Kommunesammenslåinger fører til nedprioritering av forebyggende helsearbeid
En undersøkelse av kommunesammenslåinger i Østfold i tidsrommet 2002 – 2014 viser at opprettelsen av storkommuner førte til nedprioritering av forebyggende helsearbeid og økte utgifter til kurativt helsearbeid
Helsetjenesten i kommunene er i dag basert på helse- og omsorgstjenesteloven som er et godt fundament for utvikling og styring. Forskjeller mellom helsetjenesten i kommunene skyldes som regel tre faktorer: Geografi, økonomiske forhold og prioritering av helse i forhold til de andre kommunale virksomhetsområdene. Men det som bestemmer hvorledes kommunene skal styre kommunehelsetjenesten er imidlertid de økonomiske rammebetingelsene.

I 1992 ble Sarpsborg slått sammen med tre omlandskommuner, mens Fredrikstad ble slått sammen med fire andre i 1994.
Hans Knut Otterstad
Lege, spesialist i samfunnsmedisin og helsetjenesteforsker
hankott@online.no