Gleden ved å gi – og å få

Wikipedia definerer en gave som noe man gir eller får, som gjenstander eller tjenester, uten gjenytelser eller betaling. I vestlige land og i den kristne kulturkrets er julegavene det vanligste eksemplet på skikken å gi gaver, i tillegg til fødselsdagsgaver, bryllupsgaver og gaver ved andre store anledninger.

Å gi gaver finnes innen alle kulturer, og styres ofte av uskrevne regler om hvem som skal gi hva til hvem, hvor dyre gavene skal være og hva mottaker forventes å gjøre som takk for gaven.

Den franske sosiologen Marcel Mauss beskrev fenomenet i 1924 i artikkelen Essai sur le don. I artikkelen viser han til gavetradisjoner i «primitive kulturer» og argumenterer for at en gave aldri er gratis, men inngår i et system for å bygge relasjoner innen en gruppe. Mauss bygger blant annet på arbeidene til Franz Boas om indianer-folket kwakiutl på USAs nordøstkyst, samt på boken Argonauts of the Western Pacificav Bronislaw Malinowski. Boas beskriver rivaliserende gavebytte, såkalt potlatch. Malinowski beskriver hvordan høvdinger på Trobrianderøyene utenfor Ny-Guinea inngikk i bytterelasjoner med hverandre, der de byttet prestisjegjenstander som armringer og halsbånd. Dette ble kalt kula-handel.

– Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad.

Mikael Aksnes – Smaadikt, 1905

Juridisk sett er det vanlig å definere en gave som «en vederlagsfri formuesoverføring med den hensikt å berike mottakeren», og begrepet har betydning blant annet i arveretten.

Gaver kan være ting eller opplevelser. Noen gaver husker vi bedre enn andre. Det kan være fordi gaven var laget av den som ga den, eller at opplevelsen vi fikk var spesiell. Iblant husker vi ikke hvem vi fikk gaven av, eller hvilken anledning det var.

Rabbi Hyman Schachtel, 1954

Lykke er ikke å få alt du ønsker deg, men å glede seg over det du har.

Rabbi Hyman Schachtel, 1954

Det å være lege er å gi, å dele informasjon, visdom, trygghet og god behandling, men også noen ganger en trist beskjed, en vond diagnose.

Det å ha et yrke hvor det vi gjør har så stor betydning for andres liv, er et privilegium. Vi opplever noen ganger takknemlighet og glede for en god og betryggende beskjed, en ufarlig diagnose. Andre ganger, når beskjeden ikke er så god, når diagnosen er alvorlig, kanskje dødelig, må dette gjøres på en god måte ved å prøve å gjøre det meningsløse budskapet meningsfullt.

Det å se på hver dag, med alt det den inneholder, alt det vakre vi ser, smaker og opplever, som en gave, kan gjøre livet mer meningsfylt. Forskning har vist en sammenheng mellom takknemlighet og glede. Det å ha en god helse er også en gave.

Så gi hverandre gaver! En liten oppmerksomhet huskes ofte bedre enn mange dyre presanger. Den første løvetannav Alf Prøysen beskriver dette på en god måte: «Det aller største mor vet om er nemlig guttemann, som kommer hjem og har med seg sin første løvetann.»