Elektromagnetiske felt i barnehage og skoler - grunn til bekymring?

Elektromagnetiske felt -grunn til bekymring? . TORE NORDSTAD I GUNHILD HAGES KAL I BENTE LØVLIE HØIER I GUTTORM EILERTSEN• Miljøenheten i Trondheim kommune En serie befolkningsstudier viser en statistisk sammenheng mellom det å bo nær elektromagnetiske felt sterkere enn 0,4 µTog utvikling av leukemi hos barn. Selv om ingen mekanisme er vist, er det impera. tivt å spørre om hvor sterke elektromagnetiske felt barn og unge kan utsettes for -på sove. plassen eller i klasserommet. Er det grunn til å bekymre seg for barnas ve og vel? Befolkningsstudier har vist en statistisk sammenheng mellom langvarig opphold ved elektromagnetiske felt (EMF) sterkere enn 0,4 µT (mikrotesla) og barneleukemi. Ingen mekanisme for sykdomsutvikling er foreslått, tross omfattende forskning. Barn har også relativt langvarig opphold i skoler og barnehager. Som ansvarlig myndighet har Trondheim kommune målt og vurdert EMF i/ved barnehager og skoler, i samar.beid med Trønderenergi Nett. Målingene viser at 20 av 374 skoler og barnehager i Trondheim har EMF sterkere enn 0,4 µT på mindre områder: De fleste tilfellene er knyttet til transformatorer ute (noen få inne), hvor langvarig opphold er lite sann.synlig og hvor feltstyrken faller under 0,4 µT allerede to til tre meter fra veggen. For å være svært forsiktige blir tommelfingerre.gelen: å unngå at barn får langvarig opp.hold (skrivepult, soveplass etc.) mindre enn to til tre meter fra transformatorer. EMF, barneleukemi og regelverk Verdens helseorganisasjons institutt for kreftforskning (IARC) karakteriserer EMF som mulig kreftfremkallende. Noen be.folkningsstudier har funnet en korrelasjon mellom langvarig eksponering for EMF sterkere enn 0,4 µT (mikrotesla) og barne.leukemi (1). Sammenhengen er ikke be.kreftet i dyre-eller celleforsøk. Med denne Mfl UTPOSTEN 4 • 2016 80 70 60 .so a, M }40 .. i 30 20 10 0 1 2 3 4 S 6 7 8 . 10 11 12 13 14 lS 16 17 18 Bameh er Skoler . N . vdh Sl)entlt bel H vsi>entlinje Tr3nsformator ute . Tr3nsformator inn FIGUR 1. Årsmiddelverdienei stigende rekkefølge,fordelt på ulike EMF-kilder i 2 5 barnehager og skoler. De laveste måleverdiene er angitt med tall: Alle er nedgravde høyspentkabler. bakgrunnen har vi i Norge likevel en ut.redningsterskel på 0,4 µT for nybygg og høyspentanlegg, mens eksponeringen skal holdes så lav som mulig i eldre bygg. Gren.severdien for magnetfelt fra strømnettet er imidlertid 200 µT for befolkningen gene.relt. Grenseverdien for yrkeseksponering er IOOO µT (2). Ifølge Statens Strålevern skal netteier ved etablering eller ombygging av elektris.ke anlegg alltid beskrive magnetfelt og helse som ett av utredningstemaene. Ved verdier over utredningsterskelen på 0,4 µT (årsmiddelverdi), skal netteier beskrive mulige tiltak, opplyse om kostnader, forde.ler og ulemper, samt begrunne hvilke til.tak som eventuelt anbefales gjennomført. Utredningen skal sitere gjeldende kunn.skapsstatus og forvaltningsstrategi. For ek.sisterende bygninger er netteier kun for.pliktet til å kunne gi info om feltstyrke (3). Krav om utredning av elektromagnetiske felt er nedfelt i bestemmelsene til Trond.heim kommunes arealdel ( 4). Statens strålevern opplyser at verdiene rett under de kraftigste høyspentlinjene kan komme opp mot r 5-20 µT og i enkelte tilfeller noe høyere tett inntil store trans-formatorer. De opplyser også som et gene.relt prinsipp at all unødig eksponering for EMF skal unngås. Man skal ha et bevisst forhold til langtidsopphold der verdiene er over 0,4 µT. Dette gjelder særlig der barn har langvarig opphold -hovedsaklig nær sengen (2). Målte verdier fra ulike EMF-kilder Barn har også langvarig opphold i skoler og barnehager. Kommunen er tilsynsmyn.dighet for skoler og barnehager, og er etter folkehelseloven pålagt å ha oversikt over relevante miljøfaktorer. Vi ønsket derfor å undersøke om EMF er en miljøfaktor som TABELL 1. Totalt antall barnehager og skoler; med EMF-kilder; med EMF-kilder somble målt; med EMF svakere og sterkere enn utredningsterskelen; samt maksverdi. BARNEHAGE SKOLE TOTAL Totalt antall 311 63 374 EMF-kilde til stede 52 50 102 EMF-kilde målt 18 7 25 svakere enn 0,4 µT 4 1 5 Sterkere enn 0,4 µT 14 6 20 i barnehage og skoler gir en helserisiko for kommunens barn og unge. Så vidt vi vet er ikke dette undersøkt i andre kommuner. Trønder Energi Nett har i tråd med kra.vet om at netteier skal kunne gi informa.sjon om feltnivå ved eksisterende bygnin.ger, bistått med kartlegging av hvilke skoler og barnehager som hadde høyspent.linjer eller -kabler, samt transformatorer på området. Av 374 skoler og barnehager i Trondheim har 102 en EMF-kilde i form av høyspentlinje, nedgravd kabel eller trans.formator inne i bygg eller på uteområdet. Etter vurdering av strømstyrke og plasse.ring av disse EMF-kildene, anså vi det som sannsynlig at 25 av disse kunne ha en felt.styrke over 0,4 µT. Disse 25 EMF-kildene ble målt. Siden utredningsterskelen på 0,4 µT gjelder for årsmiddelverdi, ble våre øy.eblikksmålinger omregnet til årsmiddel.verdi. Utvalget er vist i tabell r. Årsmiddel.verdiene er vist i figur r. Figur r viser at en del barnehager og noen skoler har områder med EMF sterke.re enn 0,4 µT. Figuren viser videre at trans.formatorer er tallrike og har langt sterkere EMF enn høyspentlinjer og nedgravde ka.bler. Merk imidlertid at transformatorer er punktkilder: Verdiene faller oftest under 0,4 µT allerede to til tre meter unna (SE FI.GUR 2 OG 3). Høyspentlinjer gir derimot lave verdier, men over et litt større område un.der linjen. Nedgravde kabler gir vanligvis verdier under 0,4 µT i et svært begrenset område rett over kabelen. En nedgravd ka.bel ble målt til 8 µT (SE FIGUR 1), men igjen kun rett over kabelen. FIGUR 2. Transformator inne under klasserom: Vi har anbefalt enkle grep De målte verdiene ligger til dels over utred.ningsterskelen på 0,4 µT, men alle er godt innenfor grenseverdien på 200 µT. Vi kan derfor ikke si at de elektromagnetiske fel.tene utgjør en helsefare. I noen tilfeller har vi likevel valgt å informere om måleverdi.er og gi anbefalinger, men vi har ikke gitt pålegg om retting. Der vi har gitt anbefa.linger, så har en kost-/nyttevurdering ført til at vi har valgt enkle grep i omgivelsene rundt EMF-kilden, fremfor mer omfatten.de tiltak rettet mot kilden. Vårt mål har vært å gi korrekt informa.sjon til skole-/barnehageeier uten å skape unødvendig frykt. Transformatorer innendørs For EMF innendørs har vi anbefalt å tilpasse bruken av de aktuelle rommene i den grad det er mulig -for å unngå at det er et permanent klasserom for en gruppe eller klasse. Eventu.elt har vi foreslått å rullere rommet mellom grupper og klasser. Vi har opplyst om at anbe.falingen gis av forsiktighet, ikke nødvendig.het. På en ungdomsskole anbefalte vi at av.gangselevene kunne bruke et rom med felt over 0,4 µT uten restriksjoner, siden formålet er å fore bygge barneleukemi (FIGUR 2). Transformatorer utendørs For transformatorer ute har vi anbefalt å plante busker eller lignende ved veggen, slik at små barn ikke får sin daglige sove- FIGUR 3. Transformator på uteareal: Vi anbefalte å plante busker ved veggen for å unngå lengre opphold. Vår anbefaling var å forsøke å unngå å bruke rommet som permanent klasserom. Hvis rommet må benyttes som permanent klasserom, bør det enten rullere mellom klasser eller brukes av de eldste elevene på ungdomsskolen. 0,5 µT 1,3 µT Klasserom Musikkrom 1 m:0,8 µT 2 m:0,4 µT plass under transformatorens takutstikk (FIGUR 3). Vi har opplyst om at anbefalingen gis av forsiktighet, ikke nødvendighet. Høyspentlinjer og nedgravde kabler utendørs For kabler og høyspentlinjer som overskri.der 0,4 µT har vi valgt å gjøre barnehagen eller skolen oppmerksom på det konkrete elektromagnetiske feltet. Videre har vi an.befalt ikke å tilrettelegge for langvarig lek eller opphold, som oppstilling av barne.vogner nær feltet. I marginale tilfeller, hvor feltet ikke er mye over 0,4 µT og det er usannsynlig at området blir brukt til langvarig opphold, har vi valgt å ikke informere skolen eller barnehagen, siden det kan skape ubegrun.net frykt og usikkerhet både for barn og ansatte. Konklusjon og videre arbeid Våre målinger i kombinasjon med vurde.ringer av arealbruk viser at barn og unge i Trondheim ikke er utsatt for helsefarlige elektromagnetiske felt. For å holde feltni.våene så lave som mulig har vi likevel gitt noen enkle anbefalinger med basis i utred.ningsterskelen på 0,4 µT, med mål om å gi riktig info uten å skape unødig frykt. Arbeidet har gitt oss god oversikt over EMF i skoler og barnehager i Trondheim. Kartleggingen kan brukes som erfarings.grunnlag for fremtidige vurderinger. Takk til Alf Karlsvik i Trønder Energi Nett for hjelp til kartlegging og måling av EMF-kilder og Lars Klæboe i Statens Strålevern for kvalitets.sikring av de faglige elementene. REFERANSER 1. Ahlbom et al., 2000: A pooled analysis of magne.tic fields and childhood leukaemia British jour.nal of cancer, 83(5): 692-8. 2. Statens strålevern: Straum og helseeffektar. http:// www.nrpa.no/temaartikler/90 5 9 5/straum-og.helseeffektar [25.04.2016]. 3. Statens strålevern: Veileder -netteiers oppgaver. http:/ /www.nrpa.no/dav/34 bd499 5a9. pdf [25.04.2016]. 4. Trondheim kommune: Kommuneplanens areal.del § 20.1. http://www.trondheirn.kommune.no/ contem/1117731328/Kommuneplanens-areal.del-2012-2024, . TORE.NOROSTAO@TRONOHEIM.KOMMUNE.NO I UTPOSTEN 4 • 2016 Mfl