Innposten – «Oh Lord, won't you buy me a Mercedes Benz?»

INNPOSTEN Oh Lord, won't you buy me a Mercedes Benz? T anis T oplin ønsket seg engang en Merce.des, men hadde ikke råd. Kanskje Gud kun.ne hjelpe? Utposten nr. 6, 2016 omhandler fastlege.ordningen etter r 5 års erfaring. Etter noe lesing fikk vi assosiasjoner til T oplins be.rømte sang fra 60-tallet. Fastlegeordningen er en offentlig helse.reform som har vært svært vellykket, målt ut fra befolkningens vurdering. Av offent.lige tjenestetilbud er det kun bibliotekene og Vinmonopolet som er omtrent like po.pulære. Fastlegene gjør altså en god jobb sett med befolkningens øyne. Fastelege.ordningen er imidlertid spådd å kollapse innen få år. Mange av Utpostens innlegg om fastlege.ordningen enes om behovet for styrking av ordningen for at den skal overleve. De er skrevet av erfarne kollegaer. De aller fleste understreker at det må tilføres ressurser i form av flere fastleger og ulike økonomis.ke virkemidler for å skape levelige ramme.betingelser fremover. Dagens fastleger har over tid erfart øken.de forventninger og arbeidsmengde. Man.ge har redusert listene, og dermed inntje.ningen. Andre forteller at de sitter utover ettermiddagen og gjør ferdig dagens opp.gaver -mye av dette som ubetalt overtid. Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid for fastlegene er nå ca. 45 timer, i tillegg kom.mer legevakt. Fastleger flest har også dårli.gere trygde-og sykepengerettigheter enn kollegaer på sykehus og befolkningen el.lers. Dette er lite fristende lokkemidler for våre kommende, stort sett kvinnelige kol.legaer, som nå er i betydelig flertall blant studentene. Flere kvinnelige fastleger har offentlig for.talt om hvorfor de har sluttet eller vurderer å slutte som fastleger. En av dem er Ane Emaus, fastlege under spesialisering i Alta, som gav sin versjon i innlegget Fastlegeordningen-end.ringer haster/under NSDM sin jubileumsmar.kering av fastlegeordningen tidlig i høst. Det er derfor bekymringsfullt å lese inn.legget r5 år med fastlegeordningen. Hva nå? som er skrevet av myndighetsrepresentan.ten Petter Øgar, ekspedisjonssjef i Helse-og omsorgsdepartementet (HOD). Øgar var i denne stillingen også da regjeringens opp.rinnelige fastlegeforskrift ble utarbeidet i 201 r-r 2. Dette forslaget hadde alvorlige svakheter og ble avvist av fastlegene, Lege.foreningen og til slutt også av regjeringen. Øgar forventer nå at «fastlegen er min vik.tigste garantist og vaktbikkje for at jeg får en helhetlig og koordinert behandling i en tiltagende spesialisert og fragmentert tje.nesteverden». For å få til dette er det tydeligvis behov for mange nye reformer og endringer i ord.ningen, blant annet mer styring av fastle.gene. Hvis det er slik, gjenstår det å forklare befolkningens mangeårige tilfredshet med fastlegeordningen. Videre synes innlegget fritt for innsikt om at fastlegeordningen trenger flere ressurser -et avgjørende po.eng som andre bidragsytere peker på. For oss ser det ut til at HOD -i likhet med T anis Toplin-ønsker seg en ny Mercedes, men er kun villig til å betale for en r 5 år gammel Folkevogn. Med sin nåværende kunn.skapshåndtering og analyse er det i beste fall en gammel folkevogn HOD vil få. Stan.darden vil da bli nokså ulik forventninge.ne, og bilen vil ikke vare lenge. Myndighetenes manglende innsikt i fastlegeordningens utfordringer bekreftes også i Gisle Roksund sitt virkelighetsnære innlegg. Der skriver han: «På politisk hold er det ingen forståelse av at fastlegene stre.ver... (personlig meddelelse)». Spådommen om fastlegeordningens kol.laps står derfor til troende. Det vil i så fall ikke bare true befolkningens behov for pri.mærlegetjenester, men også true spesialist.helsetjenesten og sykehusene. Uten en fag.lig velfungerende fastlegeordning vil de oppleve en tsunami av uprioriterte pasien.ter som ellers -og til nå -har fått sine hel.sehjelpbehov dekket hos fastlegen. Det vil få uante konsekvenser for hele den offent.lige helsetjenestens evne til å håndtere be.folkningens behov og forventninger. Beho.vet for helprivate helsetjenester vil trolig gå til værs, og mange dyktige fagfolk vil søke seg dit. De tause vinnerne med god råd vil dermed fortsatt få gode helsetjenes.ter. Resten -den store majoritet-vil måtte ta til takke med konsekvensene av myn.dighetenes inkompetente helseplanleg.ging og restene av dagens felles og solida.riske offentlige helsetjeneste. Departementet utviser en strategi som minner mest om den til Tanis Toplin -som det til slutt gikk svært dårlig med. Kanskje er det for sent også for dagens fastlegeordning? ARNULF HEIMDAL OG IVAR THOMSEN UTPOSTEN 7 • 2016