Nanortalik

Klokken fire på natten ringer telefonen. Den ufaglærte assistenten er stresset, og forteller en usammenhengende historie om en eldre mann som ble slept inn på sykehuset av sin sønn, og så begynte å krampe. Jeg er den eneste legen i Nanortalik, en liten by på 1200 innbyggere, noen timer med båt sør for Qaqortoq. Jeg går fort mellom små hus med stor utsikt. Det er mørkt, og månen er kald. En full gammel mann subber forbi meg og hilser pent.