Utpostens dobbelttime: Kommunelege på 70 grader nord. - Kjell Nysveen intervjuet Anja Blakar.

UTPOSTENS DOBBELTTIME I Kommunele Kjell Nysveen . 1NTERvJuET Av ANJA sLAKAR Det ble nå bare sånn, smiler Kjell Nysveen hvis du spør ham om hvordan det gikk til at en kar fra dalstrøka innafor har tilbrakt hele sin karriere på Nordkalotten. Takket være den jordnære valdri.sen, har utkantkommunen Kvænangen hatt lite gjennom.trekk i legebestanden. Lengst nordøst i Troms, på fylkesgrensen mot Finnmark, ligger Kvænangen kom.mune. Skal du finne fram her, bør du allie.re deg med lommekjente, for bare ei av ga.tene er utrusta med navn og husnummer -til stor frustrasjon for nyinnflytta turnus.leger som skal på sykebesøk. Kommunen er stor i areal, så det er godt med tumleplass til de drøyt 1200 innbyggerne. En plass der alle kjenner alle. Og alle kjenner Nysveen, kommuneoverlegen fra Valdres. Skrivepulten hans er dekket av blyanter, papirbunker, en velbrukt felleskatalog, et ukjent antall briller i forskjellig styrke og ymse annet krimskrams. Inntil veggen står stabler med forhistoriske disketter som neppe vil havne på museum med det før.ste. Nysveen på legekontoret. ALLE F.TDGRAF1rn PRIVAT å 70° nord «Kjell Duracell» er utpreget friluftsmann og kan gå milevis med bamsemums som drivstoff. Her avbildet på Finlands høyeste fjell, Haiti. Nysveen lener seg tilbake i stolen inne på kommunelegekontoret i Kvænangen, med hendene bak hodet og øynene lukket: -E representera stabilitet. Mykji rakna um e flytter på meg. Ora på Lopphavet Heldigvis har han ingen planer om å gjøre det. Det er her han hører til nå. Men han kan røpe at det var naturen og folket som gjorde at han ble værende i nord. Det be.gynte med distriktturnus på Skjervøy i 1982. Året etter fulgte et vikariat i Burfjord. Etter ni måneder som militærlege på Seter.moen, var han to og et halvt år år på øya Vega på Helgelandskysten. Deretter bar det til Gallivare i Sverige, hvor han tok sin spe.sialisering i allmennmedisin. Etter ett år i Lyngen flyttet han til Burfjord i 1991. Her har han altså vært kommunelege i et kvart hundreår. Med til Kvænangen kommune hører også øya Spildra og bygda Reinfjord, sist.nevnte ei lita vik på vei ut mot det store Lopphavet. Da Nysveen begynte i sitt virke bodde det omkring 80 folk ute i havgapet. Dit kommer man bare med båt. Og det gjorde legene. -Da e flytta hit hadde vi utekontorer en gang i måneden. Ofte fikk e styre båten sjøl, og livet som skjæregårdsdoktor var en av grunnene til at e slo meg ned i kommunen. Han forteller at de cirka en gang i måne.den tøffet utover mot Lopphavet i M/S Kvæ.nangstind, Nysveen ved roret og skipper'n ved kaffekoppen. På Spildra var legekonto.ret i båten, i Reinfjord i et klasserom på sko.len. Det var trivelige tider og ofte vanket det både en kaffetår og tre retters middag hos de lokale heltene. De visste ikke hva godt de kunne gjøre for å vise sin takknemlighet for landsbylegene. Utekontordagene var utvil.somt noe man gledet seg til. Med tida har det blitt mindre folk på øy.ene -og med nødvendige innsparingstil.tak ble utekontortjenesten lagt ned rundt 2005, tross mange protester. -Den tid er forbi. Det ble et for luksuriøst tilbud, bemerker 59-åringen med et snev av ironi. I dag er det bare åtte fastboende igjen i Reinfjord og 20 på Spildra. Hurtigbåten inn til Burfjord har tre ukentlige avganger. Når det på fredagene plutselig dukker opp en gjeng på venteværelset samtidig, veit man at båten er i havn. Etter endt legetime spi.ser hele hurven felles middag på Burfjords eneste kafe, E6'en, før kveldsbåten skysser dem tilbake til havgapet. Ambulansebåten har flyttet til Skjervøy og det er legene der som rykker ut om noe skulle skje. Krumtapp Kommunene i Nord-Troms er de eneste i Troms uten en interkommunal legevakts.ordning, i motsetning til de resterende de.lene av fylket. Avstandene er store og hel.setjenesten er velfungerende slik de er organisert i dag. Dessuten er det visst ikke lett å bli enige om hvilken av kommunene som er den mest sentrale og det naturlige sted å huse legevakta, forklarer Nysveen. -Sjøl om det bare er åta en titt på kartet, sier han med et smil. Han tror ikke det er nært forestående med legevaktsamarbeid. UTPOSTEN 4 • 2016 li UTPOSTENS DOBBELTTIME I -Så får vi se hva kommunesammenslå.inga de neste årene bringer, legger han til. Kvænangen legevakt er utrusta med ei sy.kestue som Nysveen er svært fornøyd med. -Den har vært her i mange år og er sjølve krumtappen. Der har vi en såkalt KAD -kommunal akutt døgnplass, som kom lenge før det ble oppfunnet fra sentrale hold. Men sykestua i Burfjord er langt mer enn en akutt døgnplass. Der observeres og behandles en rekke somatiske og psykiske tilstander, som ellers har måttet bli sendt til sykehuset 320 km unna. Der diagnosen er avklart kan pasi.entene for eksempel få intravenøs antibioti.kabehandling på sykestua. Den brukes også til cellegiftbehandling og omsorg ved livets slutt, for å nevne noe. Legevakta i Kvænangen er den i Norge som er lengst unna nærmeste sykehus, så man må vurdere grundig hva man sender av gårde ut på en fem timers strabasiøs ferd. Og dersom veien over det beryktede og forblåste Kvænangsfjellet skulle stenge, noe som hender med jevne mellomrom, er sykestua kjekk å ha. Her har de en labser.vice som siden nylig også inkluderer tro.poniner og D-dimer. -Vi kunne ønske oss blodgass, men Før i tida var det sykepleierne som var opplært til åta bildene, men etter at de fikk det for seg at røntgenapparatet betyr høye stråledoser og skader, la de ned 'veto' mot å bruke den. -Det var en radiograf i nær slekt som hadde advart mot strålinga. Det blir jo en profesjonskamp. Det er jo arbeid som de er utdannet til, som vi gjør her. Og det lika de ikkje, veit du. Etter at det kom røntgen i nabokommu.nen Nordreisa er terskelen lavere for å sende pasientene av gårde over Kvænangs.fjellet til moderne apparater. Men Nysveen stråler opp når han får sjansen til å ta lo.kale, stuttreiste røntgenbilder. UTPOSTEN: Hvordan er vaktbelastninga på le.gevakta? -I teorien er det en fire-delt turnus, men i praksis er den ofte tre-delt. Vi er ofte en lege i minus og da blir det ekstra mye å gjøre. Altmuligmann Han bor på toppen av ambulansestasjonen, et steinkast fra både legesenteret og syke.hjemmet og er dermed lett å få tak i. Det er ikke til å stikke under en stol at det ofte er lys i kontoret til Nysveen både tidlig og seint. Kommuneoverlegestillinga er ingen ni til fire-jobb. Men Nysveen har et hemmelig våpen mot overtid. Venstre skrivebordsskuff er nemlig utrusta med medisin mot lange dager: Bamsemums, Laban og smågodt i alle regnbuens farger. -Må ha litt sukker, veit du. Seigmennene & kompani har kort leve.tid i skuffen og trenger ikke frykte å bli ut.gått på dato. Du vet hvor det legger seg, sier folk. Men bamsemumsen har ikke en sjan.se mot kommuneoverlegen! Glykogenla.grene til Nysveen har hyppig utskifting. Han er farlig sprek og er tatt på fersken i ivrig tjuvtrening i ambulansegarasjen før fuggel'n kvitrer i bjørka utenfor. Studen.ten gruer seg til Nysveens tradisjonelle praksiseksamen -i emnet kappspringing. Han luftet tidlig i forløpet at for å få bestått distriktspraksis, må man slå han i interval.ler! Det krever nok sin kvinne. Tøffere krav til legevakt Den nye akuttforskriften som ble innført i mai i fjor stiller strengere krav til organise. det er foreløpig for kostbart, Dessuten er han et utprega ja-.ring av kommunal legevakt, og i henhold kommenterer Kjell Nysveen. menneske, og hjelper støtt til denne, har han egentlig aldri fri. Nysveen UTPOSTEN: Formålet med ny forskrift er å bidra til at befolknin.gen får forsvarlig akutt.medisinsk hjelp utenfor syke.hus -også i grisgrendte strøk. Hvordan tror du kvaliteten på helse. På legesenteret er de med det han kan. Og det er den eneste av legevaktslegene som opp.sjølberga med eget analogt kan være så mangt, ofte fyller de nye kravene for å gå bakvakt. Etter røntgen. Det er riktignok langt utenfor det som er forskriften må man enten være spesialist i bare Nysveen som håndte.innenfor kommuneover.allmennmedisin eller ha godkjenning som rer røntgenapparatet, men legens rammeavtaler. Alt allmennlege med 40 legevakter og et års til gjengjeld er han en ivrig fra sviktende tekniske arbeid innen den kommunale helse-og bruker av den. I mørkerom.duppeditter til møbel.omsorgstjenesten. Det er han i dag alene met fremkaller han filmene montering og rundvask av om. Heldigvis er det en overgangsperiode sjøl, før de inspiseres grundig kommunens utleiehybel på tre år. Og innen den tid oppfyller nok på lyskassen. Den digitale øremerka praksisstudent.flere andre leger kravene for å kunne gå verden har ikke tatt helt ene, utfører Nysveen selvstendige bakvakter. Bare de ikke flytter over i Burfjord ennå. uten å blunke. på seg. Et annet krav som byr på utfordringer er at alle ansatte på legevakta, inkludert syke.pleierne, skal ha gjennomført kurs i vold. Røye på og overgrepshåndtering. 25oogram -Et slikt kurs finnes ikke pr. dags fisket på dato, så det må man få på beina fader. Storelvbu. lig fort, hvis alle skal gjen.nom det på tre år, påpe.ker Nysveen. tjenestene er i distriktet? -Stort sett bra, noe det svært lave antal.let klagesaker i kommunen vitner om. I UTPOSTEN 4 • 2016 I Scooterentusiast i solnedgang. Nysveen lar ikke en fridag gå til spille i vinterhalvåret. Men å få tilstrekkelig legedekning i dis.triktene kan være en utfordring. UTPOSTEN: Hvordan har rekrutteringa av nye leger til distriktet vært? -Det er verre med det, ja. Det har skjedd en sentralisering i hele landet, inkludert for leger. Det er nok lite attraktivt å ha vakt så ofte. Dessuten er det lang avstand til sy.kehus og det kreves gode ferdigheter i akuttmedisin. Distriktslege Nysveen tror det er jakt og fiske, fjell og fjord som kan lokke frilufts.livsinteresserte leger til naturperla på 70 grader nord. I tillegg til at legestillinga her innebærer faglige utfordringer, mye an.svar og selvstendig arbeid. Det at man er fastlønnet og ikke selvstendig nærings.drivende er en gunstig start for nyutdan.nede som snuser på en framtid som all.mennpraktiker. Legene har fast lønn pluss 2 5 prosent av inntektene de får inn på dag.tid. Det er en vinn-vinn-situasjon, mener Nysveen. Pasientgrunnlaget er for lite til at det hadde vært lønnsomt for flere leger å drive selvstendig. Og med flere leger på dagtid, får man mindre å gjøre på lege.vakta, som allerede har høy vaktbelast.ning. Mottak for flyktninger I vinter kom det 45 asylsøkere og flyktnin.ger til Burfjord. Det er første gang i histori.en for Kvænangen kommune. UTPOSTEN: Hvilke utfordringer har det med.ført for deg som kommunelege, Kjell? -E legger alt til studenten, sier han og humrer. Dagen asylsøkerne ankom Kvænangen ble de tatt imot med varm mat, kaffe og va.fler på samfunnshuset. Kommunelegen og studenten var på plass og fikk kartlagt be.hovene for akutt helsehjelp samt svanger.skapskontroller og hvilke medikamenter enkelte trengte. Ettersom alle kom via Russland, var medisinene av russisk opp.hav. Nysveen knipset bilder av samtlige pillebrett og sendte det til apoteket på Skjervøy. En ansatt der oversatte fra russisk og fant fram til norske ekvivalenter. Ingen vet hvor lenge flyktningene blir værende i kommunen, men det er sagt at de kan bli i det midlertidige akuttmottaket på Arctic fjordcamp, ti kilometer fra sen.trum, i inntil seks måneder. -I den tiden vil det dukke opp vanlige allmennmedisinske tilstander, som hos alle andre. I tillegg skal vi tilby tester for HIV og syfilis innen tre måneder, meddeler han. Scooterlege Nysveen trives godt i rollen som kommu.nelege i Kvænangen. Bakdelen er alt pa.pirarbeidet. Fordelen er at arbeidet er va.riert og spennende. At man får hjelpe folk over tid og hjelpe til når det virkelig gjel.der. UTPOSTEN: Hvordan er det egentlig å være kommunelege i en liten kommune der alle kjenner alle? -Man må skille tydelig mellom privatliv og det å være lege, slik at det ikke blir sam.menblanding av roller. Men man må også delta i det sosiale livet i samfunnet man le.ver i. Det kan til tider være en balansekunst. Fordelen er at man kjenner pasientene og slekta deres godt. Da veit man hvorfor ting blir som det blir. En skjønner hvorfor barna har blitt sånn, når en veit kem som er for.eldra, sier han ettertenksomt. Etter noen uker i praksis i Kvænangen er det lett å forstå at Nysveen er en populær doktor blant innbyggerne. Lista hans er full av pasienter, og pasientene er fulle av gjetord om kommuneoverlegen. Til tross for at noen prøver å skjule det, er det ofte et skuffet drag i ansiktene på venterommet når medisinstu.denten kommer for å lokke dem inn på kon.toret-og ikke sjølveste Nysveen. «Ikke ta det personlig», trøster legesekretærene. «Mange av dem nekter å gå til andre enn Nysveen.» Dersom du skulle befinne deg på 70 gra.der nord en gang etter første snøfall og ikke finner Nysveen på kontoret, er et hett tips å følge motordur og karakteristiske spor i snøen. I vintermånedene skifter han fram.komstmiddel fra tresko til snøscooter og tilbakelegger et par tusen kilometer på scootersetet i løpet av sesongen. Hvordan den travle kommuneoverlegen hamler opp . med den berømte tidsklemma framstår for praksisstudenten som et mysterium. UTPOSTEN 4 • 2016 li