Kommunikasjon og samhandling mellom primær- og sekundærhelsetjenesten - erfaringer og ønsker blant fastleger og sykehusleger

Kommunikasjon og samht mellom primær-og sekur -erfaringer og ønsker blant fastleger . AINA GUNDERSEN LANGØRGEN Horaidsplass Diakonale Sykehus og Morvik legekontor . ANNE LAUE Horaidsplass Diakonale Sykehus og Frekhaug legesenter . ROLF TAN DE Horaidsplass Diakonale Sykehus og Masfjorden kommune . GUNNAR TSCHUDI BONDEVIK Forskningsgruppe for allmennmedisin, Institutt for global he/se og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Research Helse, Bergen God kvalitet i helsetjenestene oppstår der hvor fagfolk med pasienten i fokus kommuniserer godt med hverandre. I Bergen har leger i PKO (praksiskonsulentord.ningen) ved Haraldsplass Diakonale Sykehus undersøkt hva fastleger og sykehusleger mener er viktigst for å få til god kommunikasjon. Resultatene viser at legene har relativt sammenfallende syns.punkter på samarbeid og er spesielt positive til gjensidig telefonkontakt. Kravene til samhandling mellom sykehus og fastleger har økt i de senere årene. Over.føring av pasienter mellom nivåene og in.formasjonsflyt mellom legene skal foregå på en sikker og effektiv måte. Lovendrin.ger og nye retningslinjer har påvirket det.te. Tjue dagers regel for kreft ble innført i 2011. Samhandlingsreformen kom i 2012 og pakkeforløp for kreft ble innført i 2015. Kommunale øyeblikkelig døgnsenger (ØHD) har blitt opprettet. Den elektroniske sam.handlingen har økt, blant annet med elek.troniske henvisinger og epikriser. En tidligere undersøkelse har vist at sy.kehusleger og fastleger vektlegger ulike forhold i samhandlingen, og at det er be.hov for en rolleavklaring mellom nivåene i Trio på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Fra venstre: Christer Lie, Erik Thomassen og Ola Tjeldflåt. Hil UTPOSTEN 7 • 2016 andling 1dærhelsetjenesten og sykehusleger helsetjenesten (1). I en annen undersøkelse var det lite samsvar mellom sykehusleger og innleggende legers syn på hvilke pasi.entgrupper som burde få tilbud om alter.nativ til innleggelse (2). God kommunikasjon er en viktig forut.setning for samhandling. Undersøkelser har avdekket mangler i kommunikasjonen mellom sykehusleger og allmennleger (3). Den viktigste kommunikasjonen mellom leger i primær-og sekundærhelsetjenesten skjer gjennom henvisninger og epikriser, men disse er ofte mangelfulle (4-6). Ved spørsmål om behandling, oppfølging eller innleggelse kan det imidlertid være behov for kommunikasjon utover henvisning og epikriser. Som praksiskonsulenter arbeider vi med samarbeidet mellom sykehus og fastleger. Vi ønsket mer kunnskap om synspunkte.ne til fastlege og sykehuslegene om sitt samarbeid og hvordan dette har utviklet seg de siste årene. Vi gjennomførte derfor undersøkelser i 2011 og 2015 med to ho.vedtema. Vi kartla hvordan sykehusleger rurgi. Sykehuset har regionsfunksjon for På fastlegekontorene ble det utført en og fastleger ønsker å kommunisere med palliasjon og geriatri. Ved HDS arbeidet det halvtimes gruppesamtale med legene som hverandre. I tillegg ønsket vi å undersøke tre praksiskonsulenter (forfatterne AGL, var til stede. Under intervjuet stilte vi føl.hvordan legene oppfatter lokalsykehusets AL, RMT) i 20n, og to i 2015 (AGL, AL). gende spørsmål: Hva er den største utfor.rolle ved behov for undersøkelser og inn.Forfatterne utarbeidet et spørreskjema om dringen i samarbeidet med sykehuset? Hva leggelser. samhandlingsrutiner basert på en fem-delt fungerer bra i samarbeidet med sykehuset? Likert skala med følgende svaralternativ: Har du konkrete forbedringsforslag til ikke i det hele tatt, i liten grad, i noen grad, samarbeidet med sykehuset? Notater fra Metode i stor grad og i svært stor grad. Det ble spurt samtalen ble skrevet ned under intervjuet Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) er om i hvilken grad samarbeidsformer og le.på et standardisert støtteark. lokalsykehus for ca. 120 ooo innbyggere gekontakter ved konferering ble opplevd Før intervju ble det gitt en mulighet til å i følgende kommuner: Austrheim, Fedje, som hensiktsmessige, hvilke alternativer fylle ut medbrakte spørreskjema, noe de Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os.som ble brukt ved halvøyeblikkelig og øy.fleste benyttet seg av. Spørreskjemaene ble terøy, Radøy og Samnanger, samt bydelene eblikkelig hjelp, hvilken informasjon om samlet inn ved møteslutt, eller ettersendt i Arna, Bergenhus og Åsane i Bergen kom.sykehuset fastlegene ønsket, og i hvor stor posten. mune. I 2010 var det totalt 43 fastlegekon.grad de ønsket å bli konsultert om pasien.I tillegg til besøkene på fastlegekontore.torer som tilhører lokalsykehusområdet, ter med komplekse problemstillinger ne ble det høsten 20n gjennomført møter 119 fastleger hvorav 94 (78 prosent) var mens de er innlagt. Det var også mulighet med sykehuslegene ved kirurgisk og medi.spesialister i allmennmedisin. I 2015 had.for kommentarer i fritekst på skjemaet. sinsk avdeling ved HDS. Det ble brukt et de antall fastleger økt til 143 fastleger i det Fra november 2010 til juni 2011 besøkte tilsvarende spørreskjema som for fastlege.samme lokalsykehusområdet. Medisinsk en av praksiskonsulentene til sammen 39 ne, men med tilpasninger av noen spørs.avdeling ved HDS har lokalsykehusfunk.av 43 fastlegekontor i lokalsykehus sektor mål. Skjemaene ble delt ut på møtene, og sjon. Kirurgisk avdeling mottar akutte ki.til medisinsk avdeling HDS. Fire legekon.legene besvarte og leverte skjemaet i løpet rurgiske innleggelser fra Helse Bergens tor som av praktiske årsaker ikke kunne ta av møtet. Legene som ikke var til stede fikk . nedslagsområde, men har mest elektiv ki-imot besøk fikk tilsendt spørreskjema. skjemaet tilsendt i etterkant. Under møte- UTPOSTEN 7 • 2016 •fl KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING TOTALT ANTALL I LITEN GRAD (%) I NOEN GRAD(%) STOR GRAD(%) Fastlegenes ønsker om informasjon om sykehuset oversikt over behandlingstilbud 100 4 15 81 Aktuelle ventetider 98 4 19 77 Direkte telefonnummer til sykehuslege 96 13 18 70 Sykehuslegenes ønsker om informasjon om fastlegene Direkte telefonnummer til fastlege 52 2 12 87 Liste over fastleger 51 18 14 69 Oversikt over fastlegens tilgjengelighet 51 28 29 43 Tilgjengelig utstyr/prosedyre hos fastlege 52 31 31 39 ventetid 52 50 23 27 TABELL 1. Legenes informasjonsbehov 20 r r. TABELL z. Kommunikasjon mellomfastleger og sykehusleger, vurdering av hensiktsmessighet av tiltak. ne ble sykehuslegene delt inn i tilfeldige grupper på seks til åtte deltagere for inter.vju omkring spørsmålene: Hva er den stør.ste utfordringen i samarbeidet med fastle.gene? Hva fungerer bra i samarbeidet med fastlegene? Har du konkrete forbedrings.forslag til samarbeidet med fastlegene? I 2015 ble det gjennomført ny spørreun.dersøkelse blant både fastlegene og syke.huslegene. Spørreskjema ble delt ut på fag-lige møter for henholdsvis fastleger og sykehusleger, og sendt til de som ikke var til stede. Denne spørreundersøkelsen inne.holdt ikke spørsmål om informasjonsbe.hovet, men tok ellers opp de samme tema som den første undersøkelsen med delvis identiske spørsmål. Kvantitative data fra spørreskjemaene presenteres deskriptivt som prosentande.ler. De fem svaralternativ vises som tredelt i tabellen med sammenslåing av de to nederste og de to øverste kategoriene. I til.legg blir det presentert sitater fra intervju.ene som eksemplifiserer tema belyst i spør.reskjemaet. Begreper «Halvøye blikkelig hjelp» er ikke et veldefi.nert begrep, men blir benyttet av både fast.leger og sykehusleger. Den betegner en hastegrad som ikke nødvendiggjør en akutt umiddelbar innleggelse, men hvor vurdering av sykehusspesialist er nødven.dig i løpet av relativt kort tid. I vår undersø.kelse har vi definert det som en vurdering innen to uker. «Øyeblikkelig hjelp» define.res som et behov for utredning og behand.ling uten unødvendig ventetid (7). «Anmodning om konferanse» brukes der sykehuset ber innleggende leger om å drøfte alle potensielt akutte innleggelser med sykehusleger. Noen bruker begrepet «konferanseplikt», men dette er ikke lov.hjemlet. Sykehuset har plikt til straks åta imot pasienter som trenger somatisk hel.sehjelp når det er nødvendig (8). Resultat I 2oro-2orr gjennomførte 39 (91 prosent) av de 43 aktuelle fastlegekontorene gjen.nomførte et møte med en av praksiskonsu.lentene. Til sammen 102 (86 prosent) av totalt 119 fastleger besvarte spørreskjema.et. Ved HDS svarte 52 (78 prosent) av syke.huslegene på spørreskjemaet, 31 (70 pro.sent) av legene ved Medisinsk avdeling og 2 r (87 prosent) av legene ved Kirurgisk av.deling. I 2015 svarte 103 av 143 (72 prosent) fast.leger på spørreskjema. 50 av 83 (60 pro.sent) sykehusleger, 22 (47 prosent) av lege.ne på medisinsk avdeling og 28 (78 prosent) av legene på kirurgisk avdeling, svarte på skjemaet. Kartleggingen avdekket fire nøkkelom.råder relatert til kvaliteten på samarbeidet mellom primær-og sekundærhelsetjenes.ten: Informasjonsbehov, kommunikasjon, håndtering av halvøyeblikkelig hjelp og øyeblikkelig hjelp. Informasjonsbehov I tabell r ser vi at fastlegene i stor grad øn.sket informasjon om sykehusets behand.lingstilbud, ventetider og tilgang til direk.te telefonnummer til sykehuslege. Dette kom også fram i spørreskjemaets fritekst.besvarelse: «Skulle gjeme vite mer og jevnlig om hva sykehuset faktisk gjør, særlig kirurgi, inklu- li:• UTPOSTEN 7 • 2016 I KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING sive ventetider. Også hva de vet at de er sær. lig gode på». «Jeg savner bedre oversikt over spesialister påHDS». Også i intervjurunden etterlyste fastlegene mer og oppdatert informasjon om organi.sering av avdelingene, tilgjengelige prose.dyrer og oppgavefordeling mellom Hauke.land Universitetssjukehus og HDS. Sykehuslegene ønsket i stor grad et di.rekte telefonnummer og navneliste til fast.legene. Kommunikasjon mellom fastleger og sykehusleger Fastlegene vurderte bakvakt som den mest hensiktsmessige kontaktperson ved konfe.rering med sykehuset (TABELL 2). Når syke.huslegene hadde behov for kontakt med primærhelsetjenesten, mente tre firedeler at det var mest hensiktsmessig å snakke med fastlegen. I samtalene med fastleger ble telefoner fra sykehuskolleger om inneliggende pasi.enter trukket frem som gode eksempler på vellykket samhandling. De praktiske van.skene ved telefonkommunikasjon ble hyp.pig nevnt av legene. Både i 2011 og 2015 oppfattet langt de fleste (hhv. 84 prosent og 80 prosent) av fastlegene at anmodning om telefonkonfe.ranse er en lite hensiktsmessig samarbeids.form, mens sykehuslegene var mindre ne.gative. De fleste fastlegene og sykehus.legene vurderte telefon med spørsmål om medisinske råd som svært nyttig både i 2011 og 2015. Direkte telefon til overlege i akuttmottak er svært populært blant fast.legene, og også sykehuslegene er positive til dette. I 2011 oppga tretten prosent av sykehuslegene oppgav at de ofte tar kon.takt med fastleger, 49 prosent at de tar noe kontakt, og 38 prosent at de tar lite kontakt med fastleger. I 2015 var det 4 prosent av sykehuslegene som oppgav at de ofte tok kontakt med fastleger, og 48 prosent som oppgav at de i liten grad tar kontakt med fastleger. Flere sykehusleger berørte dette under intervjurunden: «På Kirurgisk avdeling er liggetiden 4,5 døgn, så kontakt med fastleger for videre oppfølging er mindre aktuelt». «Fastlege, fastlegens vikar, sykehjemslege: får sjeldent kontakt med disse. Best med hjemmesykepleien». «Opplagt gunstig med kontakt før henvis- TABELL 3. Fastlegers vurdering av alternativ ved behov for undersøkelse innen to uker («halvøyeblikkelig hjelp») 2orr -r 5. Privatpraktiserende spesialist 97 102 5 28 31 67 64 øyeblikkelig hjelp innleggelse etter konferering 92 102 44 27 40 51 16 23 Sykehuspal ikl in i kk 95 99 48 24 38 42 14 33 Helprivat tilbud 93 100 55 68 32 24 13 8 øyeblikkelig hjelp innleggelse uten konferering 95 101 60 27 31 51 10 22 TABELL 4. Alternativ til øyeblikkelig hjelp-innleggelse i 201 I og 2015. ANTALL LEGER I LITEN GRAD(%) I NOEN GRAD(%) I STOR GRAD (%) 2011 2015 2011 2015 2011 2015 2011 2015 Fastlegers alternativ Akutt oppgradering av hjemmesykepleie tilbudet 98 102 38 37 45 48 17 16 Avtale om snarlig innleggelse 97 102 44 32 43 54 12 14 Poliklinisk tilbud innen fem dager 97 101 57 46 36 45 7 10 Akutt sykehjemsplass 99 102 91 79 8 15 1 6 Kommunal akutt døgnenhet (KAD) - 98 - 71 - 21 - 6 Sykehuslegers alternativ Behandling i akutt mottak 49 39 10 10 14 26 76 64 Avtale om snarlig innleggelse 47 40 6 5 45 33 49 63 Poliklinisk time innen fem dager 47 38 23 8 32 29 45 63 Poliklinisk time neste dag 46 39 28 15 44 46 28 39 Pakkeforløp for kreft - 40 - 21 - 18 - 61 Kommunal akutt døgnenhet (KAD) - 28 - 57 - 18 - 25 ning, men i hvor stor grad dette er gjennom.førbart er mer usikkert». Fastleger tok også opp dette temaet i inter.vjuet: «Sykehuslegene må trekkes ut av villfarel. sen om at de alltid er tilstede og fastlegen alltid borte eller umulig å få tak i». «Konferanseplikt er forferdelig. Tar tid, in. gen konsekvenser. Yngre kollegaer blir mer usikre». Halvøyeblikkelig hjelp Privatpraktiserende spesialister ble av fast.legene oppgitt som det klart mest brukte alternativ ved ønske om «halvøyeblikkelig hjelp», det vil si spesialistvurdering innen to uker (TABELL3) både i 2011 og 2015. Andre tilbud blir i mindre grad brukt i disse situa.sjoner. Fastleger oppgir større bruk av sy.kehuspoliklinikk i 2015. øyeblikkelig hjelp-innleggelse og eventuelle alternativer Fastlegene benytter i liten grad alternati.ver til akutt innleggelse både i 2011 og 2015. Pakkeforløp for kreft er det alternati.vet som blir mest brukt i 2015. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnsenger (ØHD) er foreløpig relativt lite brukt der det er inn.ført (TABELL4). Akutt sykehjemsplass benyt.tes i liten grad. Tre firedeler av sykehuslegene mente at de i stor grad kunne tilby ferdigbehandling i akuttmottak istedenfor innleggelse på sy.kehusavdeling i 201r. I den siste undersø.kelsen er avtale og snarlig innleggelse og poliklinisk time innen fem dager like aktu.elle alternativ. En fastlege uttrykte i 2011: «Jeg ønsker at det skal være reelle tilgjengeli. ge tilbud. I dag benyttes slike løsninger i liten grad fordi vi ikke opplever at de finnes». Akuttmottak-prosjektet HDS hadde i 2013-2014 et prosjekt i akutt.mottak, der målsetningen var å styrke kompetanse i akuttmottaket samt utarbei.de rutiner som blant annet bedret pasient.flyt og samhandling. En av praksiskonsu.lentene deltok i prosjektgruppen og resul.tatene fra undersøkelsen vår i 2011 ble be.nyttet. Som et resultat av dette prosjektet er overlege til stede i akuttmottak på dag.tid på hverdager. Flere pasienter blir poli.klinisk behandlet i akutt mottak. Overle-gen i akuttmottak kan kontaktes på direkte telefon av fastleger mellom 08 og 20. Tele.fonen ønskes brukt forbindelse ved innleg.gelser til drøfting om hva som er hensikts.messig behandlingsted for den enkelte . pasient, forberedelse til innleggelse og dek- -Data ikke samlet inn for disse variablene ker også medisinsk bakvakt-funksjonen. I UTPOSTEN 7 • 2016 ifi KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING øyeblikkelig hjelp-døgnsenger Nordhordlandskommunen opprettet øye.blikkelig hjelp døgnopphold (ØHD) fra høsten 2013. I Bergen kommune ble ØHD først opprettet i 2016. 26 av totalt 40 (65 prosent) fastleger i Nordhordland svarte på undersøkelsen i 2015. Av disse var det fire (15 prosent) som oppga at de i stor grad brukte disse sengene som alternativ til inn.leggelse, 16 (62 prosent) i noen grad og seks (23 prosent) i liten grad. Diskusjon Leger som deltok i studien vektla fire nøk.kelområder relatert til kvaliteten på sam.arbeidet mellom primær-og sekundærhel.setjenesten: Informasjon, kommunikasjon, håndtering av halvøyeblikkelig hjelp og øyeblikkelig hjelp. Både fastleger og sykehusleger etterlyste mer informasjon om hverandre. Telefon.kontakt mellom fastlege og sykehuslege ble oppfattet som nyttig av begge parter, men de ønsket forbedring av de praktiske utfordringene i forbindelse med telefon.kontakt. Opprettelse av direkte telefon i akuttmottak er et tiltak som legene er for.nøyde med. Resultatene viste at fastleger i liten grad brukte sykehuset ved behov for halvøye.blikkelig hjelp, altså undersøkelse i løpet av to uker, men bruken angis noe økende fra 2011 til 2015. Sykehuset brukes først og fremst til akutte innleggelser. Ved akutte tilstander bruker fastleger i liten grad alternativer til øyeblikkelig hjelp.innleggelse. På den andre siden vektla sy.kehuslegene at de ofte kan tilby alternativ til akutt innleggelse, og de oppgir flere mulige alternativ til akutt innleggelse i 2015 enn i 201 r. Styrker og svakheter Den høye svarprosenten innebærer at vår undersøkelse er representativ for lokal.sykehusområdet, selv om svarprosenten er lavere særlig for sykehusleger på medi.sinsk avdeling i 2015. Kombinasjon av spørreskjema og gruppesamtale gir til.leggsinformasjon, blant annet om hvilke problemstillinger som engasjerer legene mest. Den gjentatte undersøkelsen i det samme området gir mulighet til både å be- ILLUSTRASJONSFOTO/REMSE COLOURBOX krefte eller avkrefte funnene, samt til å vurdere forandringer og effekt av tiltak. Våre resultater kan være preget av lokale forhold, bl.a. sykehusets funksjoner, og rol.len som lokalsykehus i en storby med et nærliggende universitetssykehus. Vår un.dersøkelse beskriver legenes ønsker og vurderinger, men vi har ikke målt hva de faktisk gjør. Tre av forfatterne er fastleger og praksis.konsulenter i samme område, og det er mulig at det kan ha påvirket legene som deltok i undersøkelsen. Registreringsmeto.den av intervjuene ble standardisert med støtteark, men vil likevel kunne influeres av intervjueren. Informasjonsbehov Både fastleger og sykehusleger var opptat.te av å ha relevant informasjon om hveran.dres tilbud. Særlig fastlegene etterlyste mer informasjon om sykehusets tilbud. Det er vanskelig for fastlegene å ha over.sikten over hvor de skal henvise i et kom.plekst sykehussystem i stadig forandring. I tillegg er det en rekke privatpraktiserende spesialister i området. Uklarhet om hvor pasienter skal henvises skaper merarbeid for både fastlege og sykehus. Sykehuslegene etterlyste informasjon om direkte telefonnummer til fastlegene, noe som har vært tilgjengelig på sykehuset i fle.re år. Telefonnumrene må innhentes via sentralbordet, og det kan oppleves tungvint. Resultatene fra studien viser at det bør utvikles mottakssystem for henvisninger som gjør det enklere for henvisende lege. Oppdatert informasjon om tilbudet på sy.kehuset bør være lett tilgjengelig for fast.leger. Legene bør ha oppdatert kontaktin.formasjon om hverandre. Kommunikasjon mellom fastleger og sykehusleger Hvem legene kommuniserer med er av betyd.ning for samhandlingen. Kunnskap om pasi.enten blir vektlagt av legene, men også beslut.ningsmyndighet og kompetanse. Kommuni.kasjon mellom fastlege og bakvakt tar i størst grad vare på alle disse aspektene. Det var nokså stor grad av samsvar mel.lom fastleger og sykehusleger i vår under.søkelse om hva som er hensiktsmessige samarbeidsformer. Telefonråd ble vurdert å være svært nyt.tig av både fastleger og sykehusleger i vår undersøkelse. Rollen til sykehusleger som faglige veiledere overfor primærhelsetje.nesten har tidligere vært vektlagt av pri.mærleger (2). Sykehusleger tar imidlertid i liten grad selv initiativ til telefonkontakt. Haraldsplass har hatt prøveprosjekt for elektroniske dialogmeldinger mellom fast.leger og sykehusleger fra juni 2015. Så langt er det i stor grad fastlegene som initi.erer denne kommunikasjonen. I vår undersøkelse var fastlegene negati.ve til oppmoding om å ringe sykehuset før hver innleggelse. Dette kan ha flere årsa.ker, slik som manglende gjensidighet, manglende tillit til fastlegens vurderinger og økt tidsbruk. Rutiner for samhandling mellom sykehusleger og fastleger må utar.beides i fellesskap dersom det skal lykkes. Innføring av direkte telefon i akuttmot.tak ivaretar disse synspunktene, noe som bekreftes ved den positive vurderingen både av sykehusleger og fastleger. Fastlegenes ønske om telefonhenven.delse fra sykehuslege før utskrivelse av pa.sienter med komplekse problemstillinger viser et økt informasjonsbehov for noen pasientgrupper, noe som også er vist i tidli.gere studier (9). Det er viktig å tilrettelegge for gjensidig telefontilgjengelighet. Halvøyeblikkelig hjelp I vår undersøkelse ble de privatpraktise.rende spesialistene tydelig foretrukket som henvisningsinstans når det var behov for vurdering innen to uker, både i 2orr og 2015. Den gode tilgangen på spesialister i vårt område kan være medvirkende. Fast.legene oppgir i større grad å bruke syke.huspoliklinikk i 2015. Både innføring av pakkeforløp for kreft og avtaler om poli.kliniske timer ved bruk av direktetelefo.nen kan være medvirkende til dette. Fra r. februar 2015 ble tidsfrist for vurde.ring av henvisninger til spesialisthelsetje.nesten redusert fra 30 til ro dager, noe som kan påvirke fastlegenes videre henvis.ningspraksis (10). Fastlegene var usikre på hva som finnes av tilbud på sykehuset. At konferering med sykehuskollega i noen grad likevel fø.rer til akutt innleggelse forsterker sann.synligvis oppfattelsen av manglende alter. KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING nativ til innleggelse. Dette samsvarer imidlertid ikke med hva sykehuskollegene selv oppgav at de kan tilby av alternativer. Det er ønskelig at sykehuset er tydelig om hva det polikliniske behandlingstilbudet faktisk består av. øyeblikkelig hjelp-innleggelse og eventuelle alternativer Alternativer til øyeblikkelig hjelp-innleg.gelse ble lite brukt av fastleger. Sykehusle.ger oppgir økende bruk fra 201r til 2015. Pakkeforløp for kreft er det alternativet som fastleger oppgir som mest brukt, min.dre enn et år etter innføring av dette ble startet. Det er svært lite bruk av innleggel.ser på sykehjem i stedet for sykehus og kommunale øyeblikkelig hjelp døgn sen.ger. I tillegg til faglige vurderinger om for.svarlig behandlingstilbud kan andre fakto.rer være av betydning for bruken av alternativ til sykehusinnleggelse. Tilgan.gen til akutte sykehjemsplasser var be.grenset ved undersøkelsestidspunktene. Fastlegen kan ikke legge inn direkte på sy.kehjem. Det krever mindre arbeid å legge inn på sykehus. Sykehuslegenes vurderin.ger tyder på at flere pasienter kan behand.les på sykehuset utenom de vanlige syke.husavdelingene. Pasienter som etter hen.visning til innleggelse blir poliklinisk be.handlet i akutt mottak kan være inkludert i disse alternativene, som fastlegene vil vurdere som innleggelser. Konklusjon Vår undersøkelse viser at fastleger og syke.husleger har relativt sammenfallende synspunkter på samarbeid og er spesielt positive til gjensidig telefonkontakt. Bruk av direkte telefon til overlege i akuttmot.tak er nyttig. Sykehuset bør være tydelig overfor fastlegene om behandlingstilbu.det. Fastleger bruker i liten grad alternati.ver til akutte sykehusinnleggelser. Rutiner for samarbeid mellom sykehus og fastleger bør utarbeides i fellesskap. REFERANSER 1. Pettersen B, Johnsen R. Legers oppfatning av samhandlingen mellom nivåene i helsetjenes.ten. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 565-8. 2. Eikeland G, Garasen H, Jacobsen G. Finnes det alternativer til øyeblikkelig hjelp-innleggelser? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2355-7. 3. Kripalani S, LeFevre F, Phillips CO et al. Deficits in communication and information transfer between hospital-based and primary care physi.cians: implications for patient safety and conti.nuity of care. )AMA 2007; 297: 831-41. 4. Frydenberg K, Brekke M. Kommunikasjon om medikamentbruk i henvisninger, innleggelses.skriv og epikriser. Tidsskr Nor Lægeforen 2011; 131: 942-5. 5. Garåsen H, Johnsen R. The quality of communi.cation about older patients between hospital physicians and general practitioners: a panel study assessment. BMC Health Serv Res 2007; 7: 133. 6. Lønning Kj, Kongshavn T, Husebye E. Kvaliteten på henvising fra fastleger til medisinsk polikli.nikk. Tidsskr Nor Lægeforen 2009; 129: 1868-9. 7. Norges offentlige utredninger. Hvis det haster... Faglige krav til akutt medisinsk beredskap. NOU 1998: 9. 8. Spesialisthelsetjenesteloven. Kap III.l. 1991: 7. 9. Kværner Kj, Tjerbo T, Botten G et al. Epikrisen som samhandlingsverktøy. Tidsskr Nor Lægefo.ren 2005; 125: 2815-7. 10. Lov om pasient-og brukerrettigheter. Kap II-2. OV-1999-07-02 nr 63. . JAEGLANG@)ONLINE.NO