Skriftlig formidling er fortsatt den tradisjonelle måten å presentere kunnskap på, og den er samfunnsmedisinerens viktigste virkemiddel. Samfunnsmedisinere produserer mange ord, men det meste skjer på oppdrag fra andre og oftest i det skjulte. Altfor sjelden kommer det egeninitierte bidrag til den offentlige debatt. Det bør skrives mer, bedre og mer kunnskapsbasert om samfunnsmedisinske emner. Men både på forfatternes og fagets vegne er det viktig å kjenne sin profesjonelle begrensning – særlig vis-à-vis politiske problemstillinger.