Endring i Livmorhalsprogrammet – yngre kvinner testes nå for HPV
HPV-test har nå erstattet cytologi som primær screeningtest for alle kvinner mellom 30 og 69 år. Fra 1. juli 2023 vil dette også gjelde kvinner fra 25 til 29 år. Testen skal gjennomføres hvert femte år i stedet for hvert tredje år, som er anbefalt tidsintervall for cytologibasert screening.
Ameli Troper, leder for Livmorhalsprogrammet
HPV (humant papillomavirus) er en viktig faktor for utvikling av de aller fleste tilfeller av livmorhalskreft. En HPV-test er mer følsom enn cytologi for å oppdage alvorlige celleforandringer. Det er like trygt å vente fem år ved normal HPV-test som tre år ved normal celleprøve.
Styringsgruppen for screeningprogrammene bestemte i november 2022 at HPV-test skal være primær screeningtest for alle kvinner i alderen 25 til 69 år som deltar i Livmorhalsprogrammet. HPV-screening har potensial til å forebygge enda flere livmorhalskrefttilfeller og redusere dødeligheten av sykdommen, sammenlignet med cytologiscreening.
Innføringen er allerede gjort for kvinner i alderen 34 til 69 år. Fra 1. januar 2023 vil endringen også gjelde kvinner mellom 30 og 33 år, og fra 1. juli 2023 for kvinner mellom 25 og 29 år.
Endringen av screeningtest for de yngre kvinnene blir gjort gradvis for å sikre at spesialisthelsetjenesten får nok tid til å omstille seg for å håndtere nye algoritmer. Laboratoriene må ha tid til å tilpasse seg nye rutiner og økt antall HPV-analyser. Gynekologer og patologer må ha kapasitet til å ta imot kvinnene som henvises til videre oppfølging.
– Det er viktig at fastlegene informerer kvinnene om at de etter en negativ HPV-test kan ta ny prøve om fem år, i stedet for etter tre år, sier leder for Livmorhalsprogrammet, Ameli Tropé. Vi har også mer informasjon som kvinnene kan lese på sjekkdeg.no. Livmorhalsprogrammet har lagt ut oppdatert flytskjema for væskebaserte livmorhalsprøver i forkant av endringene på kreftregisteret.no. På hjemmesidene eller via NEL finner man også brevmaler for hvordan man kan informere kvinner om prøvesvar.
Økende kreftforekomst blant uvaksinerte
Hvert år deltar rundt 400 000 kvinner i Livmorhalsprogrammet. Av disse er 96 500 kvinner i aldersgruppen 25 til 33 år (1). I 2021 var aldersjustert insidensrate av livmorhalskreft i Norge 9,6 pr. 100 000 personår, med verden som standard. Dette tilsvarer 345 kvinner diagnostisert med livmorhalskreft (1). WHO har laget et globalt initiativ for å eliminere livmorhalskreft som et folkehelseproblem, der målet er å redusere forekomsten av livmorhalskreft til under fire pr. 100 000 personår.
Det har vært en økende forekomst av livmorhalskreft blant uvaksinerte kvinner etter 2010. Dette kan forklares med at det over tid har vært dårlig oppmøte til screening og at det har vært en kraftig økning av HPV-smitte i samfunnet. I tillegg ser vi en økning i antall kvinner som har kjertelepitelkreft i livmorhalsen. Cytologiscreening har dårligere forebyggende effekt på kjertelepitelkreft i forhold til plateepitelkreft i livmorhalsen (2±4).
Fordeler og ulemper med endringen i screeningprogrammet
Innføring av HPV-screening for de yngste kvinnene forventes å redusere antall krefttilfeller. Et grovt overslag er at det blant uvaksinerte kvinner kan bli opp til 44 færre som rammes av livmorhalskreft årlig. En annen gevinst er at screeningprogrammet er kostnadseffektivt.
Ulempene med HPV-testing for de yngste kvinnene er belastningen ved et positivt prøvesvar.
– Her er det viktig at kvinnene får god informasjon fra fastlegen om at det er vanlig å ha en HPV-infeksjon, og at de færreste som har en positiv HPV-test vil utvikle kreft, sier Tropé.
Arbeidsgruppen som utarbeidet forslaget, vurderte at en forbedret kreftforebyggende effekt veier opp ulempene ved å innføre HPV-screening for yngre kvinner. Behandling av alvorlige celleforandringer kan gi noe økt risiko for premature fødsler. Overbehandling vil forekomme i et screeningprogram, da vi i dag ikke vet hvilke alvorlige celleforandringer som ville ha gått i spontan regress uten behandling. For å redusere denne ulempen ved HPV-screening, kan et bedre tilpasset oppfølgingsløp med bruk av genotyping av viruset redusere antall henvisninger til kolposkopi, og dermed mindre overbehandling.
De yngste kvinnene med HPV-positiv test som har normal cytologiprøve og er negative for høyrisikovariantene HPV16/HPV18, anbefales derfor ny prøve om tre år i stedet for etter to år. Dette begrunnes med at risikoen for å utvikle kreft er meget lav hos denne gruppen. Det vil bli lagt ut et oppdatert flytskjema for vurdering av væskebaserte livmorhalsprøver for denne gruppen i juli 2023.
For videre lesing, se rapporten om HPV-primærscreening av yngre kvinner utarbeidet av Livmorhalsprogrammet på kreftregisteret.no.
Referanser
Engesaeter, B., et al., Årsrapport 2021– Screeningaktivitet og resultater fra Livmorhalsprogrammet. 2022, Kreftregisteret.
Mitchell H, Medley G, Gordon I, et al. Cervical cytology reported as negative and risk of adenocarcinoma of the cervix: no strong evidence of benefit. Br J Cancer 1995; 71: 894–7.
Andrae B, Kemetli L, Sparen P, et al. Screeningpreventable cervical cancer risks: evidence from a nationwide audit in Sweden. J Natl Cancer Inst 2008; 100:622–9.
Lonnberg S, Anttila A, Luostarinen T, et al. Agespecific effectiveness of the Finnish cervical cancer screening programme. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2012; 21: 1354–61.