Spørsmål om ansvar for dialogmeldinger mellom fastlege og sykehus

Spørsmål om ansvar for dialogmeldinger mellom I 2004 opprettet administrerende direktør Lars Varland i Helse Nord RHF (regionalt helseforetak) et midlertidig samhandlingsutvalg mellom foretakene og primær. legene i regionen. Utvalget ble permanent i 2008. I utvalget sitter samhandlingsledere fra regionens fire helseforetak, primærleger fra de fire foretaksområder og en repre.sentant fra legeforeningens regionsut.valg. Utvalget ledes av direktør Finn Hen.ry Hansen fra Helse Nord RHF. Regionens praksiskoordinatorer inviteres til flere møter i året. Utvalget oppleves som nyttig av alle parter (jfr. Utposten nr. 4-2010). Høs.ten 2015 ble det formulert spørsmål ved.rørende elektronisk samhandling mel.lom primærleger og helseforetak. Spørs.målene var svært aktuelle og viktige å få svar på, også av juridiske hensyn. Spørs.målene ble derfor sendt fra leder av sam.handlingsutvalget til Helse-og omsorgs.departementet. Svarene vi fikk fra departe.mentet var både viktige og interessante, og Utposten har fått lov til å publisere svar.brevet som ble besvart av avdelingsdirek.tør Elisabeth Salvesen og seniorrådgiver Atle Gøhtesen i departementet. Brevet gjengis i sin helhet. Det vises til e-post av 9. november 2015 hvor det bes om avklaringer på hvem som har det juridiske ansvaret i ulike situasjo.ner hvor det er samarbeid mellom fastlege og sykehus. Vi vil innledningsvis gi en kort redegjø.relse for utgangspunktet for hvem som er ansvarlig ved pasientbehandling. Det er helsepersonellet som har pasienten til ut.redning og behandling som er ansvarlig for at pasienten får forsvarlig helsehjelp. Det er vanlig at helsepersonell i den kommu.nale helse-og omsorgstjenesten innhenter råd fra spesialister i spesialisthelsetjenes- .+• UTPOSTEN 3 • 2016 ten. I slike situasjoner vil det fremdeles være helsepersonellet i den kommunale helse-og omsorgstjenesten som diagnosti.serer og iverksetter behandling for den en.kelte pasient, og som har ansvaret for at behandlingen er faglig forsvarlig. Helsepersonellet er ansvarlig for den be.handling som gis basert på den informa.sjon som mottas. Det er informasjonen som er avgjørende, ikke hvordan informa.sjonen er innhentet. Om informasjonen er kommet til helsepersonellet i form av at pasienten møter selv, henvisning, røntgen.bilder eller samtaler og råd fra annet helse.personell, er i utgangspunktet irrelevant. Det enkelte helsepersonellet som har an.svaret for pasienten må ta en selvstendig vurdering av om den informasjon som foreligger er god nok for å kunne igangset.te behandling. Dersom informasjonen som foreligger ikke er tilstrekkelig, må helse.personellet som har ansvaret for pasienten sørge for å innhente informasjon som er nødvendig for å kunne foreta forsvarlige valg. I det følgende vil departementet gi en vurdering av de typetilfellene som gis i e.posten. Departementet understreker at dette er typetilfeller, og at ethvert tilfelle må vurderes konkret. Typetilfelle 1 Fastlege ber sykehuslege om råd over tele.fon eller dialogmelding angående medisi.nering av pasient med nyresvikt. Sykehus.legen gir en anbefaling om å bruke medisin X. Etter en uke kommer pasienten på akutt-time, med stor forverring av sin ny.resvikt. Pasienten legges inn og behandles for nyresvikten. Medisin X seponeres. I et.tertid klager pasienten på feilmedisine.ring, og får medhold i at det var feil å gi medisin X. Hvem er ansvarlig for feilen? Svar: Beslutningen om å gi pasienten medisin X ble tatt av fastlegen. Selv om fastlegen inn.hentet råd fra sykehuslegen, ble beslutnin-gen om å gi pasienten denne medisinen tatt av fastlegen. Utgangspunktet for dette typetilfellet er at fastlegen er ansvarlig for det legemiddelet som er foreskrevet pasi.enten. I vurderingen av om fastlegen har gjort en forsvarlig vurdering, vil det være relevant å se hen til at fastlegen har inn.hentet råd fra spesialist og tillagt dette vekt i sin egen vurderingen. Ansvaret for for.skriving av legemiddelet er likevel tillagt fastlegen. Typetilfelle 2 Sykehuslege sender en dialogmelding til fastlege og ber om utdyping av problem.stilling i en henvisning for å kunne vurde.re hastegrad. Fastlegen leser ikke meldin.gen før etter en uke pga. fravær eller stort arbeidspress. Ut fra svaret fastlegen gir, vurderer sykehuslegen dette til å være noe som haster, men da er man allerede en uke forsinket. Hvem har det juridiske ansvaret her, dersom denne ekstra uken gir uheldi.ge konsekvenser for pasienten? Svar: Det følger av pasient-og brukerrettighets.loven § 2-2 at pasient som henvises til spe.sialisthelsetjenesten skal innen ro virkeda.ger etter at henvisningen er mottatt, få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig spesialisthelsetjeneste. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende syk.dom har pasienten rett til raskere vurde.ring. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen, og det er viktig at den inne.holder de opplysningene som er sentrale for å vurdere pasientens behov for spesia.listhelsetjeneste. Henvisninger som er mangelfulle kan ikke returneres til henvi.sende instans uten vurdering. Kravet til faglig forsvarlighet kan tilsi at den som vurderer henvisningen bør ta kontakt med pasient eller fastlege for å få tilleggsopplys.ninger. Hvis dette ikke er mulig, eller man ikke får svar, må henvisningen uansett vurderes. Og jo større mistanke om alvor. fastlege og sykehus lig eller livstruende sykdom, jo større krav til raskere vurdering. Usikkerhet på om pa.sienten har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og ev. hvilken frist pasient skal gis, skal i et slikt tilfellet settes ut fra et «verste-fall-scenario» slik at pasi.enten ikke blir skadelidende for den man.gelfulle henvisningen. Det er følgelig klart at det er sykehusle.gen som har det juridiske ansvaret for at pasienter som har behov for rask vurde.ring, faktisk får det slik at helsehjelpen hurtig kan igangsettes. Dette gjelder også i tilfeller hvor henvisingen er mangelfull. Departementet vil i denne forbindelse nevne at siden vurderingen av pasienten skal skje på grunnlag av henvisningen, er det som nevnt viktig at henvisningen inne.holder opplysninger som sykehuslegen trenger for å vurdere om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthel.setjenesten og hvor mye det haster. Det er derfor utarbeidet en henvisningsveileder til hjelp for helsepersonell som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten. I den.ne veilederen er det innført en ny elektiv kategori «haster». Når henviser har merket henvisningen med «haster», er det gjort som informasjon til spesialisthelsetjenes.ten om at det gjelder en svært alvorlig til.stand som må vurderes umiddelbart i vur.deringsperioden. Typetilfelle 3 Fastlege A har avtalt muntlig med fastlege B at B skal bruke fraværsassistenten og føl.ge opp dialogmeldinger, EDI-meldinger fra kommune, innkomne laboratoriesvar etc. mens A er på ferie. B har dårlige rutiner og sjekker fraværsassistenten maks r gang i uken. Det kommer inn en melding fra spe.sialisthelsetjenesten om pasient med akutt forverring av kjent sykdom. Siden meldin.gen ikke blir lest før etter r uke blir vurde.ring og behandling av pasient forsinket. Det klages i ettertid fra pårørende og Helse.tilsynet vurderer at lege burde ha iverksatt behandling tidligere. Hvem er ansvarlig -lege B som hadde dårlige rutiner på bruk av fraværsassistenten, eller lege A som de.legerte dette til kollega som ikke var kom.petent/ hadde for dårlige rutiner? Svar: Det følger av fastlegeforskriften § 2 r femte ledd at fastlegen skal sørge for fraværsdek.ning i forbindelse med ordinært fravær ved for eksempel ferie, kurs og etterutdanning. I merknad til bestemmelsen fremgår det at dersom det benyttes vikar, og ikke ordinær fraværsdekning, er det en forutsetning at vi.karen har nødvendig kompetanse og at vika.ren overholder fastlegenes forpliktelser. Det må forstås dithen at ansvaret til fastlege A er å forsikre seg om at fastlege B er kompetent, og sier seg villig til å påta seg de forpliktelser fastlege A er pålagt. I dette typetilfeller er begge fastleger, slik at dette er uproblema.tisk. Fastlegen A kan derimot i utgangspunk.tet ikke gjøres ansvarlig for fastleges B ufor.svarlige praksis. Fastlege B står selv ansvarlig for hvordan vedkommende utfører sine for.pliktelser i fastlegeordningen. Typetilfelle 4 Fastlege har henvist pasient til røntgen innen to uker med malignitetsmistanke. I meldingssentral på fastlegekontorets ser.ver vises meldingen som sendt og kommet frem, ingen feilmelding. Etter tre uker et.terlyser pasient time, røntgeninstituttet svarer da at henvisning ikke er mottatt. Hvem har ansvaret? Svar: Ved bruk av elektroniske meldinger skal avsender alltid få kvittering. Dersom kvit.tering ikke er mottatt har henvisende lege ansvar for å følge opp. Avslutningsvis i brevet stilles det spørs.mål om det er riktig at det ikke er lov til å ha en felles signatur for legesenteret som meldingsmottaker. Elektroniske meldinger, for eksempel henvisning, skal sendes til ansvarlig hel.sepersonell/konkret person. En legesekre.tærs oppgaver er tildelt av legen han eller hun arbeider for. En legesekretær kan imidlertid ikke utgi seg for å være legen han eller hun arbeider for. Ved å benytte felles signatur vil det være uklart hvem som har signert. Departementet legger imidlertid til grunn at det eksisterer gode tekniske løs.ninger som ivaretar de praktiske utfor.dringene. Spørsmål om den praktiske til.retteleggingen må rettes til Helsedir.ektoratet eller systemleverandør. UTPOSTEN 3 • 2016 .fl