Bokanmeldelse – «Eyr - portrett av et tidsskrift» av Magne Nylenna og Øyvind Larsen
Bokanmeldelse – «Eyr - portrett av et tidsskrift» av Magne Nylenna og Øyvind Larsen Eyr -portrett av et tidskrift Michael, 2015; 12: Supplement 17. 222 s, tab, ill. Pris: gratis for medlemmer av Michael ISBN 978-82-92871-89-8 Det ble ikke lesing av krim denne somme.ren heller. I stedet leste jeg en bok som har ligget på nattbordet en stund. Det ble en spennende reise for meg, mer spennende enn jeg trodde før jeg begynte å lese. Alle.rede innledningsvis stiller forfatterne Mag.ne Nylenna og Øivind Larsen et interessant spørsmål: Bidro det første, norske tidsskrif.tet Eyr både til å skape en nasjonal, norsk medisin og til å utforme en spesifikt norsk legerolle? Dette spørsmålet blir besvart på bokens siste side, men først tilbyr forfat.terne oss noen smakebiter av europeisk historie, norsk historie og selvsagt medi.sinsk historie: Fra de første tidsskriftene ble etablert på 1600-tallet har de vært viktige for medi.sinsk kunnskapsformidling, men mange av tidsskriftene hadde kort levetid og for.svant med sine redaktører. Eyr ble etablert så tidlig som i 1826, noe som beskrives som bemerkelsesverdig. At et norskspråklig tidsskrift så dagens lys allerede den gang var imponerende fordi Norge var en ung nasjon med et ferskt medisinsk fakultet og kun 120 leger. Helsetjenesten var dårlig ut.bygget da professorene Michael Skjeldrup (1769-1852) og Frederik Holst (1791-1871) lanserte Eyr, et medicinsk tidsskrift. Valget av navnet Eyr, etter den norrøne gudinnen for legekunsten, beskrives som originalt. Lite kan dokumenteres om hvem som tok ini.tiativet til tidsskriftet, og vi vet heller ikke mye om hvordan tidsskriftet ble dannet og drevet, men tidsskriftet sprang ut fra den legegruppen som i 1826 dannet det medisinske leseselskapet i Christiania -forløperen til Det norske medicinske sel.skab. Redaktørenes hovedutfordringer var å rekruttere abonnenter og innhente fag.lige bidrag -problemstillinger som dagens Utposten-redaksjon kjenner seg godt igjen i. Etter 11 årganger på 12 år og 43 hefter opphørte tidsskriftet i 1838. I boken viser Nylenna og Larsen eksempler fra de ulike årgangene -dette er meget spennende lesning. Allerede i første bind kan man fin.ne Eyrs første samfunnsmedisin.ske bidrag; en artikkel om evalue.ring av helsetjenesten. Artikkelen formidler en diskusjon om kvali.tetsvurderinger av legearbeid og problematisering av utfallsmål. Mange kliniske emner omtales; inngrodde negler, behandling av stamming, lepra, behandling av «vandskræk», og ikke minst kolera -et emne som etter hvert fikk stor plass i tidsskrif.tet. Det ser også ut til å ha fore.gått en debatt allerede i 1831 om utenlandske leger i Nor.ge. Interessen for det kuriøse er også tilstede og det er flere beskrivelser av ulike «mis.fostre». Forfatterne har i ta.bells form listet opp en rekke kasuistikker som ble publisert i tidsskriftet. Også dette er spennende lesning sett med dagens øyne. Boken er rikt illustrert og både tekst og bilder levendegjør en medisinsk historie i alle fall jeg kjente jeg ikke var familiær med. Utover i boken ble jeg nysgjerrig på hva Nylenna og Larsen ville svare på det innledende spørsmålet de hadde stilt, selv om teksten i boken vel egentlig ga meg svaret etter hvert som jeg leste. Forfatter.nes konklusjon var at de mente å få bekref.tet antagelsen om at Eyr hadde en sentral posisjon som oppdaterende lesestoff for norske leger og for andre som måtte inter.essere seg for aktuelle medisinske spørs.mål. Eyr hadde stor bredde og en klar sam.funnsprofil, skriver de to, og de faglige diskusjonene som både ble referert og av Mag ø;. .r•l!1:!JJ.a 'l'lnd. Eyr-po . . n Atrett avet tidsskrift u lft1'1i(i1(f :Ii b•h ..,,,,,,. J 8 G. w, ,,. r e,. 1.,._ I og til ført i Eyr bi.dro til å utvikle denne vitenska-pen videre med konsekvenser for praktisk medisin. Konklusjonen er derfor at Eyr bi.dro til å utforme en nasjonal medisinsk verden der hensynet til samfunnet var til.lagt stor vekt. Dette er en lettlest og tankevekkende bok på rundt 200 sider som gir et innblikk i tidsskriftenes plass i medisinsk utvikling. Den kan leses fra perm til perm eller man kan lese små biter av gangen. Særlig spen.nende syns jeg eksemplene fra de ulike år.gangene er. Flere temaer er velkjente også fra dagens diskusjon. Les selv! MONA SØNDENÅ Utpostens redaksjon UTPOSTEN 5 • 2016 Mfl
Denne artikkelen finnes kun som PDF.
Last ned pdf