Medisinalberetningene og distrikstlegenes innsats i det offentlige helsearbeidet

Medisinalberetningene og t innsats i det offentlige hels1 PER ROGNE Fastlege spesialist i allmenn-og samfunnsmedisin Molde Fra 1803 ble de offentlige legene i Danmark-Norge p lagt sende inn rlige rapporter om alt hva det angaaer den offentlige Sundheds pleie til de sentrale myndighetene i K benhavn Med Sundhets-loven av 1860 ble kravene til rapportering ytterligere skjerpet og medisina lberetningene ble distribuert i trykket form Hva kan disse gamle dokumentene fortelle oss om v re tidligere kollegers innsats for det offentlige helse-arbeidet og samfunnsmedisinen? For finne svar p dette har jeg studert medisinalberetningene for de p f lgende 40 rene etter 1860 Det som er helt klart er at dokumentene gir et godt bilde av de gam le distriktslegenes arbeid Innhold og form endret seg etter hvert men det var f rst da kommunehelsetjenesteloven ble innf rt i 1984 at medisinal beretningene ble avviklet I 2016 er det 155 r siden distriktslegene  SUNDHEDSFORSKRIFTER BUKSN S L GEDISTRIKT i 1861 begynte sende inn rlige medisi nalberetninger der den nye sunnhetsloven -Lov av r6 mai r86o om Sundhedscommissi oner m v -skulle kommenteres Ikke uten I Yaanlngsh s 111a1a first 0pl l!ru eflu at Gl unden er a fgli ftet 0 11 grunn blir sunnhetsloven gjerne betraktet lladjeNlan otlffJ1 og ska hvile pa a ll11ile-rm1rr a f S lln SO Centimeter som det forebyggende helsearbeidets grunnlov og 1860 som begynnelsen p h i 11nr lvrdllnl distriktslegenes gullalder S sent som i 2 8eboelH8Nlm skal Vll!rt 2 20 Meter h it fra 1Gulw til LGft (I llaw& 1995 ble sunnhetsloven avl st av smitte V1indt1 1111 1 t kan ub lli8 g to a ne 90 1Centimettr h 11i d1rs11m vernloven -Lov om vern mot smittsomme sykdommer Gjennom 134 revar alts sunn Gulvet lva drat db Id er Dv r 1450 K v dratdec met r Gulvet nader hetsloven grunnlaget for legenes virksom ste Sttkv rk m ll!a v 1Jr e fttit for Tr k Der 1111 aa I Beboelsesrom iklfe het som offentlige leger og embetsmenn lllenyt t KoU e4)Vn !lled mindre 1d 1 e 1braynet me d l11d ret11 g der Mange vil ogs betrakte perioden 1860 1995 som the rise and fall i norske legers fet leder Dampen bort dominerende plass i det offentlige helsear beidet Spesielt tror jeg at den generasjonen som jeg tilh rer og som har opplevd over gangen fra v re allmektig distriktslege til bli det noen kaller fragmentert kom muneoverlege ved kommunehelsetjeneste lovens oppstart i 1984 vil kunne kjenne seg igjen i en slik beskrivelse JtNlen 5 De offentlige leger og deres medisinalberetninger nd lttftnililj Etableringen av et offentlig helsevesen i Norge er blitt tidfestet til 1603 ret da Vil lads Nielsen (ca 1564-1616) ble ansatt som ordinarius medicus i Bergen (1) De to f rste hundre rene var dette helsevesenet av be grenset omfang og hadde sm virkemidler Hovedoppgaven var bekjempe pest og andre smittsomme sykdommer Utviklin gen av det offentlige helsevesenet ble dre vet fram av makthavernes nsker -i mer kantilismens tidsalder p 1700-tallet -om en sterk og mektig stat I en slik stat var en sunn befolkning et betydelig aktivum Dette innebar blant annet at myndighete ne tok gradvis mer ansvar for folkets helse Mens det ved begynnelsen av 1700-tallet var ca fem leger p offentlig l nn i Norge var tallet ved selvstendigheten i 1814 ket til n rmere 50 Gjennom 1800-tallet inn tr dte imidlertid store endringer ikke minst for legene En distriktslegetjeneste oppstod og skulle best helt fram til 1984 Et vesentlig virkemiddel for statens ut vikling av helsetjenesten var rapporter fra disse legene som gav grunnlag for mulige tiltak De f rste spirene til medisinalberet ninger var kravet fra 1672 om rapporte ringsplikt fra samtlige leger til det medi sinske fakultet dersom rart og besynderlig in re medica eller naturali forefalder (1) Dette ble videref rt 131 r senere i form av krav om innsending av rlige medisinalbe retninger Forordning av 20 desember r803 listet opp tte tema som skulle belyses (2) Kravet i medisinalberetningene ble utvi det i 1830 I 1854 var antall leger i landet ket til 315 Selv om de store alvorlige pes tepidemiene som hadde herjet i Europa p 1700-tallet n var over var smittsomme sykdommer fremdeles et stort problem p midten av 1800-tallet Spesielt raste kole raen med ujevne mellomrom gjennom Eu ropa Bekjempelsen av koleraen var ut gangspunktet for smittevernlovgivning over hele Europa spesielt i England Sunnhetsloven og sunnhetskommisjonene Sunnhetsloven var et svar p utfordringe ne som l i tiden Befolkningsvekst indus trialisering og innflytting til byene skapte UTPOSTEN 7 2016 Mfl I landdistriktene skulle barbari og uvitenhet motarbeides med helserelatert informasjon mens i byene m tte de u nskete virk ninger av befolkningsvekst si vilisasjon og industri bekjem pes ( 4) Hvor viktig var distriktslegenes innsats? Det har v rt forskjellige syn p hvor sentrale legene egentlig har v rt i utviklin gen av det offentlige helse vesenet Allerede i 1887 skrev legen og veterin ren Ole Malm at resulta tene av kommisjonenes arbeid var overm de ringe Han tenkte f rst og fremst p det fore byg gende helsearbeidet og p distriktslegenes p tenkte rolle som civi lisationens pioneerern utover landet (5) Under stortings debatten i 1912 om  en ny lov om den offentlige legeord ningen hevdet representanter fra Utkant N orge at den rolle sunnhetskommisjonene (fra 1905 kalt helser d) spilte var sterkt overdrevet I enkelte landdistrikter kunne det g opp til tre r mellom hver gang hel ser det m ttes ble det hevdet I det heile hev eg ei sterk kjensle av at dette med helseraadi er gjort til ein sv r bygning med torn og spir men den bygning er berre paa papiret sa representanten Tr dal fra Sogn i debat ten (6) Hvordan bidrog distriktslegene til im plementere sunnhetsloven? Det er vanske lig p vise entydige effekter av deres virk somhet men en kan h pe p finne spor av det engasjementet de utviste og hvordan deres arbeid ble mottatt i befolkningen Min hovedinteresse har v rt V gan kommune i Lofoten hvor jeg selv arbeidet som distriktslege i 1979-83 og der min in teresse for nordnorsk historie ble f dt T eg leverte i 2004 inn hovedoppgave i historie med tittelen Rorbusystemet i Lofoten p r800-tallet Konflikt eller samspill? (7) Av kil demessige grunner dekker mitt materiale imidlertid hele Nordlands Amt Hva sier kildene om arbeidet p lokalplan? Min prim rkilde til kunnskap om hva dis triktslegene formidlet om sin virksomhet er deres rlige medisinalberetninger Disse sosiale og hygieniske problemer Dette var et felles problem for hele den nyindustria liserte verden Ikke minst i England var en opptatt av l se disse problemene Eng land fikk i 1848 sin Public Health Act som skulle bli en modell for tilsvarende lover i andre land ikke minst i Norge Et sentralt element i sunnhetsloven var sundhedscommisj onene Sunnhetskom misj onene skulle prim rt best av det fol kevalgte formannskapet eventuelt hele kommunestyret med en statsansatt fag mann -distriktslegen -som dets ordf rer Ogs andre yrkesgrupper kunne v re med i kommisjonen Spirene til sunnhetskommisjonene kan spores tilbake til 1700-tallet (3) I slutten av juni 1831 ble alle landets amt menn p lagt opprette lokale sunnhets kommisjoner (4) Disse ad hoc-dannelsene ble forl pere til de permanente sunnhetskommisjonene som ble hjemlet i sunnhetsloven I 1905 ble betegnelsen p kommisjonene endret til helser d som var betegnelsen helt fram til 1984 Etter den tid ble det opp til kom munene selv velge hvordan arbeidet skulle organiseres med hjemmel i kom munehelsetjenesteloven og senere helse og omsorgstjenesteloven Mandatet til sunnhetskommisjonene var noe forskjellig i byene og herredene ill UTPOSTEN 7 2016 I ble sendt videre til amtmennene (fylkes mennene) som formidlet dem videre til de statlige organene i begynnelsen til Depar tementet for det indre Fra 1853 ble rappor tene samlet i rlige bearbeidede oversikter fra hele landet under navnet Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforhol dene i Norge heretter kalt sunnhets beret ningene I tillegg til medisinalberetningene f rte distriktslegene protokoller over m tene i sunnhets-kommisjonene Historikeren As bj rn Storesund skriver Protokoller av denne type skal oppbevares lokalt i kommunearkivene Disse er i en sv rt variabel forfatning i Telemark Ikke sjelden er protokoller kommet p avveie el ler g tt tapt (8) Det viste seg at tilstanden var enda verre i V gan Kommunen vet ikke hvor protokol lene befinner seg T eg har derfor dessverre ikke hatt tilgang til dem M teaktiviteten i sunnhetskommisjonene I mangel av protokollene fra m tene i sunnhetskommisjonene har jeg m ttet ba sere meg p det som er gjengitt om disse i sunnhets beretningene T eg har sett p antall m ter i Nordland Amt i perioden 1861-1900 det vil si den samme perioden som Storesund beskriver i artikkelen Sunn hetskommisjonenes virksomhet ifem herreder i Telemark r86r-r900 (8) I sunnhetsberetningene over en periode p 40 r ble det rapportert om ca 1450 m ter Antall registrerte rlige m ter l p 36 3 7 det f rste ti ret deretter sank antallet til det halve det neste ti ret for s stige Topp ret var 1899 med 73 m ter mens bunn ret var 1875 med ro m ter Gjennomsnittlig antall m ter per revar 36 i de 18 legedistrik tene Tendensen i utviklingen i antall m ter er hos Storesund omtrent identisk som hos meg nedgang fra perioden 1861-80 og der etter kning fram mot 1900 Det m kunne konkluderes at utviklin gen i m teaktiviteten antakelig fulgte sam me tendens i forskjellige deler av landet og s ledes antakelig m ha hatt felles underlig gende rsaker Det er n rliggende tenke seg at det nye fenomenet med m ter i sunn hetskommisjoner pne for hele befolknin gen ble m tt med en umiddelbar stor inter esse som etter hvert la seg noe for s ke n r aktiviteten fikk satt seg og omfanget i det vanlige virket tok til ke Det har v rt antatt at sunnhetskommisjo nene i norske herreder etablert gjennom Sundhedsloven i 1860 var preget av passivi tet og ineffektivitet gjennom siste del av 1800-tallet skriver Storesund i sin artikkel N r det gjelder omfanget av arbeidet m lt i antall m ter er det vel i hvert fall uriktig si at antallet var ubetydelig Men hva s med innholdet? Hvilke tema ble tatt opp p m tene? Det er lite spor i lett tilgjengelig litteratur etter aktiviteten i de sunnhetskommisjo nene som ble opprettet i 1831 og omfanget er usikkert Imidlertid kom det i 1855 en kongelig resolusjon om et nytt initiativ til dannelse av sunnhetskommisjoner I dette rets beretning fra Romsdals Amt st r det s ledes I de fleste Formandskabsdistrikter ere if l ge kgl Res Af 29de August 1855 Sundheds commissioneroprettede en Institution til hvis nyttige Virksomhed flere af L gerne udtale deres Haab I de p f lgende r er det en kende aktivi tet fra ca ro rlige m ter til ca 25 og det synes v re stor interesse for disse Sam funnsmedisinske tema tas opp i en impo nerende bredde Utdrag fra sunnhetsberet ningene for de f rste rene etter at sunnhetsloven var kommet i funksjon for teller noe om hva som var Gjenstande for Forhandlinger Skolerummenes Beskaffenhed og navnlig deres utilstr kkelige St rrelse Sp de B rns fortidlige Kirkereiser Den ondartede Halsesyge Jordemoderv senet Bod Bys almindelige Sundhedsforskrifter Spedalskhed og almindeligere hygi niske Emner Misbrugaf Aareladning Klage over de Spedalskes Behandling paa Reitgjerdets Pleiestiftelse De hygieniske Forholde under Lofotfisket  MEOISINALBERETNINGENE Temamangfoldet var imponerende og sa kene ble dr ftet med stor grundighet og presisjon I Her i Alstadhaug vedtoges f lgende Be slutning Sundhedskommissionen henstil ler til Amtmanden at foranstalte almen gj ldende Bestemmelser vedtagne saavel for Sildefiskev rene som for Lofotens V r hvorved det paal gges alle Huseiere (Ror bodeiere Salterieiere) at forsyne hver Ko geovn med en Kappe eller Kapsel af Metal med R r enten afTr eller Metal anbragt i Taget eller i det faste Ovnsr r til at bortle de Dampen -samt at opf re ved hvert Salteri eller Rorbod et Vandhus af passende St rrelse (1869) Oversikten over Gjenstande for Forhandlin geri sunnhetsberetningene opph rer fra og med 1879 Deretter er antall m ter opp f rt tabellarisk og det er kun sporadiske oppf ringer om innhold Jeg har sammen liknet innholdet i m tene i perioden 1861 7 8 med det Storesund finner for samme periode Vi har begge klassifisert temaene i fire grupper helseinformasjon adminis trasjon smittevern og milj hygiene Sto resund finner en stor overvekt av tema innenfor helseinforasjon og smittevern (Sr prosent) mens jeg finner hovedtyng den innen administrasjon og milj hygie ne (58 prosent) En ikke ubetydelig del av sakene i mitt materiale og mer enn hos Storesund drei er seg om milj hygiene eller milj rettet hel severnsom det ble hetende i kommunehel setjenesteloven og fra 2012 i folkehelse loven Mine tall tyder p at innslaget av milj hygiene og arbeidet med forskrifter for bedre helseforholdene var meget om fattende Det tyder p et stort folkehel seengasjement Framm te i sunnhetskommisjonene P samme m te som at sunnhetsberetnin gene vitner om stort tematisk mangfold var ogs mangfoldet i deltakelsen p m tene stort Disse bestod av de folkevalgte den offentlige legen og allmuen En gjen ganger i sunnhetsberetningene etter 1860 er s ledes informasjon om sunnhetskom misjonenes sammensetning Deltakelsen fra de folkevalgte kom raskt p plass I til legg til disse og distriktslegen ble en rekke lekfolk ofte medlemmer av kommisjone ne i Br n Distrikt ere desuden samtlige Lensm nd og de fleste Skolel rere faste Medlemmer (1864) i alle Herreder i Stegens Distrikt ere Skolel rerne i Stegens og Hammer Her-reder tillige de faste Tilsynsm nd for Sundhedsv senet indtraadte som frivilli ge Medlemmer (1869) UTPOSTEN 7 2016 Mfl MEOISINALBERETNINGENE Endelig var det i varierende grad deltakelse fra allmuen I Alstahaug Distrikt vare foruden de s d vanlige Medlemmer roo--1 5o Mennesker afbegge Kj n tilstede ved M derne (1860) I Lur Distrikt overvares et M de af den samlede Confirmationsungdom som Til h rere i Buksn s og V r Herreder af Vestlofotens Distrikt er i almindelighed meget Almue tilstede i M deme (1865) Et gjennomg ende problem i forhold til avholde m ter var vekslende v rforhold og d rlig kommunikasjon Ikke sjelden er det angivelser om avlyste m ter pga d rlig v r eller at kommisjonens ordf rer dis triktslegen ikke i tide hadde f tt melding om m tetidspunkt Men interessen for m tene er gjennomg ende stor Arrang rene av de aller fleste helser dsm ter fram mot helser denes avvikling kunne bare dr m me om et slikt framm te og en slik inter esse Dette m utvilsomt ha gjort et innslag i folkesinnet Hvordan gikk det med medisinalberetningene? Som antydet forsvant oversikten over Gjenstande for forhandlinger allerede i 1879 Deretter fulgte en gradvis overgang fra tekst til tabell det vil si at statistikker og tall fikk stadig st rre plass Spesielt ble dette tydelig da Stortinget av budsjettmes sige grunner i 1924 bestemte at medisinal statistikken skulle overf res til Statistisk Centralbyr Generalsekret ren i Den nor ske l geforening reagerte kraftig og kalte overflyttingen for et attentat paa vare medicinalberetninger (9) Utviklingen gikk sin gang Nye adminis trative og byr kratiske behov skapte nye lover som forutsatte mer statistisk materia le Det deskriptive forsvant Det er stor for skjell p det vi rapporterte p 1980-tallet og det som distriktslegene skrev roa r f r Aina Schi tz har oppsummert medisi nalberetningenes betydning slik Medisinalberetningene er enest ende kil der til forst elsen av befolkningens k r kulturelt sosialt og konomisk Men de gir ogs innsikt i legestandens kulturelle st sted -allmuens og embetsstandens (10) Distriktslegenes i rolle etter 1860 F r sunnhetsloven ble innf rt fantes om trent ingen organiserte m teplasser for myndigheter helsepersonell og befolknin gen der helsemessige forhold kunne dr f tes og belyses I perioden 1861-1900 ble det avholdt 1450 m ter i sunnhetskommi sjonene rundt om i lokalsamfunnene i Nordlands Amt Det er vanskelig tenke seg at en slik mengde m ter ikke skulle sette spor etter seg UTPOSTEN 7 2016 I Temaene p m tene omfattet de fleste aspekter ved befolkningens hverdagsliv Selv der innholdet kunne tendere til v re av akademisk interesse kan det synes som om temaene fengte langt utover de skole l rde Beskrivelsene i sunnhetsberetnin gene antyder en begeistring over informa sjon om alt dette nye Det er som om en ny verden pner seg for folket! All forskning og erfaring viser at endringer av holdninger og adferd er meget langsomme prosesser Fra det ble dokumentert at r king var skadelig til antall r kere begynte g ned tok det sv rt mange r Fremdeles har vi en kning i befolkningens gjennomsnittlige vekt lenge etter at sammenhengen mellom vekt kosthold og livsstil ble p vist Selv om det er vanskelig m le resultater p kort sikt framst r det samtidig sannsyn lig at mye av det arbeidet som ble nedlagt m ha gitt resultater p lengere sikt Den store mengden av lokale sunnhetsforskrif ter godkjent av sentrale myndigheter i statsr d la grunnlaget for et m lrettet ar beid innen milj hygiene -det som fra 1984 ble kalt milj rettet helsevern Vi som var engasjert i arbeidet med milj hygiene p 1980-tallet som samfunnsmedisinere og distriktsleger arbeidet dels p grunnlag av forskrifter som var laget hundre r tidligere Samfunnet etter 1984 er et helt annet enn samfunnet i 1860 Sammenlikninger er vanskelige trekke Selv om m lsettin gene i den tidligere kommunehelsetjenes teloven og i dagens helse-og omsorgstje nestelov folkehelselov og samhandlings reform i stor grad er de samme som i 1860 er det betimelig sp rre om v rt engasje ment i dag kan m le seg med gl den for og hengivenhet til saken som preget leger og andre akt rer for 150 r siden REFERANSER 1 Moseng OG Ansvaret for unders ttenes helse 1603-1850 Det offentlige helsevesen i Norge 1603 2003 bind 1 (Universitetsforlaget Oslo 2003) 2 Schi tz A Folkets helse -landets styrke 1850 2003 Det offentlige helsevesen i Norge 1603 2003 bind 2 (Universitetsforlaget Oslo 2003) 3 Mykland L Masdalen KO Administrasjonshisto rie og arkivkunnskap kommunene (1987) 4 Michael Quarter ly The Norwegian Medical Soci ety 2004 5 Malm 0 Om en ny ordning af det civilel gev sen (Kristiania r887) 6 Stortingsdebatten gjengitt i Tidsskrift for den norske L geforening 1913 216-17 7 Rogne P Rorbusystemet i Lofoten p 1800-tallet Konflikt eller samspill? Hovedfagsoppgave i his torie (Universitetet i Troms 2004) 8 Storesund A Sunnhetskommisjonens virke i 5 herreder i Telemark r86r-r900 TidsskrNorL geforen 1999 119 4547-52 9 Hansson R 1925 gjengitt i Statistisk Sentralby r s historie 1919-1945 10 Schi tz A Medisinalinnberetningene som histo rie og kilde i Arkivmagasinet nr 3 2003 PER ROGNE@KVAM NHN NO