Livet i gave

I år er Utpostensord for julen: «Gaven».

Om jeg ikke tidligere har ansett mitt liv i Lofoten, med samboer, hund, vakre fjell, frisk luft, fisk i havet, potet i jorda, gode kollegaer, en trygg kjernefamilie – som en gave... Så gjør jeg det nå.

I sommer, akkurat i gang med fellesferien, var jeg uheldig i fjellet. En 20 kilo tung stein siktet på hodet mitt og traff blink. Vi var ute for å hjelpe andre i nød, men jeg ble selv liggende 16 timer som bårepasient. I tiden etterpå fikk jeg mitt livs første trygdeytelser fra NAV. Dagene var seige og lange. Hodet fungerte på halv hastighet, mens livet omkring virket å bryte fartsgrensen.

Jeg ble gradvis bedre, og til slutt ble høstens planer om permisjonsarbeid på Grønland et faktum. I sju uker jobbet jeg og min samboer i Qaqortoq, Sydgrønlands største by. Inntrykkene, opplevelsene, inuitt-kulturen og samspillet mellom grønlendere og dansker, ga oss mye å tenke på.

Å reflektere er jo typisk noe som hører julen til. Ensomhet oppleves sterkere. Økonomi oppleves trangere. Takknemligheten kan øke, men for mange også bitterheten. Selv om man snakker om at «juleroen senker seg», så er vi mange som opplever julen som særlig stressende.

Men hvorfor stresser vi? Hvorfor dette jaget? I reisebrevet vårt fra Grønland beskriver vi en rekke utfordringer, nesten på alle samfunnsområder. Men én ting er de spesielt flinke til – å ta en dag av gangen, og være tilfreds med det. En norsk pilot, nå boende i en bygd sørvest på Grønland, sa det så fint: «Har du høyt blodtrykk og stresser mye? Flytt til Grønland». Dette var hans velmente ord, da vi var ni dager forsinket med vår hjemreise og jobben vår truet med å bruke av våre feriedager. Vi var værfast i «ingenmannsland» og opplevde det hele som en «mini-krise».

I barndommen var det alltid kjedelig å få gaver i forkant av julaften. Spenningen var jo forsvunnet. I år er jeg takknemlig for gavene jeg fikk før jul:

Jeg har overlevd en alvorlig ulykke til fjells og i skrivende stund er vi omsider på vei hjem!

Ergo er gaven å komme hjem, med livet i behold. Slike gaver kan ikke pakkes inn i fancy gavepapir.