Mat som medisin - Om hvite grønnsaker (løk og hvitløk) og transkulturell kostholdveiledning

Mat som medisin Om 'hvite grønnsaker' (løk og hvitløk) og transkulturell kostholdsveiledning . ARILD AAM BØ• seniorrlidgiver, NAKMI Ulike urter og krydder som er i regelmessig bruk bl.a. i det sør-asiatiske kjøkken, har vist seg å gripe inn i metabolske prosesser av betydning for utvikling av diabetes og diabetiske komplikasjoner. Denne artikkelen, som omhandler medisinske virkninger av løk og hvitløk og videre an.tyder hvordan kunnskap om disse «hvite grønnsakene» kan gjøres til gjenstand for kostråd, er den første i en serie artikler hvor hensikten er å bidra til et kunnskapsgrunnlag for gode samtaler om kost og kostholdsendring i et transkulturelt perspektiv. Migrasjon fra fattige til mer velstående strøk medfører endringer i kostholdet. Ka.loriinntaket øker. Proteinrik mat som lin.ser og bønner erstattes gjerne av fettholdi.ge animalske produkter, og forbruket av sukker og lett fordøyelige karbohydrater med lavt fiberinnhold stiger. Satt på spis.sen: Festmat blir hverdagsmat, med alle de metabolske endringer det medfører (1, 2). Ingen er vel i dag uenige i at et sunt kost.hold er viktig for helsen og særlig i fore.bygging og behandling av diabetes melli.tus type II og hjerte-og karsykdom. Like fullt opplever mange helsearbeidere at det kan være vanskelig å nå frem med gode råd om et sunt levesett. Og når våre velmente for.maninger ikke forstås og verdsettes, er det lett å frustreres. Når det gjelder diabetes, flo.rerer dessuten myter og misforståelser både om sykdommen og matens betydning i be.handlingen, kanskje først og fremst blant de som har lite utdanning (3-5). Da er ny kunnskap nødvendig. Men hvordan kan vi få det til når personen vi møter i vår lege.praksis har andre mattradisjoner, annen er.faringsbakgrunn og annen sosiokulturell tilhørighet? Tidlig på 90-tallet nådde frustrasjonen i helseavdelingen i Gamle Oslo slike høyder at man fant det nødvendig å opprette et prosjekt med det for øye å utvikle nye me. toder for helsefremmende arbeid -meto. der som kunne oppleves som menings. fulle i en flerkulturell befolkning. Pro-. sjektet (PMV), endte med at det ble dan. net et permanent senter frekventert av kvinner fra Pakistan, Somalia og enkelte arabisktalende land (6, 7). Her lærte vi noe vesentlig. For det første: Om en skal være i stand til å gi en per.son nyttige kostråd, må en først vite noe om denne per.sonens kostvaner. Det er ikke alltid vi som helse. arbeidere tar oss tid til å undersøke det, og slike unnlatelsessynder skaper frustrasjon. En pakistansk kvinne uttrykte det slik: «Leger og helsesøstre forteller oss hele tiden hva vi bør spise eller ikke spise, men aldri har noen spurt oss noe om den maten vi la.ger eller om mattradisjonen der vi kommer fra!» For det andre: Når innvandrerkvinnene i prosjektet opplevde at helsepersonell og andre satte pris på deres undervisning i tra.disjonell matlaging, vokste deres interesse både for matens betydning for helsen og for å tilegne seg ny kunnskap. Med andre ord: Anerkjennelse åpner for ny forståelse og skaper behov for mer informasjon. I denne og tre kommende artikler, alle med utgangspunkt i erfaringer fra dette pro.sjektet og derfor også med spesiell opp.merksomhet på Asia og Midtøsten, vil vi se nærmere på hvilken rolle et utvalg råvarer i flittig bruk i disse områdene kan ha i be.handlingen av diabetes mellitus type II. Flere av råvarene er velkjente også i et mo.derne norsk kosthold. Andre er i full fart på vei inn. Hensikten med artikkelserien er ikke å slå et slag for urtemedisin, men forsøksvis å bidra til et kunnskapsgrunn- HOVEDBUDSKAP Det finnes i dag gode grunner for å hevde at løk og hvitløk har medisinske virkninger som leger og andre i diabetes.omsorgen bør kjenne til for å kunne bidra til trygg medisinering og adekvat kost.veiledning. I mange land, deriblant India og Pakistan, er løk og hvitløk viktige ingre.dienser i det tradisjonelle kostholdet, og den enkeltes anvendelse og tilberedning av disse matvarene kan i mange tilfeller være et godt utgangspunkt for samtaler om kost og kosthold. lag som kan stimulere til gode samtaler om kost og kostholdsendring. I denne første artikkelen vil vi konsentrere oss om løk og hvitløk. Senere artikler vil omhandle inge.fær og gurkemeie, chili, psyllium, bukke.hornkløver, bittergresskar og pistasjnøtter, før vi avslutter serien med å presentere et lite utvalg av krydder som i tillegg til sin rent kulinariske betydning også kan sti.mulere viktige metabolske prosesser. Medisinske virkninger av løk og hvitløk Virkestoffer Løk (Allium cepa) og hvitløk (Allium sativum) er blant de eldste medisinplanter vi kjenner, og siden begynnelsen av 50-tallet har begge disse «hvite grønnsakene» vært gjenstand for omfattende forskning. Av mulige virke.stoffer er det særlig flavonoider og ulike or.ganiske svovelforbindelser som har fått oppmerksomhet. Vanlig løk (Allium cepa) inneholder spe.sielt mye quercetin, et flavonoid som også finnes i epler, grønn te, rødvin m.m. (8, 9). Konsentrasjonen er størst i skallet og de ytre ringene (9), men innholdet varierer i betydelig grad mellom ulike løksorter, noe vi skal komme tilbake til. Hvitløk er særlig rik på den organiske svovelforbindelsen alliin. Alliin er biolo.gisk inaktivt, men omdannes ved hjelp av enzymet alliinase til allicin, som videre kan omdannes til ulike organiske svovel.forbindelser (for eksempel diallyl-sulfid og S-allyl-cystein) med biologisk virkning (10). Alliinase inaktiveres imidlertid lett når det utsettes for sterk varme eller syre. Allerede for 3000 år siden hevdet Charak («ayurveda-medisinens far») at hvitløk har blodfortynnende virkning og «styrker hjertet» (11). I den senere tid har dette vært omdiskutert, og vi skal derfor i det følgen.de se på hva moderne forskning kan si om hvitløk og løks virkning på kjente risiko.faktorer for diabetes og hjerte-og karsyk.dom: Hyperlipidemi, hypertensjon, hyper.glykemi og koagulasjon. Lipidregulerende virkning En rekke dyreforsøk viser at inntak av hvit.løk effektivt senker triglyserider, totalkoles.terol, LDL-kolesterol og VLDL-kolesterol. Den kliniske betydningen av dette har like.vel vært omdiskutert, ettersom resultatene fra RCT-studier har vært varierende. Nyere kunnskapsoppsummeringer (12-14), hvor.av en med metaanalyse (14), viser imidlertid at hos personer med hyperkolesterolemi (>200 mg/dl) vil inntak av hvitløksprepara.ter i gjennomsnitt kunne senke totalkoleste.rol med 17:+:6 mg/dl og LDL-kolesterolet med 9:+:6 mg/dl, forutsatt at behandlingen strekker seg over mer enn to måneder (14). Til sammenligning vil fiskeolje, som er rik på w-3-fettsyre, redusere triglyserid-nivået ef.fektivt, men ha ubetydelig effekt på totalko.lesterol. Fiskeolje kan dessuten i mange til.feller gi lett stigning av LDL-kolesterolet (15). En kombinasjon av hvitløk og fiske-olje synes likevel å ha gunstig effekt på både to.talkolesterol, LDL-kolesterol og triglyserider, om enn ikke på nivå med statiner (16, 17). Blodtrykksregulerende virkning Hvorvidt hvitløk har blodtrykksenkende virkning har inntil nylig også vært omdis.kutert, men flere nyere meta-analyser kon.kluderer nå med at visse hvitløksprepara.ter (AGE) faktisk har effekt på blodtrykket, men kun hos personer med hypertensjon (12, 18, 19). Virkningen synes å være gene.tisk betinget og varierer derfor fra person til person (20). En ny studie hvor dette tas i betraktning, viser således at et daglig til.skudd på AGE hos «respondere» (50-58 prosent av forsøkspersonene) gir en reduk.sjon i systolisk blodtrykk på rr,5:+:1,9 mm Hg, på diastolisk 6,3:+:2,r mmHg (sammen.lignet med placebo), mens virkningen hos «ikke-respondere» var lik null (21). I en pakistansk studie fant man faktisk en blod.trykksenkende effekt av hvitløk på nivå med atenolol (22). Virkning på blodsukkernivået En rekke dyreforsøk har vist at hvitløk sen.ker blodsukkeret (23), trolig ved å stimule.re insulinsekresjon fra pankreas (24). Også enkelte kliniske studier viser at inntak av hvitløkspreparater kan gi signifikant og doseavhengig reduksjon av både serum glukose og HbA1c (24, 25). Hvitløk synes dessuten å forsterke den hypoglykemiske effekten av legemidler som metformin (24--26) og glibenklamid (24). Antikoagulerende virkning Løk motvirker koagulasjonen både gjen.nom økt fibrinolyse og hemmet plateaggre.gasjonen (13, 27-29). Denne virkningen er blitt tilskrevet organiske svovelforbindelser (ajoene), som finnes i ulik konsentrasjon i ulike typer løk (13, 30). Men også quercetin synes å ha denne effekten (9). I en studie fant man at både hvitløk og ramsløk (Allium ursinum) gav en koagulasjonshemmende virkning på linje med clopidogrel (Plavix), et preparat som anvendes i forebygging av alvorlige kardiovaskulære hendelser (31). Den fibrinolytiske aktiviteten inntrer få ti.mer etter inntak av hvitløk, og holder seg i ca. 12 timer etter inntaket (32). Vanlig løk (Allium cepa) har lignende, men betydelig svakere virkning. Uten å trekke forhastede konklusjoner, kan vi altså konstatere at en rekke uavhen.gige studier med ulik metodikk viser at . ulike løk-arter (kanskje særlig hvitløk) UTPOSTEN 6 • 2016 Mfl MAT SOM MEDISIN inneholder stoff som under gitte betingel.ser virker regulerende på blodsukkeret og sannsynligvis også bidrar til å forebygge diabetiske makrovaskulære komplikasjo.ner. Mulige virkningsmekanismer og varierende virkning De mangslungne virkningene av løk og hvitløk tilskrives gjerne deres antiokside.rende kapasitet. Nylig har imidlertid en mulig innvirkning på adiponektin-nivået kommet i søkelyset (33). Adiponektin, som utelukkende syntetiseres i hvitt fettvev, har vist seg å ha antiinflammatorisk virk.ning, men stimulerer også produksjonen av nitrogenoksyd (NO) i endotel, en sub.stans med veldokumentert anti-trombo.tisk, antiaterogen og vasodilatorisk effekt (34), og spiller dessuten en vesentlig (kan.skje kausal) rolle i reguleringen av insulin.sensitivitet (35, 36). Adiponektin-nivået i serum viser bety.delig etnisk variasjon (37, 38), og er betyde.lig lavere hos sør-asiater enn hos europe.ere. I følge en pakistanske undersøkelser (39, 40) er serumnivået av adiponektin yt.terligere redusert hos personer med diabe.tes II, både med og uten hjertesykdom, og dessuten relatert til ukontrollert blodsuk.kerstatus og dyslipidemi. Hos britiske sør.asiater har man sett en omvendt forbindel.se mellom adiponektin-aktivitet og insulin.resistens (42), hvilket må kunne sies å ha en spesiell betydning i denne gruppen et.tersom redusert insulinsensitivitet sann.synligvis er den viktigste patogenetiske faktoren for diabetes II (41). Flere matvarer stimulerer dannelsen av adiponektin (34), og en studie viser hos personer med meta.bolsk syndrom økte plasmanivået av adiponektin etter inntak av et hvitløkspre.parat, AGE/Kyolic (43). Løk og hvitløk i det daglige kostholdet I studiene som det refereres til over er det for det meste benyttet ulike hvitløksprepa.rat (oftest AGE/Kyolic), i enkelte tilfeller løk eller hvitløk i rå form. Vår hovedinte.resse er imidlertid, som sagt, hvilken fore.byggende effekt en kan se ved tradisjonell bruk av disse «hvite grønnsakene». Selv om det ikke er uvanlig å spise rå løk, inntas løk og hvitløk for det meste kokt eller stekt, og to nye spørsmål melder seg. Først: Blir virkestoffene ødelagt i en slik tilbered.ningsprosess? Dernest: Inntas løk og hvit.løk i slike mengder at de har sykdoms.forebyggende virkning? Vi skal først se litt nærmere på hva man mener å vite om varmebehandlings påvirk.ning på allicin og quercetin. Rå hvitløk inneholder, som nevnt, ikke allicin, men er rik på det biologisk inaktive alliin, som om.dannes til allicin ved hjelp av enzymet allii.nase. Også alliinase finnes i hvitløk, men er her adskilt fra alliin. Det er først når løken hakkes eller knuses at alliin kommer i di.rekte kontakt med alliinase, og alliin om.dannes da til allicin i løpet av sekunder. En.zymet (alliinase) inaktiveres både ved oppvarming og i et surt miljø (44-46). Det gjør at dersom hvitløksfeddene kokes eller bakes hele, vil den antitrombotiske virknin.gen opphøre etter få minutter. Enkelte stu.dier tyder sågar på at hvis hvitløk utsettes for intens varmebehandling over lenger tid, vil virkningen kunne reverseres, dvs. stimu.lere til trombe dannelse ( 4 7, 48). I knust hvitløk, hvor allicin allerede er dannet, er virkningen mer bestandig ( 46, 4 7), men også knust hvitløk vil gradvis miste sin pla.tehemmende virkning etter seks til ti mi.nutter i stekeovn eller ved koking ( 48). Fla.vonoider (deriblant quercetin) er mer varmebestandige, men siden konsentrasjo.nen av quercetin er størst i de ytterste lage.ne, vil noe gå tapt ved skrelling av løken. En del vil dessuten sive ut i kokevannet ( 46) og således medføre et betydelig tap av flavono.ider med mindre kokevannet brukes (for eksempel i suppe). Om løken stekes, vil ta.pet derimot være ubetydelig og konsentra.sjonen av quercetin kan faktisk øke (7-25 prosent) ved baking eller sautering (9). Det neste spørsmålet er om inntak av løk og hvitløk skjer i en slik størrelsesorden at en kan forvente forebyggende effekt på hjerte-og karsykdom? Som nevnt innehol.der forskjellige løksorter ulike mengder av de biologisk aktive stoffene (49-51). Men selv for sjalottløk, rødløk og gul løk, som inneholder mest, (8, 50, 51), vil innholdet variere alt etter hvilket jordsmonn løken vokser i. I tillegg vil absorpsjon og toleran.se variere fra person til person. I maten vil det dessuten gjerne finnes andre kilder både til flavonoider (for eksempel epler, rød frukt, sitrusfrukter, rødvin, sjokolade og te) og til andre antioksidanter, og disse kan forsterke hverandre (59). Med dette i mente gjengis i det følgende resultater fra et utvalg studier som kan belyse spørsmå.let. • I en fransk studie fant man at inntak av flavonoid-rik kost var inverst relatert til systolisk blodtrykk hos kvinner, men ikke hos menn (52). • En studie fra Pakistan viste at personer med normalt eller lavt systolisk blod.trykk brukte mer hvitløk i kosten enn de med høyere blodtrykk (> r 20 mm Hg). I denne undersøkelsen hadde ca. 60 pro.sent av respondentene forestillinger om at hvitløk var sunt (61). • En japansk studie (53) viste en invers sammenheng mellom LDL-kolesterol og inntak av flavonoider (hvorav ca. 45 pro.sent kom fra løk). • En studie i en indisk landsby (54) viste at de med høyt inntak av løk og hvitløk hadde betydelig lavere kolesterol-og tri.glyseridverdier enn de som (sannsynlig.vis av religiøse grunner) spiste verken løk eller hvitløk. • En italiensk studie viser at en diett med mye løk og hvitløk signifikant reduserer risikoen for hjerte-og karsykdom (55). • I en fransk undersøkelse (8) ble den pla.tehemmende virkningen studert etter at forsøkspersonene hadde spist en querce.tinrik løksuppe (tre middels store, quer.cetinrike løk, 500 ml vann. Detaljert oppskrift finnes i referanseartikkelen). Den viste at den aktive formen for quer.cetin i ferdig suppe var fullt på høyde med innholdet i rå løk. Quercetinet fra suppen ble godt absorbert fra tarmen, med maksimum plasmakonsentrasjon etter 90 minutter, og både en og tre ti.mer etter inntaket hadde plasma fra de som hadde spist suppen en betydelig pla.tehemmende virkning (8). Disse studiene stemmer godt med to nyere oversikter over prospektive kohortstudier (56, 57) som viser signifikant sammenheng mellom inntak av flavonoider (bl.a. quer.cetin) og redusert dødelighet på grunn av hjerte-og karsykdom. Hva kan vi som allmenn.praktikere så lære av dette? Hvorfor skal allmennpraktikere, som ofte må forholde seg til tidsnød og prioritere strengt mellom en rekke forefallende opp.gaver, bekymre seg om trivialiteter som løk og hvitløk? For det første er det i dag sterke holdepunkter for at både løk og hvitløk i tillegg til sin kulinariske betyd.ning har innvirkning på metabolske pro.sesser sentralt i utviklingen av diabetes og kardiovaskulære komplikasjoner. Disse virkningene kan forsterke eller hemme virkningen av ulike farmaka. Her er nevnt clopidogrel, metformin og glibenklamid. Det kan være flere, for eksempel antikoa.gulantia. Selv om det i dag ikke er holde.punkter for at et høyt forbruk av løk og hvitløk kan erstatte medikamentell be.handling, er det likevel mulig at det kan bidra til enklere medisinering. Det må her også tilføyes at enkelte studier viser at inn.tak av w-3 flerumettede fettsyrer (fiskeolje) 11•• UTPOSTEN 6 • 2016 MAT SOM MEDISIN ikke fører til økt insulinsensitivitet hos sør-asiater (60), mens hvitløk, som vi har vært inne på, faktisk ser ut til å ha en viss hypoglykemisk effekt. For det andre er løk og hvitløk billig; de tolereres vanligvis godt, og i mengder som tradisjonelt benyt.tes i kosten (hvor smaken er en vesentlig begrensende faktor), er bivirkningene uten betydning. Ikke uventet er interessen for medisin.ske virkninger av løk og hvitløk særlig stor i land som India, Pakistan og China, dels fordi urtemedisin her har en lang historie, dels fordi økonomien for de fleste ikke til.later bruk av mer kostbar medisin. Dess.uten spiser en stor del av befolkningen her løk og hvitløk i et slikt omfang at en må anta at det har betydning for helsen, og i Pakistan argumenteres det sågar for mer bruk av løk i hverdagskosten (58). Spørs.målet er likevel om langvarig koking, som ofte forekommer i tilberedningen av de tradisjonelle rettene, ødelegger virkestof.fene i en slik grad at den helsefremmende virkningen uteblir. Anbefalinger om mer skånsomme tilberedningsmetoder og eventuelt økt bruk av løk og hvitløk i rå form kan derfor være på sin plass. Utgangspunktet for denne artikkelen var hvordan vi som helsearbeidere kan legge til rette for gode samtaler om kost og kosthold på tvers av kulturelle skillelinjer. Den forskningen som er sitert ovenfor bør kunne stimulere interessen for pasienters tradisjonelle bruk av løk og hvitløk i ma.ten, og, ikke minst, for hvordan de ulike rettene tilberedes. Mange vil allerede ha tanker om hvilken betydning dette måtte ha for helsen, og da er sjansene store for at også pasientens egne erfaringer og lokale kunnskap kan komme til sin rett. Det gir grunnlag for anerkjennelse av pasientens egne ressurser og innsats så vel som antyd.ninger om at et kosthold med mye løk og hvitløk, i likhet med bruk av fet fisk og an.dre w-3rike matvarer, kan være fornuftig i et helseperspektiv. Men kanskje først og fremst vil en slik anerkjennelse av pasien.tens egne bestrebelser for å holde seg frisk bedre et videre samarbeid hvis det skulle bli aktuelt å gi medisiner i tillegg. Saklig kunnskap om løk og hvitløks potensielle virkninger vil således kunne være et godt grunnlag og et pluss for den gode samtalen om kost og kostholdsendring. Takk til Samera Qureshi, Bernadette Kumar og Harald Siem som har gitt nyttige kommentarer til tidligere utkast av denne artikkelen . Referanser se side 42 UTPOSTEN 6 • 2016 ill MAT SOM MEDISIN REFERANSER 1. Bhattacharya, M. (2015). A historical exploration of Indian diets and a possible link to insulin resistance syndrome. Appetite Vol. 95, s. 421-454 Doi:10.1016/j. appet.2015.07.002. 2. Pate!, JV. et al (2006). Impact of migration on corona.ry heart disease factors: Comparison of Gujratis in Britain and their contemporaries in villages of origin in India. Atherosclerosis Vol. 185, s. 297-306 Doi: 10.1016/j .a therosclerosis.2005 .0 6.005. 3. George, C.E. et al (2015). Barriers to cardiovascular disease reduction: Does physicians' perspective mat.ter? Indian Heart journal Doi.org/10.1016/j.ihj.2015. 08.014. 4. Rai, M. & Kishore,). (2009). Myths about diabetes and its treatment in North Indian population. Int J Diabe.tes Dev Ctries Vol. 28, No. 3, s. 129-132 Doi: 10. 4103/0973-3930.54290 . 5. Mahmood, K. et al. (2011). Pak) Med Sei Vol. 27, No. 1, s 128-132. 6. Aambø, A. (1997). Tasteful Solutions: Solution-Focus.ed Work with Groups of Immigrants. Contemporary FamilyTherapyVol. 19, No. l, s 63-79. 7. De Freitas, C. et al (2014). Transforming health poli.cies through migrant user involvement: Lessons learnt from three European Countries. Psychosocial Intervention Vol. 23, s. 1-9 Doi:10.5093/in2014a5. 8. Hubbard, G.P. (2006). Ingestion of onion saup high in quercetin inhibits platelet aggregation and essential components of the collagen-stimulated plate let acti.vation pathway in man: a pilot study. British Journal of Nutrition Vol. 96, s. 482-488. 9. Lombard, K. et al (2005). Quercetin in onion (Allium cepa L.) after heat-treatment simulating home prepa.ration. Journal of Food Composition and Analysis Vol. 18, s. 571-581. 10. Leelarungrayub, N. et al (2006). Quantitative evalua.tion of the antioxidant properties of garlic and shal.lot preparations. Nutrition Vol. 22, s. 266-274 Doi: r0.l 0 l 6/j.nut.2005.05.010. 11. Rahman, K. (2001). Historical Perspective on Garlic and cardiovascular Disease.) Nutr Vol. 131, s. 977S.979S. 12. Varshney, R. & Budoff, M. (2016). Garlic and heart disease. The Journal of Nutrition Doi:10.3945/jn.114. 202333. 13. Qidway, W & Ashfaq, T. (2013). Review article: Role of Garlic Usage in Cardiovascular Disease Preventi.on: An Evidence-Based Approach. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine http:// dx.doi.org/10.1155/2013/125 649. 14. Ried, K. et al (2013). Effect of Garlic on serum lipids: an updated meta-analysis. Nutrition Reviews Vol. 71, No. 5, s. 282-299 Doi: 10.1111/nure.12012. 15. Eslick, G.D. et al (2009). Benefits of fish oil supple.mentation in hyperlipidemia: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Cardiolo.gy Vol. 136, s. 4-16 Doi:10.1016/j.ijcard.2008.03.092. 16. Adler, Aj. & Holub, B.J. (1997). Effect of garlic and fish.oil supplementation on serum lipid and lipoprotein concentrations in hypercholesterolemic men. Am ) Clin NutrVol. 65, s. 445-450. 17. Jeyaraj, S et al (2005). Effect of combined supplemen.tation of fish oil with garlic pearls on the serum lipid profile in hypercholesterolemic subjects. Indian Heart )Vol. 57, No. 4 s. 327-31 PMID: 16350679. 18. Ried, K. (2016). Garlic Lowers Blood Fressure in Hy.perlensive Individuals, Re gula tes Serum Cholesterol, and Stim ula tes Immunity: An Updated Meta-analysis and Review. The journal of Nutrition Doi: r0.3945/ jn.114.202192. 19. Wang, H-P. et al (2015). Effect of Garlic on Blood Fres.sure: A Meta-Analysis. The Journal of Clinical Hyper.tension Vol. 17, No. 3, S. 223-231. 20. Ried, K. & Fakler, P. (2014). Potential of garlic (Allium sativum) in lowering high blood pressure: mecha.nism of action and clinical relevance. Integrated Blood Fressure Control Vol. 7, s. 71-82. 21. Ried K. et al (2016). The effect of aged garlic extract on blood pressure and other cardiovascular risk factors in uncontrolled hypertensives: the AGE at HEART trial Integrated blood Fressure control Vol. 9, s. 9-21. 22. Ashraf, R. et al (2013). Effects of Allium sativum (Gar.lic) on systolic and diastolic blood pressure in pati.ents with essential hypertension. Pak. ). Pharm. Sei. Vol. 26, No.5 s. 859-863. 23. Cheng-Tzu, Let al (2007). Does garlic have a role as an antidiabetic agent? Mol. Nutr. Food Res Vol. 51, s. 1353-1364, Doi: 10.1002/mnfr.200700082. 24. Kumar, VR. et al (2014). A review on Hypoglycemic, Hypolipidemic and Anti-Obesity effect of Allium sa.tivum. Journal of Chemical and Pharmaceutical Sciences Vol. 7, No. 4, s. 321-329 ISSN: 0974-2115. 25. Phil, R.A.M. et al (2011). Effects of garlic on blood glu.cose levels and HbAlc in patients with type 2 diabe.tes mellitus. journal of Medicinal Plants Research Vol. 5, No. 13, s. 2922-2928 ISSN: 1996-0875. 26. Ashraf, R. et al (2011). Garlic (Allium sativum) sup.plementation with standard diabetic agent provides betler diabetic control in type 2 diabetes patients. Pak J Pharm Sei. Vol. 24, No. 4, s. 565-570. PMID: 21959822. 27. Suleria, H.A.R. et al (2015). Onion: Nature's Protecti.on Against Physiological Threats. Critical Reviews in Food Science and Nutrition Vol. 55, s. 50-66 Doi: 10.1080/l 9498398.2011.646364. 28. Butt, M-S. et al (2009). Garlic: Nature's Protection Against Physiological Threats. Critical Reviews in Food Science and Nutrition Vol. 49, s 538-551 Doi: 10.1080/104083 9080214 5 344. 29. Rahman, K. & Lowe, G.M. (2006). Garlic and Cardio.vascular Dise ase: A Critical Review. J. Nutr. Vol. 136 s. 736S-740S. 30. Bordia, T. et al (1996). An evaluation of garlic and onion as antithrombotic agents. Prostaglandines, Leukotrienes and Essential Fatty Acids Vol. 54, No. 3, s. 183-186. 31. Hiyasat, B. et al (2008). Antiplatlet activity of Allium ursinum and allium sativum. Pharmacology Vol. 83, s. 197-204, Doi: 10.1159/000196811. 32. Chutani, S:K: & Bordia, A. (1981). The effect of fried versus raw garlic on fibrinolytic activity in man. Atherosclerosis Vol. 38, s. 217-421. 33. Lai, H. et al (2015). Association between the leve! of circulating adiponectin and prediabetes: A meta.analysis.) Diabetes Invest Vol. 6, No. 4, s. 416-429, Doi: 10.1111/jdi.12321. 34. Lopez-Jaramillo, P. (2016). The Role of adiponectin in Cardiometabolic Diseases: Effects of Nutritional In.terventions. ) Nutr Vol. 146 (Suppl), s. 422S-426S, Doi:l 0.3 945/jn.114.20243 2. 35. Mente, A. et al (2013). Causa! Relationship between Adiponectin and Metabolic Traits: A Mendelian Ran.domization Study in a Multiethnic Population. PLo.SONE Vol. 8, No. 6: e66808 Doi: 10.1371/journal. pone.0066808. 36. Wasim, H. et al (2006). Relationship of serum adipo.nectin and resistin to glucose intolerance and fat to.pography in south-Asians. Cardiovascular Diabeto.logy Vol. 5, No. 10 Dio:10.1186/1475-2840-5-10. 37. Mente, A. et al (2010). Ethnic Variation in Adiponec.tin and Leptin Levels and Their Association Wilh Adiposity and Insulin. Resistance Diabetes Care Vol. 33, No. 7 s. 1629-l634 Doi:10.2337/dc09-1932. 38. Marin, M. et al (2008). Ethnic Differences in the Rela.tionship Between Adiponectin and Insulin Sensitivi.ty in South Asian and Caucasian Women. Diabetes Care Vol. 31, No. 4, s. 798-801 Doi:10.2337 /dc07 l 781. 39. Durrani, S. et al (2014). Relationship of Hypoadipo.nectinemia with Glycemic Status and Lipid Protein Profile in Type2 Diabetic Women Wilh and Without Coronary Heart Disease. Biomedica Vol. 30, No. 4, s. 289-293. 40. Durrani, S. et al (2015). Relationship of Adiponectin Leve! Wilh Lipid Profile in Type-2 Diabetic Men Wilh Coronary Heart Diseas.e J Ayub Med Coil Ab.bottabad Vol. 27, No. 1, s. 32-5. 41. Bakker, L.E.H. et al (2013). Pathogenesis of type 2 dia.betes in South Asians, Review. European journal of Endocrinology Vol. 169, s. R99-Rll4 Doi: r0.1530/ E)E-13-0307. 42. Webb, D.R. (2013). Adipocytokine Associations with Insulin Resistance in British South Asians. Journal of Diabetes Research Doi: 10.115 5/2013/561016. 43. G6mez-Arbelaez, D. et al (2013). Aged Garlic Extract Improves Adiponectin Levels in subjects with Meta.bolic syndrome: A Double-Blind, Placebo-Controlled, Randomized, Crossover Study. Mediators of Inflam.mation Doi: 10.115 5/2013/285795 44. Cavagnaro, P.F. et al (2007). Effect of Cooking on Gar.lic (Allium sativum L.) Antiplatelet Activity and Thiosulfinates Content.) Agric. Food Chem. Vol. 55, s. 1280-1288 Doi: 10.1021/jfo62587s. 45. Tocmo, R. et al (2014). Effect of Processing Conditions on the Organosulfides of Shallot (Allium Cepa L. Ag.gregatum Group ). ). Agric. Food Chem. Vol. 62, s. 5296-5304 Doi:10.1021/jf500739n. 46. Ruiz-Rodriguez, A. et al (2008). Effect of domestic processing on bioactive compounds. Phytochem Rev Vol. 7, s. 345-384 Doi: 10.1007 /sll 101-007-9073-1. 47. Hansen, E.A. et al (2012). Steam-cooking rapidly de.stroys and reverses onion-induced antiplatelet acti.vity. Nutrition journal Vol. 11, No. 7 6. 48. Cavagnaro, P.F. & Galmarini, C.R. (2012). Effect of Processing and Cooking Conditions on Onion (Alli.um cepa L.) Induced Antiplatelei Activity and Thio.sulfinate Content. J Agric. Food Chem. Vol. 60, s. 8731-8737 Doi: 10.1021/jf301793b. 49. Lorigooini, Z. et al (2015). Evaluation of Anti-Pia telet Aggregation Effect of Some Allium Species. Iranian journal of Pharmaceutical Research Vol.14, No. 4, s. 1225-1231. 50. Caridi, D. et al (2007). Profiling and quantifying quer.cetin glucosides in onion (Allium cepa L.) varieties using capillary zone electrophoresis and high perfor.mance liquid chromatography. Food Chemistry Vol. 105, s. 691-699 Doi: 10.1016/j.foodchem.2006.12.063. 51. Yang, J. et al (2004). Varietal differences in phenolic content and antioxidant and antiproliferative activi.ties of onions. ) Agric. Food Chem. Vol. 52, No. 22, s. 6787-93. 52. Mennen, LI. et al (2004). Consumption of Foods Rich in Flavonoids Is Related to a Decreased Cardiovascular Risk in Apparently Healthy French Women. J. Nutr. Vol. 134, s. 923-926. 53. Arai, Y. et al (2000). Dietary Intakes of Flavonols, Fla.vones and Isoflavones by Japanese Women and the Inverse Correlation between Quercetin Intake and Plasma LDL Cholesterol Concentration. ). Nutr. Vol. 130, s. 2243-2250. 54. Benjamin, H.S. et al (1983). Allium sativum (garlic) and atherosclerosis: A review. Nutrition Research Vol. 3, s. 119-128. 55. Galeone, C. et al (2009). Allium vegetable intake and risk of acute myocardial infarction in Italy. Eur J Nutr Vol. 48, s. 120-123 Doi: 10.1007/s00394-008-077 l-2. 56. Peterson,).). et al (2012). Do Flavonoides Reduce Car.diovascular Disease Incidence or Mortality in US and European Populations. Nutr. Rev. Vol. 70, No. 9, s. 491-508 Doi:10.l l l l/j.l 753-4887.2012.00508.x. 57. Wang, X. et al (2014). Flavonoid intake and risk of CVD: a systema tie review and meta-analysis of pro.spective cohort studies. British journal of Nutrition Vol. 111, s. 1-11, Doi:10.1017/S000711451300278X. 58. Sohail, M.N. et al (2011). Onion (Allium cepa L.): An Alternate Medicine For Pakistani Population. Inter.national journal of Pharmacology Vol. 7, No. 6, s. 736-744. 59. Nemeth, K. & Piskula, M.K. (2007). Food Content, Processing, Absorption and Metabolism of Onion Flavo.noids. Critical Reviews in Food Science and Nutrition Vol. 47, s. 397-409 Doi:10.1080/1040839060084629.l. 60. Bakker, L.E.H. et al (2013). Review: Pathogenesis of type 2 diabetes in South Asians. European journal of Endocrinology Vol. 169, R99-Rll4 Doi: 10.1530/E)E.13-0307. 61. Quidwai, W et al (2000). Effect of dietary garlic (Alli.um Sativum) on the blood pressure in humans -a pilot study.) Pak Med Assoc. Vol. 5o, No. 6, s. 204-207. . A.AA@NAKMI.NO it. UTPOSTEN 6 • 2016 1