Vikarbruk i fastlegeordningen

Vikarbruk i fastlegeordningen . BIRGIT ABELSEN• MARGRETE GASKI • HELEN BRANDSTDRP • NSOM, Nos1onolt senterfor distriktsmedisin Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om bruken av vikarer i fastle. getjenesten. Vi vet lite om den ordinære vikarbruken blant fastleger som blant annet oppstår på grunn av legers spesialisering, barnefødsler eller annet arbeid. Vi vet også lite om vikarbruken som skyldes at kommuner mangler fastleger. Uansett årsak til vikarbruk, oppleves fastlegens fravær trolig som manglende kontinuitet blant pasienter. I denne artik. kelen presenterer vi data om omfanget av den ordinære vikarbruken blant fastleger og resultater fra en kartlegging av legeløse lister og tilhørende vikarbruk i kommuner med under 20 000 innbyggere. Fastlegeordningens (FLOs) intensjon er at 2004 ble 2 5 prosent av fastlegeårsverkene i alle som ønsker det skal ha en fast all.kommuner med ustabil legedekning be.mennlege å forholde seg til og at forholdet tjent av en legevikar, mens tilsvarende an.mellom lege og pasient så godt det lar seg del i kommuner med stabil legedekning gjøre, skal være stabilt over tid. Forutset.var 9 prosent (2). Senere har Abelsen og ningen for å få dette til er blant annet til.medarbeidere (3) vist at det er stor varia.fredsstillende legedekning og stabilitet sjon i varigheten av fastlegeavtaler og at blant leger i FLO. Den forskningsbaserte varigheten etter r 3 år med fastlegeordning evalueringen av fastlegereformen slo fast var over tre ganger så lang i kommuner at FLO var en suksess og at stabiliteten med 50 ooo innbyggere eller mer (8,37 år),blant legene generelt var høy de første åre.sammenliknet med i kommuner med un.ne med fastlegeordning (1). Men den pekte der 2 ooo innbyggere (2,7 5 år). Med andre også på at enkelte kommuner hadde store ord; pasienter i små kommuner tilbys ge.utfordringer med en ustabil legetjeneste nerelt en legetjeneste med lavere kontinui.som gjør målet om kontinuitet vanskelig å tet enn pasienter i store kommuner. nå. Hetlevik og Gjesdal (4) viste med data fra En studie fra Finnmark og Nord-Trønde.2009, at 7 8 prosent av legekonsultasjonene lag, som var del av den forskningsbaserte i allmennlegetjenesten ble gjort av pasien.evalueringen, viste at i perioden 2002-tens fastlege. Kontinuiteten mellom lege TABELL 1. Varighet av fastlegers vikarperioder (gjennomsnittlig og median antall måneder) som omfatter 2or4. Totalt og fordelt iforhold til vikarperiodens stillingsprosent. STILLINGSANDELEN SOM VIKARIATET OMFATTER ANTALL VIKARPERIDDER PROSENTANDEL VIKARPERIODER VARIGHET AV VIKARPERIDDER (MÅNEDER) GJENNOMSNITT MEDIAN s 20 prosent 219 12 13,4 11 <20-401 prosent 148 8 14,7 12 <40-501 prosent 207 11 11,6 7 <60-100> prosent 69 4 10,6 8 100 prosent 1186 65 5,0 2 Totalt 1829 100 7,8 5 og pasient var høyest blant eldre pasienter (86 prosent blant de som var 60 år og eldre), lavest blant unge pasienter (68 prosentblant de under r 5 år) og i kommuner med under ro ooo innbyggere (68 prosent). Un.dersøkelsen inkluderte imidlertid bare 79 prosent av alle fastleger, og omfattet ikke leger med mindre enn ro måneders praksis i 2009 (totalt 476 av 4063 fastleger), samt enkelte andre mindre grupper. Dette var trolig leger som var ute av praksis i hoved.sak for videreutdanning eller på grunn av barnefødsel. Det er grunn til å tro at pasien.tene på disse legenes lister ble møtt av en eller flere vikarer. Dersom disse konsulta.sjonene hadde vært inkludert i undersø.kelsen, ville kontinuiteten målt som ande.len allmennlegekonsultasjoner et gitt år mellom fastlegen og pasienten, trolig vært lavere enn 78 prosent. Ordinær vikarbruk i FLO Fastleger har selv ansvar for å ordne med vikar ved fravær. Fastlegers rett til å bruke vikar er regulert i rammeavtalen mellom Legeforeningen og KS om fastlegeordnin.gen1. Antall vikarperioder for fastleger i 2014 er rapportert inn til HELFO. Slike vi.karperioder identifiserer fastlegen, vikarle.gen, start-og sluttdato og stillingsprosen.ten som vikarperioden omfatter. I 2014 hadde HELFO registrert r 829 slike vikarpe.rioder2 . Dette er vikarperioder hvor hele eller deler av perioden omfatter 2014. Årsa.ken til vikariatet er ikke rapportert. Tabell r gir en oversikt over varigheten av vikarperiodene (gjennomsnittlig og me.dian antall måneder) fordelt i forhold til stillingsprosent. Tabellen viser at majorite.ten (65 prosent) av vikarperiodene var for roo prosent stilling. Forskjellen i gjennom.snitt og median varighet for vikarperiode. 1 ASA 4 3 1 o -Rammeavtale fastlegeordningen KS. 2 Datasettet fra HELFO inneholdt opprinnelig 1908 vikar.perioder, men etter «vasking» av data (blant annet slet.ting av dobbeltregistreringer) sto vi igjen med 1829. 11•• UTPOSTEN 6 • 2016 KOMMUNEGRUPPE ANDEL FASTLEGER PR. 31.12.2014 ANDEL VIKARPERIDDER 12014 < 5000 innb. 13,4 17,7 5000-9999 innb. 12,4 13,3 10 000-19 999 innb. 16,7 17,7 20 000-49 999 innb. 22,5 16,8 50 000-300 ODD innb. 23,5 19,5 Oslo 11,3 15,1 Total prosent 100,0 100,0 Totalt antall 4 531 1 829 TABELL z. Andel fastleger og andel vikarperioder fordelt på kommunegrupper. ne for roo prosent stilling tyder på at det var stor variasjon i varigheten på vikarpe.riodene. Et mindretall lange permisjoner trakk den gjennomsnittlige varigheten opp. De 1829 vikarperiodene var knyttet til 1314 ulike fastleger. Det vil si at nær tre av ti fastleger hadde en eller flere fraværspe.rioder med vikar i løpet av 2014 3• Blant disse var det 928 fastleger (7 r prosent) som hadde en vikarperiode, 264 fastleger (20 prosent) som hadde to vikarperioder, og 122 fastleger (9 prosent) som hadde mel.lom tre og åtte vikarperioder, som omfattet hele eller deler av 2014. De legene som hadde mer enn en vikar.periode i 2014, hadde i all hovedsak enga.sjert ulike vikarer i de ulike periodene. Noen hadde vikarperiodene rett etter hver.andre i tid, andre hadde parallelle vikarpe.rioder som totalt sett kunne være for full stilling, men som var splittet opp på to uli.ke vikarer (f.eks. en vikar i 40 prosent av stillingen og en annen vikar i 60 prosent). Tabell 2 viser at fastleger i kommuner med under 20 ooo innbyggere og fastleger i Oslo var overrepresentert med vikarperio.der, mens leger i kommuner med mellom 20 ooo og 300 ooo innbyggere relativt sett var underrepresentert. Fastleger i Oslo ut. 3 Andelen er beregnet med utgangspunkt i at det ved ut.gangen av 2014 var registrert 45 r 2 fastleger i Norge. gjorde eksempelvis 11,3 prosent av landets fastleger og sto for r 5,1 prosent av vikarpe.riodene. Fastlegene i kommuner med mel.lom 20 ooo og 49 999 innbyggere utgjorde 22,5 prosent av landets fastleger, men sto for bare 16,8 prosent av vikarperiodene i 2014. Vikarbruk som skyldes fastlegemangel Til forskjell fra det vi har omtalt som den ordinære vikarbruken, er vikarbruken som oppstår fordi kommuner mangler faste le.ger, gjenstand for oppmerksomhet i dags.pressen fra tid til annen. Slike oppslag for.teller gjerne om utstrakt vikarbruk og tilhørende vikarstafetter i enkelt kommu.ner, hvor vekslingene ofte foregår mellom leger med dårlige kunnskaper i norsk og om norske forhold, med pasienter som den tapende part. Ved utgangen av 2014 var det ifølge sta.tistikk fra Helsedirektoratet (5), 67 lister uten lege i Norge. I et datamateriale fra HELFO med oversikt over omfanget av vi.kariater som betjente lister uten lege i 2014, var det totalt registrert bare 3 5 vika.riater4. Vår kjennskap til omfanget av lege.løse lister og vikarbruk, og antallet legelø.se lister i Helsedirektoratets statistikk, tilsa at HELFOs statistikk var mangelfull og at omfanget i 2014 reelt måtte være større. Dette var en av grunnene til at vi valgte å undersøke vikarbruken knyttet til legeløse lister mer inngående. Egen kartlegging Ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin gjennomførte vi i 2015 en kartlegging hvor vi undersøkte omfanget av legeløse lister og tilhørende vikarbruk i kommuner med under 20 ooo innbyggere (6). Vi kartla sta.tus i kommunene pr. r. r.2015 og situasjo.nen slik den retrospektivt var i 2014. Vår undersøkelse omfatter 338 svar. Disse re. 4 32 av disse var i kommuner med under 20 ooo innbyg.gere. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX presenterte 35 9 av 374 kommuner. Det til.svarer en svarprosent på hele 96, og må anses å gi et representativ bilde av situasjo.nen. Undersøkelsen ble besvart av kom.muneoverleger (60,1 prosent), kommunal.ledere (31,4 prosent) og andre med inn.gående kjennskap til legetjenesten i kom.munen (8,6 prosent). For å kartlegge situasjonen i løpet av 2014 spurte vi om antall fastlegehjemler/.stillinger som sto ledig i mer enn 3 måne.der, antall vikarer som var engasjert av kommunen for å dekke opp for denne le.digheten og lengden på disse vikariatene. Vi spurte også om hvordan vikarene var rekruttert (vikarbyrå, egenrekruttering) og om hvorvidt de var bosatt i Norge. For å få et øyeblikksbilde, kartla vi situa.sjonen pr. r.r.2015. Vi spurte om antall le.dige fastlegehjemler/-stillinger, hvor lenge de hadde stått ledig, om de var lyst ledige og eventuelt hvor mange ganger. Vi spurte videre om antall søkere ved siste utlysning og antall søkere som ble ansett som kvalifi.serte. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av krysstabellene som viser hvordan verdi.ene i de undersøkte variablene varierer med kommunestørrelse og kommunens sentralitet. Sentralitet handler i denne sammenhengen om avstand til tettsted av en viss befolkningsstørrelse og omfanget av funksjoner og tjenester tettstedet har å by på (for eksempel sykehus og utdan.ningstilbud). I sentrale kommuner er det under 75 minutters reisetid til et tettsted med over 50 ooo innbyggere og et bredt spekter av funksjoner og tjenester, mens de minst sentrale kommunene har mer enn 45 minutters reisetid til et tettsted med mer enn 5000 innbyggere og få funksjoner og tjenester. Vi har benyttet kji-kvadrat test for å teste om det er statistisk signifikant sammenheng mellom de aspekter vi har spurt om og henholdsvis kommunestør.relse og sentralitet. Videre ble Gamma be.regnet som et mål på styrken i disse sam- I UTPOSTEN 6 • 2016 ill TEMA. FASTLEGEORDNINGEN menhengene. Gamma-verdiene ble sammen.liknet for å avgjøre hvilken sammenheng (kommunestørrelse eller sentralitet) som var sterkest. 42 kommuner med legeløse lister i 2014 42 kommuner svarte bekreftende på spørs.målet om noen fastlegehjemler/-stillinger i kommunen hadde stått ledig i mer enn tre måneder i løpet av 2014 av annen grunn enn at fastlegen hadde fødselspermisjon eller annen type permisjon (for eksempel i forbindelse med spesialisering) i løpet av 2014. I disse kommunene var det totalt 61 hjemler/stillinger som hadde stått ledige. Disse var fylkesvis fordelt slik: Nordland (19), Møre og Romsdal (8), Finnmark (7), Troms (5), Sogn og Fjordane (4), Oppland (3), Nord-Trøndelag, Hordaland, Aust-Ag.der, Vest-Agder, Telemark og Buskerud (2), Hedmark og Rogaland (1). Mange og korte vikariater for å dekke opp for legeløshetKommunene engasjerte vikarer for å dek.ke opp de ledige hjemlene/stillingene. Når legemangel gjør at kollegiale fraværsord.ninger ikke kan benyttes, har kommunen plikt å skaffe vikar eller iverksette andre nødvendige tiltak for å avhjelpe situasjo.nen5 . Tabell 3 viser at de 61 ledige hjemlene/ stillingene ble dekket opp med mer enn 136 vikarer i 20146• Dette er et tall som er langt høyere enn det antall vikariater som ble registret av HELFO. HELFO hadde bare registrert 3 2 vikariater for å dekke opp for legeløse lister hele eller deler av 2014 i kommuner med under 20 ooo innbyggere. Vi antar at det er manglende rapportering fra kommunene til HELFO som er årsaken til ulikheten i våre tall og HELFOs tall på dette området. Det er derfor uheldig om HELFOs mangelfulle tall legges til grunn som nasjonal statistikk. Tabell 3 viser videre vikariatene fordelt på ulik varighet og kommunestørrelse. Majoriteten av vikariatene var av kort va.righet. Det var statistisk signifikant sam.menheng mellom varigheten på vikariate.ne og kommunestørrelse i den forstand at jo færre innbyggere det var i kommunen, jo kortere var vikariatene. Tabell 4 viser vikariatene fordelt på ulik varighet og kommunens sentralitet. Det var statistisk signifikant sammenhengen 5 ASA 43ro-Rammeavtale fastlegeordningen KS. 6 Grunnen til at vi ikke vet nøyaktig hvor mange vikarer, var at svarskalaen for vikariat av ulik varighet stoppet ved sju vikarer eller flere. For en kommune var dette alternativet krysset av som antall vikariat av (0 -3) må.neders varighet. Mfl UTPOSTEN 6 • 20161 ANTALL INNBYGGERE TOTALT ANTALL VARIGHET AV VIKARIAT UNDER 2[)()() 2[)()()-4999 5[)()()-9 999 10 [)()()-19 999 I0-3I mnd 28 28 > 17* 0 > 73 <3-6) mnd 1 14 17 2 34 <6-91 mnd 3 6 8 2 19 <9-121 mnd 0 1 4 5 10 Antall vikariat totalt 32 49 > 46 9 > 136 p-verdi-: 0,001, Gamma= 0,615 * Testen er beregnet med eksakt 17 i denne cellen. TABELL 3. Antall vikariat i 2or4 fordelt på vikariatlengde. Totalt og fordelt etter kommunestørrelse. VARIGHET AV VIKARIAT MINST SENTRALE KOMMUNENS SENTRALITET MINDRE SENTRALE NOE SENTRALE SENTRALE TOTALT I0-3I mnd > 48* 15 8 2 > 73 <3-61 mnd 24 2 6 2 34 <6-9) mnd 7 2 8 2 19 <9-121 mnd 5 0 5 0 10 Antall vikariat totalt > 84 19 27 6 > 136 p-verdi < 0,006, Gamma= 0,284 *Testen er beregnet med eksakt 48 i denne cellen. TABELL 4. Antall vikariat i 2or4fordelt på vikariatlengde. Totalt og fordelt etter kommunens sentralitet. mellom varigheten på vikariatene og sen.50 kommuner med legeløse lister pr. 1.1.2015 tralitet. En klar majoritet av vikariatene Øyeblikksbildet pr. r.r.2015 viste at det var å finne i de minst sentrale kommune.den dagen var 62 ledige fastlegehjemler/.ne. Sammenhengen mellom vikariatets stillinger fordelt mellom 50 ulike kommu.lengde og kommunens størrelse var imid.ner. Blant disse var det 39 kommuner som lertid sterkere enn sammenhengen mel.hadde en hjemmel/stilling ledig, sju som lom vikariatets lengde og kommunenes hadde to og tre kommuner som hadde tre sentralitet. ledige hjemler/stillinger. Sett i forhold til at 67 lister ble rapportert å være legeløse på Vikarer fra vikarbyrå og fra utlandet landsbasis ved utgangen av 2014 (5), tyderTil de mer enn 136 vikariatene for legeløse tallene på at legeløse lister i all hovedsak lister ble mer enn 73 vikarer rekruttert fra forekom i kommuner med under 20 ooo vikarbyrå, mens 53 vikarer ble rekruttert innbyggere.direkte av kommunen selv; 26 av disse vi.Det var ingen statistisk signifikant sam.karene var i en etablert vikarordning og menheng mellom ledighet i hjemler/stil.hadde vikariert i kommunen gjentatte linger og kommunestørrelse (SE TABELL 5).ganger. Blant de mer enn 136 vikarene var Blant de sju kommunene med under 2000 det mer enn 71 som ikke var fast bosatt i innbyggere som hadde ledige hjemler/stil.Norge. For noen av disse var det angitt at de linger, var det imidlertid to som hadde tre var bosatt i Sverige og Danmark. Blant dis.ledige og to som hadde to ledige. Det er se finnes det trolig både gode og mindre utvilsomt en større utfordring for en kom.gode vikarleger. Vi har imidlertid ikke inn.mune med under 2 ooo innbyggere å man.hentet informasjon som kan si noe om gle to eller tre fastleger, enn det er for en kvaliteten på dem. noe større kommune å mangle en. TABELL 5. Hadde kommunen noen ledige fastlegehjemlerl-stillinger pr. I .I .2015? Totalt og fordelt etter kommunestørrelse. Tall i prosent. ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN TOTALT ANTALL LEDIGHET UNDER 2[)()() 2[)()()-4999 5[)()()-9 999 10 [)()()-19 999 Ja 9,7 16,9 18,4 12,1 14,9 Nei 88,9 83,1 80,5 87,9 84,5 Vet ikke 1,4 0 1,1 0 0,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall svar 72 118 87 58 335 p-verdi < 0,501, Gamma= 0,080 Det var signifikant sammenheng mel.lom ledighet i hjemler/stillinger og sentra.litet (SE TABELL 6). Skillet går i hovedsak mel.lom sentrale kommuner med få legeløse lister og andre kommuner med relativt sett flere legeløse lister. De tre fylkene med flest ledige hjemler/ stillinger, var igjen Nordland (r8), Møre og Romsdal ( r r) og Finnmark (7 ). Deretter kom Oppland og Vest-Agder (4), Troms, Nord.Trøndelag og Telemark (3), Sør-Trøndelag og Rogaland (2), Sogn og Fjordane, Aust.Agder, Buskerud, Vestfold og Hedmark (r). En del lister står ledige over lang tid og det er generelt få kvalifiserte søkere Av de 62 fastlegehjemlene/-stillingene som sto ledige pr. r.r.2015 hadde nær to av tre stått ledige i mer enn tre måneder og nær tre av ti hadde stått ledige i mer enn ett år. Flertallet av sist nevnte (r r av r8), var å finne i de minst sentrale kommunene. Av de 62 ledige hjemlene/stillingene, hadde 51 (82,3 prosent) vært lyst ledige henholdsvis en gang (14), to ganger (22), tre ganger (8) og fire ganger eller mer (7). Ved siste gangs utlysning, var det til sammen 219 søkere på de 51 hjemlene/stil.lingene, dvs. i gjennomsnitt 4,3 søkere pr. hjemmel/stilling. Ved tre av disse utlysnin.gene var det ingen søkere. Samlet sett ble 90 søkere (41 prosent) vurdert som kvalifisert for hjemmelen/stillingen. I gjennomsnitt var det dermed r,8 kvalifiserte søkere pr. hjemmel/stilling. Ved 12 av utlysningene (24 prosent) var det ingen søkere som ble ansett som kvalifisert. I noen tilfeller opp.lyste respondenten om årsaken til at søkere ikke ble ansett som kvalifiserte. De mest vanlige årsakene var manglende språkfer.digheter eller manglende turnustjeneste. For å sette søkertallene til de ledige hjemlene/stillingene i perspektiv, var det i 2014 i gjennomsnitt r 5,4 søkere til de r 2 fastlegelistene hvor prisen ble bestemt gjennom den nasjonale nemndsordnin.gen. Disse overdragelsene var imidlertid i all hovedsak i kommuner med mer enn 20 ooo innbyggere. Ulikheter i vikarbruken Våre undersøkelser viser at det er relativt vanlig blant fastleger å engasjere vikar for kortere eller lengre perioder. Diskontinui.tet i lege-pasientforhold skapes med andre ord ikke bare i situasjoner hvor kommuner mangle faste leger. Vår undersøkelse gir et øyeblikksbilde og sier ingen ting med hen.syn til om den ordinære vikarbruken har vært på samme nivå, økt eller avtatt i peri.oden med fastlegeordning. Når det gjelder vikarbruken som skyldes legemangel, er det grunn til å anta at den har avtatt betydelig fra starten av fastlege.ordningen og fram til i dag. Antall lister uten lege ble redusert fra 164 ved utgangen av 2001 til 67 ved utgangen av 2014. Våre data tyder på at når fastlegene selv leier inn vikarer til sin praksis, så dekker en og samme vikar i større grad opp for den perioden den faste legen er fraværende, sammenliknet med det som er tilfelle når kommuner har legeløse lister og selv må leie inn vikarer. I slike tilfeller dekkes le.digheten ofte av flere påfølgende kortidsvi.kariat hvor ulike og gjerne utenlandske le.ger fra vikarbyrå engasjeres. Vi spør oss om det kan være noe for kommunene å lære av måten legene selv rekrutterer vikarer til sine fastlegepraksiser som kan bidra til økt stabilitet, selv om faste leger mangler. For å finne ut av hvor forskjellene og lærdom.mene eventuelt ligger trengs imidlertid det mer inngående undersøkelser. Bruken av vikar i ordinær fastlegeprak.sis kan skyldes forhold utenom sykdom, barnefødsler og fravær som ledd i videre.og etterutdanning. Tidsavgrenset prosjekt.arbeid er ikke uvanlig. Allmennleger er generalister som gjerne er bredt orientert, og dermed kan være nyttig arbeidskraft i mange ulike avgrensede prosjekter (initi.ert av kommunen selv, helseforetak, myn.digheter, Legeforening m.fl.). Selv om vi ikke har undersøkt årsakene til den ord.nære vikarbruken spesifikt i vår kartleg.ging, vet vi at avbrekk fra fastlegestillingeni noen tilfeller brukes forebyggende mot utbrenthet. Fastleger kan oppleve listepa- FASTLEGEORDNINGEN. TEMA sientenes krav og forventninger mindre belastende når de ikke er tilgengelig for dem i en periode. Noen «skjermer seg» tro.lig ved å ha vikar i en liten prosentandel over lang tid av samme grunn. Det er lite som tyder på at fastleger vil tape karriere.messig på å gjøre noe annet enn kurativt pasientarbeid i kortere eller lengre perio.der. I tillegg har de som næringsdrivende muligheten til denne fleksibiliteten, der.som de får vikar. Det er imidlertid ikke all.tid i pasientens interesse at de møter en vi.kar i stedet for den fastlegen de har valgt å bygget opp en personlig relasjon til. Omfanget av vikarstafetter? Vår undersøkelse gir ikke grunnlag for å konkludere om omfanget av kommuner som har mer eller mindre kontinuerlige vikarstafetter gående. Til dette trengs det datainnsamling over tid. REFERANSER 1. Sandvik H. (2005) Evaluering av fastlegerefor.men 2001-2005. Sammenfatning og analyse av evalueringens delprosjekter. In. Oslo: Norges fors.kningsråd. 2. Moilanen M. (2005) Stillingsstaibiltet i Finnmark og Nord-Trøndelag etter innføring av fastlegeord.ningen. I Abelsen B, Karlsen Bæck U-D (red.): Lav stillingsstabilitet som utfordring for fastlegeord.ningen i Finnmark og Nord-Trøndelag. Rapport nr 6. Tromsø: Norut Samfunnsforskning AS. 3. Abelsen B, Gaski M, Brandstorp H. (2015) Varig.het av fastlegeavtaler. Tidsskrift for den norske legeforening, 22 (135): 2045-2049. 4. Hetlevik Ø, Gjesdal S. (2012) Personal continuity of care in Norwegian general practice: A national cross-sectional study. Scandinavian journal of Primary Health Care, 30: 214-221. 5. Gaardsrud P. (2015) Styringsdata for fastlegeord.ningen, 4. kvartal 2014. Oslo: Helsedirektortatet. 6. Abelsen B, Gaski M, Brandstorp H. (2016) Fast.legeordningen i kommuner med under 20 000 innbyggere. Tromsø: Nasjonalt senter for dis.triktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet. . BIRGIT.ABELSEN@)UIT.NO . MARGRETE.GASKl@)UIT.NO . HELEN.BRANDSTORP@)UIT.NO TABELL 6. Hadde kommunen noen ledige fastlegehjemlerl-stillinger pr. r. r.2015? Totalt og fordelt etter sentralitet. Tall i prosent. KOMMUNENS SENTRALITET VARIGHET AV VIKARIAT MINST SENTRALE MINDRE SENTRALE NOE SENTRALE Ja 16,7 14,3 25,4 Nei 83,3 85,7 71,2 TOTALT SENTRALE 14,9 6,9 931 84,5 Vet ikke 0 0 0 0,6 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall svar 132 42 102 335 59 p-verdi < 0,002, Gamma= 0,189