‘De sa jeg aldri ville komme til å gå – De sa jeg aldri kunne bli lege’
Ole Vegard er LIS3 lege på Senjalegen, avdeling Silsand. De fleste dager kommer han syklende til jobb. Når han ikke er på jobb, vil man ofte kunne se han syklende på fjellet, og om vinteren ofte på ski utenfor oppkjørte løyper. Han har alltid vært fysisk aktiv og sprunget, padlet kajakk, gått på ski og syklet. En alvorlig ulykke kunne satt en stopper for dette.
Hva var det som skjedde, Ole Vegard?
– Ja, for du ble kjørt i ambulanse til sykehuset i Lillehammer?
– Og så ble du overført til Sunnaas en drøy uke etter du ble innlagt på Ullevål, men før dette hadde din mor hatt en samtale om dine fremtidsutsikter.
– Når da?
– Og så kom du til Sunnaas?
– Hvordan opprettholdt du motivasjonen?
Var det noen nedturer?
– Du var innlagt på Sunnaas i fire måneder, og mens du var der gikk du opp til eksamen?
– Du beskriver noen spesielle øyeblikk, som overrasket deg?
– Du startet på tredjeåret høsten 2015, men gikk tilbake til andreåret etter at du et par uker ut i semestret fikk beskjed om at du ikke hadde stått?
– Du har fortalt at du da kom deg rundt i rullestol og etter hvert også med prekestol. Så hadde du og din mor en samtale med en representant fra UiT for å høre om hvordan det kunne tilrettelegges for deg?
– To ganger har det altså vært gitt informasjon som har kunnet få store konsekvenser for ditt videre liv, dine muligheter helsemessig, og hva angår din utdannelse, hva tenker du om det?