sykmeldt. Noen ganger får vi ikke frem hvorfor det medisinsk sett er best å være borte fra jobb. Andre ganger skjuler vi medisinske muligheter og ar.beidsgivers tilsynelatende manglende vilje til løsninger i en roo prosent sykmelding. Vi tar på oss en annen parts ansvar; å doku.mentere at det er umulig å få til noe på jobb. Vi gjør det med en roo prosent syk.melding uten å peke på arbeidsmulighet. Noen ganger er det mulig å forstå hvor.for det mangler opplysninger. At flere behandlere er inne i behand.lingsopplegget rundt pasienten, sykehus, fastlege og/eller kiropraktor, kan føre til misforståelser om hvem som skal skrive og omdeter skrevet fra før. Deterogså varierende oppfatning i NAV om hva som er «gode nok» opplysninger. Skal symptomer beskrives i detalj med henblikk på funksjon, eller er mer overord.nede vurderinger bra nok; «Jeg mener at denne pasienten er for depri. mert til å arbeide nå, men vi ser for oss at han kan komme i gradert sykmelding i lø.pet av noen uker». En slik vurdering kan oppfattes som ufull.stendig og føre til stansbrev. Jeg og mange leger med meg vil synes at dette er dekken.de nok. Noen rådgivende leger vil høre hvilke symptomer som ligger bak depresjonen og hvoifor de nedsetter funksjonen. Denne de.taljeringsgraden av opplysningene er ikke redegjort for i detalj i lovverk og rundskriv. NAV har i sine informasjonsbrev til leger gått ut fra spørsmål som benyttes i ny elek.tronisk sykmelding EKHO, men det er bare Infodocbrukere som i skrivende stund har tilgang til disse. De brukes likevel som mål for alle. Hvorfor slikt hastverk EKHO (som til nå kun har vært implemen.tert i Infodoc) gir mulighet til å være mer detaljert i sykmeldingen fra dag r. Det å ha ny elektronisk sykmelding med detalje.ring av spørsmål før åtte uker ville gitt et bedre utgangspunkt for å vurdere aktivi.tetskravet. Jeg stiller meg derfor spørrende; Hvorfor ventet man ikke på at alle fastle.ger hadde fått implementert EKHO i sine respektive operativsystemer? Det pågår pilotstudier der man skulle prøve ut Hedmarksmodellen i Buskerud, Aust-Agder og Rogaland, men så valgte man å ta det i bruk før man hadde fått re.sultatet fra de respektive fylkene. Da spør jeg; Hvorfor ventet man ikke på resultate.ne fra utprøvingen av modellen (2015-16) i de tre forsøksfylkene. Hvis man ønsket å rulle ut modellen over hele landet, hva var vitsen med å sette i gang pilotprosjektene? Sanksjoner mot pasienten I 2015 fjernet man relativt milde sank.sjonsmuligheter mot arbeidsgiver og lege, henholdsvis for ikke å rapportere at opp.følgingsplan var skrevet og dialogmøte var holdt, og hvis legen ikke hadde gyldig fra.værsgrunn for dialogmøtet. Rett etterpå innførermansanksjoner mot den svakeste parten, den roo prosent sykmeldte pasien.ten. Hedmarkmodellen innebærer jo egent.lig at den svakeste part får den strengeste straffen (retten til penger til livsopphold faller bort/trues med å tas bort). Vil NAV tilbake til et sanksjonsregime for alle? Kunne vi fulgt opp aktivitets.kravet på annen måte? Alle er enige om hovedmålet -nemlig at unødig inaktivitet skal bekjempes. Det er liten tvil om at aktivitet og arbeid er bra der det er mulig. Pasient, lege, arbeidsgiver og NAV kan og skal alle bidra til å finne løs.ninger der det er mulig. Aktivitetskravet forvaltet på en fornuftig måte er et gode. Et system som er bygget på respekt for pasienten -den syke og svake part, legen som fagperson og arbeidsgiveren som for.valteren av tilrettelegging, vil sammen kunne få de samme gode resultatene som Hedmarkmodellen. Hvis mål og middel er bra, trenger vi ikke noen hensikt som hel.liger middelet. Da vil Hedmarkmodellen bli overflødig. Alternativet til Hedmark.modellen er ikke å gjøre ingenting, men å gjøre noe annet og bedre. Larvikmodellen-1-2-3-4erett eksempel på metode av en annen støpning. Her kan legen bidra med sin kunnskap om pasien.ten og situasjonen og dermed prioritere NAVs oppfølgingsinnsats i respekt for pasi.entens behov og muligheter. Verktøy Legen trenger bedre verktøy for å bidra, noe det nye elektroniske sykmeldingssys.temet-EKHO,ser ut til å oppfylle. Her kan vi etterspørre NAVs bistand og oppfølging, der kan vi og endelig få tilbakemelding på forespørsler også (mange har følt at de tid.ligere har skrevet meldinger inn i et svart hull). Pasienter skal behandles med respekt Men først og fremst må vi tilbake til en si.tuasjon der pasienter behandles med re.spekt. Mistenkeliggjøring og krenking av pasienter må det bli slutt på. Incentiver og dytt er akseptable nok, men da må man sikre seg at det gjøres informert, og ikke minst er basert på tilstrekkelig informa.sjon. La oss beholde aktivitetskravet, det er positivt, men begrav Hedmarkmodellen der vi fjerner midlertidig stans av sykepen.ger. Det vi trenger er økt kommunikasjo.nen mellom partene og respekt for de fag.lige vurderingene. Så må vi leger legge oss i selen for å avgi gode opplysninger og være proaktive, se etter løsninger der det er mu.lig. Med bedre verktøy og samarbeidspart.nere som er lydhøre for våre meninger burde dette være mulig. Heldigvis tyder mye på at det vil skje endringer i løpet av året. . KJARTAN@OLAFSSON.BIZ UTPOSTEN 3 • 2016 Hil