Digitaliserte dødsmeldinger skal gi bedre informasjonsflyt

Digitaliserte dødsmeldinger skal gi bedre informasjonsflyt . FHI.NO I TOM SUNDAR I DAG-HELGE RØNNEVIK• urpostensredaksjon Dagens informasjonsflyt om døds. fall er i stor grad papirbasert og arbeidskrevende. Nå lanserer Folke. helseinstituttet et nytt prosjekt, eDÅR, som skal effektivisere og kvalitetssikre informasjonsflyten. -Digitalisering av informasjonsflyten et.ter dødsfall vil gi en mer fullstendig og ras.kere registrering av dødsfall, bedre oppda.tering av Folkeregisteret og forhåpentligvis økt kvalitet på Dødsårsaksregisteret, sier overlege Christian Lycke Ellingsen i Folke.helseinstituttets avdeling for helseregister.forskning og utvikling. Han har en sentral rolle i arbeidet med å utvikle det elektro.niske meldingssystemet for innrapporte.ring til Dødsårsaksregisteret ( eDÅR). Folkehelseinstituttet får r 5 millioner kroner over tre år via Direktoratet for for.valtning og IKT (Difi) -og skal stille med samme beløp selv -for å utvikle det nye systemet. Instansene som vil høste gevin.stene av eDÅR er blant andre domstolene, kirkegårdsmyndighetene, legene, NAV, po.litiet, Skatteetaten (Folkeregisteret) og Døds.årsaksregisteret. Papirløsning begrenser mulighetene Dødsårsaksregisteret ble overført fra Statis.tisk sentralbyrå til Folkehelseinstituttet i 2014. Da fikk man et nytt datasystem for å håndtere opplysninger i registeret, men det er ennå ikke gjort noe med meldings.gangen inn til registeret. -Meldingsflyten er fortsatt helt papirba.sert, med post og skanning, og med alle muligheter for forsinkelse, feilsending og feilskriving. Etter at registeret ble moder.nisert, kan vi nå starte arbeidet med å mo.dernisere også den eksterne meldingsfly.ten, sier Christian Lycke Ellingsen. Han understreker at elektronisk registre.ring av dødsfall og innmelding av dødsfall og dødsårsaker er en forutsetning for raskt å få oppdatert Folkeregisteret og Dødsår.saksregisteret (DÅR): -Dagens papirbaser.te innmelding legger begrensninger på hvor raskt og godt data kan oppdateres i registrene. Den planlagte løsningen vil gi et mer oppdatert og dagsaktuelt dødsår.saksregister som kan brukes i løpende hel.seovervåkning og beredskap. Den vil også sikre kvaliteten på data i registeret. Gode grunner til å digitalisere Regjeringens digitaliseringsrundskriv un.derstreker at alle offentlige skjemaer og meldinger med et volum på mer enn 3000 i året i utgangspunktet skal være elektro.niske (r). I Norge er det rundt 40 ooo døds.fall årlig, men det er også andre gode grun.nertil å digitalisere dette meldingssystemet. -Det tar ofte flere uker fra en person dør til Folkeregisteret er oppdatert, og det kan ha betydning for etater som bruker Folke.registeret. Døde personer kan dessuten bli innkalt til operasjon eller få utbetalt pen.sjon. Det kan også komme belastende brev til pårørende, sier Lycke Ellingsen. Han forteller at det årlig forsvinner flere hundre dødsmeldinger på veien fra ting.rett eller lensmann til Dødsårsaksregiste.ret, som ikke er så komplett som ønskelig. Det tar også for lang tid fra en person dør til dødsfallet er ferdig kodet i Dødsårsaksre.gisteret. Dette betyr at registeret ikke er egnet for helseovervåking, for eksempel under en pandemi, påpeker han. I dag er lensmannen og tingretten de sentrale informasjonsformidlere i arbeidet med dødsmeldinger. Meldinger fra den en.kelte lege blir sendt til lensmann og ting.rett og registrert der. Tingretten setter i gang arveoppgjør og sender sivile opplys.ninger videre til andre etater som Folkere.gisteret og Skatteetaten. Den medisinske meldingen går til kommunelegen for kva.litetssikring og derfra videre til FBI/Døds.årsaksregisteret. -Mange kommuneleger nedlegger mye arbeid i kontroll og tilbakemelding til de utstedende legene. Men vi ser også at rundt en prosent av dødsmeldingene forsvinner i meldingsgangen mellom tingrett, kommu.nelege og Dødsårsaksregisteret -dette til tross for purring og etterlysing. Ettersom meldingssystemet ikke fungerer optimalt, må vi tenke nytt, sier Lycke Ellingsen. Konsekvenserfor legene En direkte meldingsgang, slik eDÅR legger opp til, vil gjøre dekningsgraden mer kom.plett fordi meldinger ikke lenger kan for.svinne i forbindelse med alle manuelle prosesser under innsendingen. Når den ut.stedende legen er identifisert med HPR.nummer vil det være enklere for FHI å sende forespørsler direkte til legen det gjel.der. Lycke Ellingsen ønsker å få plass et sys.tem som er så smart at en del av kvalitets.kontrollene kan gjøres mens legen fyller ut dødsmeldingen, slik at legen får tilbake.melding der og da -og kan rette opp åpen.bare feil og mangler. I så fall kan kommu.nelegens oppgaver med kontroll av alle dødsmeldinger falle bort. -Noen kommuneleger bruker gjennom.gangen av dødsmeldingene som et nyttig, men dog usystematisk verktøy for epide.miologisk overvåking. Dersom kommune.legens oppgaver med kvalitetskontroll fal.ler bort, men mange likevel fremmer et ønske om denne typen oversikt over helse.tilstanden i kommunen, må vi se på alter.native måter å formidle slik informasjon på, sier Lycke Ellingsen. Arbeidet med eDÅR involverer ulike in.teressenter, herunder Legeforeningen. Pro.sjektet har intervjuet leger i ulike funksjo.ner og etablert et fagråd for Dødsårsaks.registeret som skal kunne gi innspill om veivalgene. Noen av forslagene vil kreve endringer i lov og forskrift for å kunne gjennomføres. REFERANSE 1. www.regjeringen.no/no/dokumenter/digitalise.ringsrundskrivet/id2462793/ (5.5.2016) li:• UTPOSTEN 4 • 2016 MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTET Dagens meldingsflyt etter dødsfall Det nye meldingssystemet skal etter planen være klart innen 2019. Målene for arbeidet i det tverretatlige prosjektet er: • å utvikle løsning for elektronisk registrering og melding av dødsfall, både via internett og elektronisk pasientjournal • å endre praksis fra papirskjema til elektronisk melding og øke andelen elektronisk innmeldte dødsfall fra alle instanser • å sikre at berørte virksomheter forstår og gjør endringer i sine prosesser for å sikre at elektronisk innmelding av død lykkes • å integrere meldingssystemet med Folkeregisteret og utvikle en løsning for hvordan dødsmeldingene blir registrert i Folkeregisteret gjennom et tett samarbeid med Norsk helsenett. Slik foregår dagens meldingsflyt (SE FLYTSKfEMA NEDERST PÅ SIDEN) etter et dødsfall: • Legen skriver en erklæring om dødsfall (dødsmelding/«dødsattest») som sen.des til tingretten eller lensmannen. • Ved unaturlig dødsfall eller ønske om kremasjon sendes dødsmeldingen også til politiet. • Tingretten sender melding til Skatteetaten, NAV, kirkegårdsmyndighetene og kommunelegen. • Kommunelegen sender meldingen til Dødsårsaksregisteret. • Dødsårsaksregisteret kan be henholdsvis kommunelege/lege, Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister om ytterligere informasjonen. Dødsårsaksregisteret skanner, registrerer, kvalitetssikrer, innhenter tilleggsopp.lysninger og koder dødsmeldingene. Anonymiserte data kan utleveres til statis.tikkarbeid og forskning, blant annet til produksjon av statistiske rapporter, sta.tistikkbanker, forskning, norske myndigheter og institusjoner og internasjonale organisasjoner, slik som Verdens helseorganisasjon (WHO). FLYTSKJEMA Lege på dødsstedet fyller ut legeerklæring om dødsfall 1----------------1 Politiet (dødsmelding) -hvis unaturlig dødsfall I -hvis kremasjon I : hvis : kremasjon Uten riksdepartementet ved utenlandsk statsborger Eventuelt Tingrett/Lensmann rettsmedisinsk obduksjon NAV Kommunelegen .---, Eventuelt (helseetaten) på dødsstedet . -------medisinsk obduksjon Kvalitetskontroll Kirkegårdsmyndighet Skatteetaten {Folkeregisteret) Dødsårsaksregisteret Skanning og registrering Kvalitetskontroll og innhenting av tilleggsopplysninger Utenrikstjenesten Koding ved dødsfall i utlandet _________ Internasjonale organer (WHO) Norske myndigheter og Medisinsk fødselsregister institusjoner Produksjon av statistiske Utlevering av data til Kreftregisteret Statistikkbank rapporter forskere I UTPOSTEN 4 • 2016 Mfl