Kjære Utposten!
Mona stiftet sitt første bekjentskap i 1976 da hun så en utgave ligge på en benk på preklinisk institutt i Bergen. Det ble starten på et langt og kjært forhold til Utposten. Mona var medredaktør i mer enn ti år og fortsatt tilknyttet bladet som korrekturleser. Hun trekker frem intervjuene i spalten «Utpostens dobbelttime» som et av de mest spennende og givende oppgavene som medredaktør. I nr. 7/2021 var det hun selv som var intervjuobjekt i samme spalte...
Illustrasjonsfoto: Colourbox / Utposten innmontert
Kommuneoverlege og fastlege i Sør-Varanger
Om jeg husker hvor jeg så deg for første gang? Gjett om jeg gjør. Det var verken fordi du var flott eller prangende på noen måte – snarere tvert om. Du lå sammen med andre tidsskrift og aviser som hadde både fargerike og flotte forsider. Jeg tror du var hvit – det husker jeg ikke helt, men du bar preg av å være litt hjemmesnekret og hadde svart tegning på forsiden. Likevel vekket du min nysgjerrighet der du lå på benken på preklinisk institutt i Bergen i 1976. Jeg bladde nok litt i deg slik jeg gjorde i de andre tidsskriftene som lå der, men som nybakt medisinstudent var det svært lite jeg skjønte av det som stod på trykk. Ditt ytre var likevel tiltalende og på en måte også tillitsvekkende. Lite visste jeg den gang at du skulle bli en viktig del av mitt liv i mange år.