Noen ganger forlater jeg fastlegekontoret med en følelse av meningsløshet. Hvorfor er jeg her? Har jeg gjort noe nyttig i dag? Ikke har jeg reddet liv, og ikke har jeg gitt betydningsfull behandling. Jeg har bare vært en søppelbøtte for fortvilelse og et skjold som skal beskytte andre i helsevesenet. Gjør jeg i det hele tatt noen nytte annet enn å beskytte de ekte legene, organspesialistene, mot å bli overbelastet av banaliteter?