Skolegården som helsefremmende arena.

Skolegården som med kupert terreng med små bakker . til aking. Basketstativene er alt for høye til barn i barneskolealder, og det er for få alternativer til fotballbingen for de største barna. Skolen ligger flott til ved skogen, og porten med «vim.pler>> gir en fin effekt. Trapper med store og små trinn innbyr til kappløp. •i•• UTPOSTEN 4 • 2016 . DAG-HELGE RØNNEVIK• utpostens redaksjon Sammendrag Denne lille uformelle undersøkelsen viser at barn ønsker uteområder som legger til rette for varierte aktiviteter. Ekspertpanelet er også tydelig på at de synes det skal være pent rundt dem, og at det bidrar til trivsel. De tre medlemmene i ekspertpanelet var svært ivrige da de fikk dette oppdraget, og de kom med mange gode argumenter og re.sonnementer som er verdt å lytte til. Barna bør tas med på råd når det skal bygges nye skoler og ved videreutvikling av eksisteren.de skoler. Kvalitet på uteområdene bør være aktuelt som fokus på temabaserte tilsyn på skoler, etter forskrift om miljørettet helse.vern i skoler og barnehager m.v. Det er påfal.lende stor variasjon fra skole til skole når det gjelder uteområdene, både når det gjel.der størrelse og kvalitet. SKOLE KOMMUNE BYGGE.ÅR ANTALL ELEVER TERNING KAST Brakahaug Haugesund 1997 Ca. 160 ...., Rossabø Haugesund 1917 Ca. 350 •-• .. . Mykje Karmøy 2009 ca. 300 •• : : Kolnes Karmøy 1970 ca. 1so . !..I RESULTATER BRAKAHAUG BARNESKOLE Ekspertpanelet likte fotballbingen og gode sykkelstativ, og at det var et over.bygg med tak der elevene kunne være på regntunge dager. Skolen ser ut til å være godt vedlikeholdt, og det er bra Bakgrunn 31. mars arrangerte Rogaland Fylkeskom.mune og Friluftsrådet Vest et folkehelsese.minar med tema «Helsefremmende skoler og fysisk aktivitet». Denne uformelle felt.undersøkelsen ble gjennomført som forar.beid til et innlegg på seminaret, og henger sammen med et leserinnlegg i Haugesunds Avis januar 2016, der tema var at gode ute.områder kan bidra til å forebygge mobbing (1). Det er vanskelig å finne noe negativt ved å legge til rette for fysisk aktivitet og beve.gelsesglede i norske skoler. Undersøkelser viser at det kan gi mindre mobbing, mindre uro i klassene, økt konsentrasjon, bedre trivsel og bedre karakterer/resultater. Sko.len er en viktig og god arena for å tenke hel.sefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, spesielt for å nå barn fra sosioøkono.misk svake grupper (2-4). Om alle elever hadde vært aktive i friminuttene, hadde nasjonale mål om 60 minutter bevegelse daglig vært innen rekkevidde (5) . Alle skoler skal være godkjent etter for.skrift om miljørettet helsevern i barneha.ger og skoler m.v. ( 6). Skolene skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade (§ 1). Uteområdene skal være utformet slik at de bidrar til dette(§ 9), og skolen skal ge.nerelt dekke ulike behov for aktivitet og hvile(§ ro). Metode og design Det ble gjennomført en feltundersøkelse lørdag 5. mars 2016, kombinert med et fort.løpende «fokusgruppeintervju» samme dag og dagen etter. Ekspertpanelet ble satt sammen av tre aktive gutter som til daglig går på tre ulike skoler. Guttene er med i idrettslag på fritiden, med fotball og inne.bandy som sine hovedaktiviteter. To av sko.lene ble valgt ut fordi to av guttene selv går der, mens de to andre ble valgt noe mer til.feldig. Det var pent vær på undersøkelsesda.gen, og ekspertpanelet brukte ca. en time på hver skole. De hadde med seg fotball og var kledd for fysisk aktivitet. Uteområdene ble vurdert ut fra aktivitetsmuligheter og hvor store og godt vedlikeholdte de var. lilelsefremmende ROSSAB0 BARNESKOLE Rossabø overrasker positivt med svært store uteområder som innbyr til variert aktivitet og ulike ballspill. Selve skolen er svært slitt, og skjemmes av flassende maling og dårlig vedlikeholdte flater. Ekspertpanelet synes absolutt at det betyr noe for trivselen at det ser pent ut rundt dem. «Her kunne de godt malt litt». Positivt er at det er egen bane for håndball og basketball, men også her er basketstativene for høye. Vannfon.tene som fungerer gjør det lett for un.gene å drikke når de er tørste. Ballbin.gen har hullete nettinger, noe ekspert.panelet synes er unødvendig og dumt, for da må de bruke mye tid på å hente ballen som går over gjerdet. Trafikkert vei uten skjerming eller gjerde trekker ned. Støy og fare for trafikkuhell når barn skal hente ball etc. Flott «haug» midt i skolegården. • • • UTPOSTEN 4 • 2016 ill SKOLEGARDVUROERING MYKJE BARNESKOLE Ekspertpanelet insisterte på å besøke Mykje skole, for de hadde hørt at dette var en flott og ny skole. Uteområdene får terningkast 6, og er med det vinne.ren av denne undersøkelsen. Tarzan.parken trekker veldig opp og virker svært populær. Ulike tau og klatresti.ger er morsomme å slenge seg i, og et.terhvert gikk leken over til «tikken» på dekkene, med hopping og løping og mye latter. Et fantastisk klatretre lok.ket en av ekspertene raskt opp i høy.den. Gode sykkelstativ, utendørs bord.tennisbord, ballbinge, føyser, «karu.sell» m.m. legger til rette for varierte aktivitetsmuligheter. Det mangler egen bane for alternative ballidretter, selv om det på baksiden av skolen var en vegg med påmalt håndballmål. Ute.arealene ligger litt ubeskyttet til, ek.sponert for vær og vind, og virker ikke like lun som ved de andre skolene. • • •fl UTPOSTEN 4 • 2016 Diskusjon Guttene i ekspertpanelet gjennomførte det.te med høy motivasjon og stor iver. De had.de klare meninger om hva som var bra, og hva som ikke var bra. Det ble diskutert at det ofte er lite å gjøre for de som ikke spiller fot.ball. På spørsmål om hva de gjør de som ikke spiller fotball, var svaret: -De sitter ofte og bare snakker. Noen lekeapparater virker lite gjennomtenkt. Basketstativer i voksenhøy.de er lite til nytte for barn på barneskoler. Guttene syntes at det var dumt at Rossa bø så såpass slitt ut, de mener det betyr mye at det ser fint ut rundt dem. Hullete nettinger i fot.ballmål er ikke bra, da må de bruke mye tid på å hente ballen. Den ene gutten var veldig opptatt av dette. Håndballbanen på Rossabø var godt likt. Det lå tilfeldigvis en håndball der, og guttene ville ikke engang spille fot.ball i stedet. Hva er det med basketkurver? Enten henger de for høyt, eller så er de gam.le, rustet og skjeve. Er det noen som spiller basket? Drikkefontener synes guttene i ek.spertpanelet er veldig bra, at de kan drikke når de er tørste. Det var kun Rossabø som hadde dette, såvidt vi kunne se. «Tarzanpar.ker» ser ut til å være veldig populære, og inn.byr til mye variert lek. Skoler bør være skjer.met mot trafikk, både med hensyn til støy og potensielle ulykker. Sett fra en voksens ståsted, er det påfal.lende hvor stor variasjon det er fra skole til skole. En skulle tro at skoler i samme kom.mune skulle være noenlunde like. Det er grunn til å stille spørsmålet; Hva gjør de som ikke spiller fotball? Ballbinger og fot.ballbaner har alle skoler, men det er få som har lagt til rette for andre ballspill. Hånd.ball og innebandy er f.eks. populære idret.ter blant mange barn. Legges det til rette for gode alternativer til fotball? I samtale med guttene i ekspertpanelet kom det fram at de anslår at 50 prosent av elevene liker fotball, mens resten ikke gjør det. De som ikke spiller fotball sitter ofte og snak.ker sammen, blir det sagt. På regnværs.dager skulle de ønske at de kunne bruke gymsalen istedenfor å bare sitte og snakke eller se på mobilene sine. Det er trolig en sterk sammenheng mellom hvilke elever som er aktive i friminuttene på skolen, og hvem som er aktive i idrett på fritiden. Det er typisk at det kanskje er de elevene som «trenger» det mest, som ikke er i akti.vitet i friminuttene? Dette er mulige sam.menhenger som det bør ses nærmere på. Konklusjon o Det ser ut til å være stor variasjon fra skole til skole når det gjelder uteområ.dene. @ Barna er opptatt av, og har meninger om, kvaliteten på uteområdene, både når det gjelder utforming, plassering og inn.hold. @ Barna ønsker å drive med ulike aktivite.ter -noe som kom tydelig fram under feltundersøkelsen. e De voksne gjør lurt i å ta barna med på råd SKOLEGÅROVURDERING KOLNES BARNESKOLE Uteområdene på Kolnes barneskole er dominert av en fotballbinge og en fot.ballbane i grus, og ligger rett ved et skogsområde. Målene på banen er litt merkelig plassert, og banen er delvis humpete og med hull i gjerdene. Ter.renget er kupert med mye skog og mu.ligheter for frilek. Kvaliteten på en del av lekeapparatene er god, med UFO.føyse og pyramideklatrestativ. Ekspert.panelet synes det er synd at trærne mangler greiner helt nederst, for da kan de ikke klatre der. Ved befaring er også pyramideklatrestativet merket med «sperrebånd», noe panelet tydelig har et litt negativt forhold til. De få sykkelstativene er løse og/eller rustet. Ødelagte, rustne basketkurver bør fjer. nes. Det er et skur med tak der det kan • • være aktiviteter når det regner. for å finne ut hva som skal til for at flere kan velge å være aktive i friminuttene. 0 Alle skoler har opptil flere fotballbaner, men mange mangler gode alternativer for andre ballspill. (i} Når været er dårlig har elevene få alter.nativer. De skulle ønske de kunne få bruke gymsalen. @ Ekspertpanelet mener at ca. 50 prosent av elevene ikke spiller fotball, og at det er en god del elever som er lite med på aktivite.ter. De har også en teori om at disse elevene heller ikke er med i idrettslag på fritiden. @ Tilrettelegging for fysisk aktivitet anbe.fales som et fokusområde ved temaba.serte tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern. @Unger liker å klatre i trær -overdrevent risikofokus kan virke mot sin hensikt. REFERANSER 1. Rønnevik DH, Ta mobbingen ved roten, Hauge.sunds Avis 13.1.2016. http://www.h-avis.no/de.batt/kronikk/meninger/ta-mo b bingen-ved.roten/o/5-62-206394 (29.3.2016) 2. Elvsaas IK, Giske L, Fure B. Tiltak mot overvekt og fedme hos barn og unge. 2012, Nasjonalt kunn.skapssenter for helsetjenesten. 3. Nordahl T, Gravrok Ø, Knudsmoen H, et al. Fore.byggende innsatser i skolen, IS-0193. Rapport til Utdanningsdirektoratet og Sosial-og helsedirek.toratet, 2006. 4. Fysisk aktivitet i skolehverdagen, Sosial-og hel.sedirektoratet, 2003. 5. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk ak.tivitet. Helsedirektoratet, 2014. 6. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 1995. I UTPOSTEN 4 • 2016 '''