Sammen om smittevern.

Sammen om smittevern . KIRSTEN GRAVNINGEN Regional smittevernoverlege ved Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN), Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) . ANNE METTE ASFELDT Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset, KORSN . TDRNI MYR BAKK Smittevernoverlege ved UNN HF . HILDE ISAKSEN Smittevernsykepleier med ansvar for rod.givning i kommunehelsetjenesten ved UNN HF Pasienter i sykehus har stadig kortere lig.getid, mens dagbehandling og poliklinisk behandling øker. Som følge av Samhand.lingsreformen utskrives sykere pasienter til kommunene i større grad enn før (1). Pasientene flyttes mer mellom ulike ni.våer i helsetjenesten, noe som øker risiko.en for smittespredning, Både sykehus og kommuner må ha smittevernet på plass i egen tjeneste -og ikke minst i samhand.ling med hverandre. Det samarbeides om smittevern daglig. Figur r viser pasientfly.ten mellom senger i spesialisthelsetjenes.ten, kommunale og private helseinstitu.sjoner og hjem/kommunal omsorgsbolig. Er vi klar for (morgenl.dagens utfordringer? Smittevern er i vinden som aldri før. Økt internasjonal reiseaktivitet og medisinsk behandling i utlandet medfører økt smit.terisiko, Nye epidemier er en uunngåelig del av fremtiden, Multiresistente bakterier er en av de største utfordringene for mo.derne medisin, i økende grad også i Norge. Det vil til enhver tid finnes symptomfrie bærere av slike bakterier i befolkningen, Noen smittebærere kjenner vi til, men langt fra alle, Dette betyr at det må være godt smittevern i møte med alle pasienter, uavhengig av smittestatus, Bærerskap av multiresistente bakterier skal ikke forsin.ke diagnostikk, be-handling eller utskriving for den enkelte pasient. Det skal være gode rutiner som hindrer smitte når pasienten innleg.ges, under opphold i sykehus, og når pasien.ten skrives ut til sykehjem, rehabilitering eller hjemmebasert omsorg i kommunen, Dette stiller økte krav til smittevernkompe.tanse i hele helsetjenesten, Godt smittevern hindrer infeksjoner, smittespredning og ut.brudd i helseinstitusjoner. Når kommunen får ansvar for flere og sykere pasienter, samt et økende antall kommunale akutte døgnplasser (KAD), må smittevernet prioriteres opp, Kommu.nale helseinstitusjoner må ha operative og oppdaterte infeksjonskontrollprogram. Overvåking av antibiotikabruk og helsetje.nesteassosierte infeksjoner er et myndig.hetskrav både i sykehus og sykehjem. Ruti.ner for screening for multiresistente bakterier og informasjonsoverføring mel.lom ulike nivåer i pasientforløpet må være på plass. Den økte flyktningstrømmen har medført rask etablering av asylmottak i mange kommuner. Personer som bor tett med andre og deler kjøkken og bad i mot.tak, utsettes for større smittepress enn i private hjem. Dermed får bærerskap av multiresistente bakterier og infeksjoner som gastroenteritt og influensa ypperlig mulighet til å spres og gi omfattende utbrudd, Boforhold, tuberkulosekontroll, vaksinasjon og helseundersøkelse av flykt.ninger og asylsøkere er oppgaver for kom.munalt smittevernpersonell. Flyktning.strømmen høsten 201 s viste at kommu.nenes smittevernressurser var altfor små i forhold til oppgavenes omfang, Migrasjon og smittevern vil fortsette å utfordre helse.tjenesten i årene som kommer. Smittevernansvar og -kompetanse i spesialisthelsetjenesten Fokus på smittevern og kvalitet i sykehus er intensivert de siste årene, og smittevern.faget er blitt mer profesjonalisert og krever spisskompetanse. Ledelsen skal sørge for at sykehuset har nødvendig og kvalifisert smittevernpersonell, herunder leger og sy.kepleiere, og at de har avsatt tilstrekkelig tid til å utføre oppgavene og får nødvendig opplæring og vedlikehold av sine kunn.skaper (2). Smittevernlegen koordinerer smittevernarbeidet i sykehus og skal i slike spørsmål være direkte underlagt ledelsen, Erfaring viser at tydelig ledelsesforankring er en forutsetning for å lykkes med smitte.vernarbeid i sykehus. I.•• UTPOSTEN 3 • 2016 Smittevernansvar og -kompetanse i kommunehelsetjenesten Kommunen er pålagt å ha en kommunal smittevernlege som ivaretar oppgaver innen smittevern, og en kommunal smit.tevernplan. I mindre kommuner tilfaller denne oppgaven kommuneoverlegen hvis ikke annet er besluttet. Smittevern kom.mer i tillegg til andre omfattende ansvars.områder. Større kommuner har vanligvis egen smittevernlege i hel-eller deltidsstil.ling. Enkelte større kommuner i Sør-Norge har ansatt egne smittevernsykepleiere, mens nordnorske kommuner, så vidt vi vet, ikke har etablert slike stillinger. Kom.munen har i likhet med sykehus, et over.ordnet ansvar for infeksjonskontrollpro.gram i sine helseinstitusjoner (2). Smittevernrådgiving til kommunehelsetjenesten Det regionale helseforetaket skal sørge for at det utarbeides tilbud om nødvendig smittevernbistand til kommunale institu.sjoner i regionen dersom kommunen øn.sker det (2). Helseregionene har løst den.ne oppgaven forskjellig, Noen steder yter sykehusets smittevernpersonell systema.tisk smittevernbistand til kommunene på timebasis og mot betaling. Denne ordnin.gen mener vi i Helse Nord kan virke mot sin hensikt, da gode smittevernråd ikke skal være dyre, I 2012 etablerte Helse Nord RHF derfor stillinger som smitte.vernsykepleier med ansvar for rådgivning i kommunehelsetjenesten i hvert helse.foretak -«smittevernsykepleier KHT». Disse er organisert sammen med smitte.vernpersonell i sykehus i et miljø med høy fagkompetanse, men de jobber utad.rettet. Tjenestene er gratis for kommun.ene. Smittevernsykepleier KHT kan blant annet gi råd: • ved håndtering av personer som er bæ.rere av resistente mikrober • ved smitteutbrudd • ved utarbeiding av infeksjonskontroll.program • for å ivareta smittevern ved nybygg og ombygging av helseinstitusjoner i helseinstitusjoner, hjemmebasert om.sorg, asylmottak og andre kommunale institusjoner. Videre driver smittevernsy.kepleier KHT ustrakt undervisning og kan også rådgi fastleger om enkeltpasien.ter. Kommunal institusjon . ' "" " KAD-senger " . ' lntermediær-/ "" , .. sykestuesenger t ' ... I Sykehjem • ' , I-' korttidsavdeling . Sykehjem ' . , langtidsavdeling Sykehus Privat institusjon ' . ' Rus , ' Rehabilitering , . ' Opptrening , SMITTEVERN . \ \ . \ • _. '. Hjem/ kommunal . omsorgsbolig , ,., ' . ' . , . ' . , ' . , FIGUR 1. Pasientflyt mellom senger i spesialisthelsetjenesten, kommunale og private helseinstitusjoner og hjem/kommunal omsorgsbolig. KAD: Kommunale akutte døgnplasser Er kommunal smittevernlege kjent med tilbudet om gratis smittevernrådgivning? Eller passerer smittevernsykepleier KHT under smittevernlegens radar? Da Helse Nord valgte en ordning som ikke medfører fakturering av tjenester, ga det rom for et ubyråkratisk samarbeid. Haken med dette er at den formelle forankringen i kommu.nene har forblitt mangelfull. I dag er det litt tilfeldig og varierende fra kommune til kommune hvem som er kontaktperson for smittevernsykepleier KHT. Kontakten går mest via ledere i sykehjem og mindre via kommunal smittevernlege som har beslut.ningsmyndighet og øverste ansvar for smittevern i sin kommune. Vi ser et klart behov for at kommunal smit.tevernlege alltid er en part i dette samarbei.det. For det første er det på sin plass at kom.munal smittevernlege (gitt sitt ansvar og myndighet) er orientert om helseforetakets bidrag og tar stilling til om det er ønsket. For det andre vil smittevernsykepleier KHT kun.ne utgjøre en større ressurs for kommunen dersom det oppnås en tettere og mer gjensi.dig kommunikasjon som sikrer at vi går i takt. Dermed vil samarbeidet få en tydeligere struktur med mulighet for langsiktighet. Dette er i tråd med en kronikk i Dagens Medi.sin hvor tidligere kommunal smittevernlege og regional smittevernoverlege i Helse Midt.Norge, Bodil Dyrstad, konkluderer med at kommunalt smittevern må styrkes på struk.tur, kunnskaper og kapasitet, samt at kompe.tansen til kommunal smittevernlege må brukes bedre enn i dag (3). Smittevern i tjenesteavtaler og kommunale smittevernteam Kommuner og helseforetak plikter å inngå såkalte tjenesteavtaler om pasientforløp. I tjenesteavtalene i helseregion nord har smittevern hittil vært lite omtalt. I forbin.delse med påbegynt revisjon av avtalene i februar 2016, har en gruppe med represen.tanter fra samhandlingsenhetene, kom.munene, smittevernsykepleiere KHT og Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN) utarbeidet et forslag for å styrke og utdype smittevernet. Formålet er å sikre god informasjonsflyt, kompetanse.overføring og tilpassede smittevernløsnin.ger både ved innleggelse i og ved utskri.velse fra sykehus. Gruppen foreslår blant annet å opprette et kommunalt «smitte.vernteam» bestående av kommunal smit.tevernlege og kommunal sykepleier med oppgaver innen smittevern. Hver kommu.ne må vurdere om den vil benytte helsefor.etakets tilbud om smittevernbistand. Sam.arbeidet ivaretas i så fall av kommunens smittevernteam og helseforetakets smitte.vernsykepleier KHT. Tjenesteavtalene skal gjennom forhandlinger, og vi venter spent på den endelige utformingen. Gevinster ved god samhandling i smittevern Det er lett å finne grelle eksempler på kom.munikasjon som har feilet og resultert i unødvendige smitteverntiltak som griper dypt inn i menneskers private liv og som in.gen er tjent med. Men heldigvis har vi også gode eksempler å strekke oss etter der helse.personell sammen har beredt grunnen slik at tjenestene er rustet til å motta smittefø.rende pasienter -i samsvar med nasjonale retningslinjer i smittevern og kyndig utø.velse av faget. Slik ønsker vi å samhandle! Godt samarbeid om smittevern vil bidra til økt pasientsikkerhet, mindre smittespred.ning, færre helsetjenesteassosierte infeksjo.ner og mindre antibiotikabruk (og dermed reduserte kostnader). Det vil sikre raskere, mer fleksible og tryggere pasientforløp og et bedre liv for mennesker med smittebærer.skap eller langvarige infeksjoner. REFERANSER 1. Abelsen B, Gaski M. Hvordan endrer samhand.lingsreformen kommunens pleie-og omsorgsbe.hov. Utposten 7 /2015, s 41--44. 2. Forskrift om smittevern i helse-og omsorgstje.nesten FOR-2005-06-17-610 HOD. Tilgjengelig på: www.lovdata.no. 3. Dyrstad, Bodil. Debatt og kronikk, Dagenes medi.sin 5.5.2014. Tilgjengelig på: http://www.dagens.medisin.no/ artikler/2014/0 5 /0 5 /samhandling.kan-gi-gevinst/. . KIRSTEN.GRAVNINGEN@UNN.NO UTPOSTEN 3 • 2016 111