Guatemala 1967

Guatemala, 1967 . GJERTRUD LØDØEN Fastlege og kommunelege i Bærum DEN SPESIELLE REISEN }:{ TEMA ILLUSTRASJONSFOTO URS FLUEELER /SCANDINAVIAN STOCKPHOTO . GJERTRU@ON LINE.NO I UTPOSTEN 8 • 2016 ''' et hele startet for mitt vedkommende D med organisasjonen CISV (Childrens International Summer Villages). CISV er en religiøst og politisk uavhengig barne.og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner, tilknyttet UNESCO. Sentralt i dette er ar.rangering av barneleirer for r r -åringer fra en rekke land i hele verden. Året var 1967. På den tiden var det ikke så vanlig å reise utenlands som det er nå, i hvert fall ikke med fly. Det var heller ikke så vanlig å ha mange venner fra andre land og kulturer. Språkkunnskap var ikke så ut.bredt i den norske befolkningen, engel.skundervisningen startet først i 5. klasse og ellers hørte vi mest språk gjennom tekstete fremmedspråklige filmer og serier på NRK og svenske TV-kanaler. Min første lange reise gikk til Guatema.la. Reisen i seg selv tok fire dager selv om den foregikk med fly. Det var mellomlan.dinger med overnattinger i København, New York og New Orleans. Til sammenlig.ning tar denne turen mindre enn et døgn nå og man behøver ikke å overnatte. Vel fremme i Antigua, Guatemala, møttes førti forventningsfulle r r-åringer, to gutter og to jenter fra ro land, sammen med voksne ledere for å bo sammen i 4 uker. r r åringer er stort sett fordomsfrie, åpne, nysgjerrige og ganske selvstendige, et godt utgangs.punkt for å bli kjent med nye mennesker. Alt var annerledes i Guatemala; byen var omgitt av vulkaner og noen av dem var ak.tive, de lokale innbyggerne i Antigua gikk i fargerike indianerdrakter og bar varer til markedet på hodet. Maten var veldig an-nerledes enn det norske kostholdet som ikke var ispedd så mye eksotisk på 60-tallet som det er nå. Språket var annerledes, ho.vedspråket i landet var spansk. Barn greier imidlertid fint å kommuni.sere uten felles språk. Til tross for alle ulik.hetene ble dette noen sammensveisende og opplevelsesrike uker med mye sang, lek og moro. Alle presenterte sine lands sære.genhet på barns vis, vi serverte geitost, mens vi selv blant annet lærte å spise med pinner. I ettertid brevvekslet vi, det var så spennende å gå i postkassen og se etter brev fra land som T apan, Costa Rica, Filip.pinene, Mexico, USA, og Canada. Nå fore.går kommunikasjonen mellom ungdom på helt andre måter. Dette var en skjellsettende opplevelse for oss rr-åringer. Ting som skjedde i ver.den senere angikk oss på en annen måte fordi vi kunne relatere det til våre venner i disse landene. Hudfarge og nasjonalitet var ikke viktig. Det er mange barn og unge som har blitt kjent med verden utenfor Norge gjennom opplevelser i form av leirer og utvekslingsopphold, noe som har gjort dem mer mottagelige for andre folk og kul.turer. Det er viktig at dette arbeidet fortset.ter og at man starter med barna. Åpenhet og interesse for andre mennesker og andre kulturer er en nyttig ballast å ha med seg både i jobbsammenheng og ellers i livet. Verden oppleves å være mye mindre nå. Mye har skjedd på 50 år, det har vært mor.somt å være en del av en slik utvikling, en spennende reise på flere plan.