Hva er pasientens legemiddelliste (PLL)?

Om vi klarer å oppdatere listen lokalt blir den fort «ødelagt» igjen. I forsøket på å lage en god medisinliste må vi hente informasjon fra mange kilder, og noe informasjon er alltid tilgjengelig. Dette ønsker vi å bedre med Pasientens legemiddelliste (PLL). Nå skal vi sammen jobbe på en felles legemiddelliste, som alle leger oppdaterer fortløpende og leverer videre til nestemann. PLL skal til enhver tid være så oppdatert og korrekt som praktisk mulig. PLL skal være tilgjengelig for pasient, neste lege og hjemmesykepleie. Alle skal se den samme oppdaterte medisinlisten og kunne jobbe videre med den. Se flytskjema PLL.

Kulturendring

Pasientens legemiddelliste bygger på e-resept. Vi har i alle år skrevet resepter på rekke og rad, slik at pasienten kunne hente sine medisiner på apoteket. Endringer i medisinering som dosejusteringer og seponering har vi ikke gjort med resepter. Dette har vi sagt muntlig til pasient, skrevet i lokal elektronisk pasientjournal (EPJ) og kanskje i epikriser. Nå må vi tenke at resep ter brukes til samhandling for å sikre at korrekt informasjon er tilgjengelig når det trengs. Dette er en del av tanken om «en innbygger en journal».

Hvis PLL skal fungere, må alle endringer i medikasjon skrives med en resept. Ny medisin er vi kjent med, det krever selvfølgelig en resept. Men også ved endring i dose må det nå også skrives en ny resept (utdaterte med annen dosering tilbakekalles automatisk fra apoteket), slik at andre, via Reseptformidler og Kjernejournal, ser hvilke medikamenter pasienten bruker. Pasienten vil med dette også få korrekt dosering skrevet på etiketten som klistres på medisinpakken og ha en korrekt medisinliste på helsenorge.no.

Bedre bruk av e-resept

PLL er utprøvd i Bergen og ikke «skrudd på» noe annet sted i landet. Mens de fleste venter på PLL er det lurt å forberede seg med «Bedre bruk av e-resept» (1). Det er i praksis å sette i gang med kulturendringen: skriv alle medisinendringer med e-resept! Videre trengs rydding av gammelt rot i Reseptformidleren. Slett eller tilbakekall alle unødvendige doble og multiple oppføringer. Fjern alle medisiner som ikke brukes lenger. Juster doseringer som er feil på medisiner som skal brukes og send ny resept. Den viktigste forskjellen på PLL og medisinlister fra «bedre bruk av e-resept», er at PLL også viser medisiner i bruk som ikke har en aktiv resept på apoteket. Videre er det en del krav rundt PLL som sikrer at vi kontinuerlig oppdaterer medisinlisten.

Hva er elektronisk multidose (eMD)?

Papirmultidose har høy risiko og er tungvint og juridisk risikabelt for legen. Mange av oss har derfor nektet å være med på det. Elektronisk multidose er mye sikrere og raskere å bruke enn papirmultidose. Det gir liten gevinst for oss leger, men stor gevinst for hjemmesykepleien og kan derfor anbefales. Som fastleger har vi interesse av en velfungerende og effektiv hjemmesykepleie. Elektronisk multidose er nesten det samme som PLL, men det er en del ekstra krav og funksjonalitet lagt til.

Vi som har jobbet mye med PLL diskuterer om ikke multidose burde vært det samme som PLL, altså en forenkling. Men i dag er det noen forskjeller i tekniske krav og praktiske spilleregler. eMD krever at vi melder oss elektronisk som multidoseansvarlig lege, det går raskt og enkelt. Alle endringer andre leger gjør må multidoseansvarlig lege godkjenne eller endre og så sende til multidoseapoteket. Dette oppleves tidvis som et unødvendig sekretærarbeid, mens andre ganger kan det være nyttig fordi systemet varsler oss når andre leger har gjort endringer vi ellers ikke ville oppdaget.

Det er viktig å sende pleie-og-omsorgsmeldingen «legemiddelopplysninger» til hjemmesykepleien, samtidig som eMD sendes til apotek. Hvis ikke dette gjøres, vil listene hos de to bli forskjellige, og du kommer til å få forstyrrende forespørsler fra hjemmesykepleien og pårørende. eMD kan ikke sendes uten at CAVE er oppdatert og skrevet strukturert i din EPJ eller i forskrivningsmodul, det er et irritasjonsmoment.

Multidose er oftest en avtale mellom hjemmesykepleien (kommunen) og apoteket, derfor må du alltid via dialogmelding avklare med kommunen før du begynner å sende eMD. Elektronisk multidose viser pakkedatoer og frist for endringer til neste pakking. Det oppleves nyttig. Løsningen har også en dialogmelding med apotek innebygget. Nyttig med dialogmulighet i multidosesaker, men jeg synes den er for rigid bygget og det er tidvis vanskelig å vite hva som skal hakes av for å komme videre.Det kunne vært løst med å tillate en enkelt fritekst.

PLL Utprøvingen i Bergen

I Bergen bruker de fleste leger Infodoc med multidosefunksjonalitet, mens Haraldsplass sykehus og Helse Bergen brukte Sentral forskrivningsmodul (SFM) (2). Vi hadde før PLL ble innført også drevet noe opplæring i «bedre bruk av e-resept». Det lå derfor godt til rette for å ta steget videre. Som vanlig møtte vi med en gang på tekniske problemer, og det har vært nødvendig å rette og utvikle stadig nye versjoner av verktøyet. Allmennlege EPJ (Infodoc) ble tidlig ferdig og fastleger har derfor opprettet PLL-er alene i to år. Ett kontor med nye Webmed kom i gang i høst, Webmed bruker SFM. Vi har vært fire fastleger som har besøkt kolleger eller undervist via Teams. Kollegene har fått honorar for å delta på et par timers undervisning. Nå er over halvparten av fastlegene «PLL-leger». Sykehusene med Forskrivningsmodulen (FM) og Meona kom først skikkelig i gang høsten 2023.

Bergen kommune med Visma Profil og Fast Track, som også bruker SFM, er så vidt kommet i gang på noen få sykehjem. Fordi det endelig løsner hos sykehus og kommune, vil vi nå i vinter lære opp og koble på resten av fastleger og avtalespesialister. Opprettelse av første PLL for en pasient er et betydelig arbeid, derfor er dette blitt honorert med en egen takst som kan kombineres med alle andre takster. Når det første tunge løftet er gjort, er arbeidet med medisinlisten blitt bedre og enklere for alt helsepersonell.

Bra prosjekt har gitt forenkling og bedre arbeidsflyt

PLL-piloten har vært svært nyttig, kanskje et av de mest vellykkede e-helseprosjekter jeg har vært med på. PLL har gått fra å være et skrivebordsprodukt til et verktøy som brukes i daglig klinisk praksis. Praksis har vist at PLL måtte forenkles. Krav i opprinnelig løsning er fjernet, endret eller har gått fra obligatorisk krav til vennlig støtte. Fremdeles er det flere krav vi diskuterer om bør endres, særlig rundt resepter utenfor PLL («løse resepter») og om PLL skal kunne «skrus av» for enkelte pasienter. PLL-utprøvingsprosjektet har hatt vilje og ressurser til å evaluere og endre løsningen underveis, det har vært en suksessfaktor.

Styrken i prosjektet er ellers at alle faggrupper og nivåer har vært representert i et likeverdig samarbeid. Det har vært helt avgjørende at vi har brukt trekantsamarbeidet med helsepersonell, myndighetsorganer og leverandører. Lege-til-lege opplæring og frikjøp av leger til små deltidsstillinger har sikret forankring og mer tillit til løsningen hos dem som skal bruke verktøyet.

Hvordan oppleves PLL når alle er med?

Vi har nå så mange PLL i sirkulasjon at vi begynner å erfare gevinsten. Når fastlege mottar en korrekt PLL, vises endringer siden sist med tydelige fargekoder. Med ett tastetrykk kan alle endringer lastes inn og man sitter med en oppdatert medisinliste.

Det som før kunne ta fem til femti minutter å samstemme, er nå klart på sekunder til få minutter, litt avhengig av hvor lenge du vil se på endringene. Hvis fastlege og andre i samhandlingskjeden har skrevet dosering strukturert, vil sykehuslege også raskt kunne laste inn PLL i sykehusets kurvesystem. Når kommunen snart får integrasjon med Kjernejournal, vil hjemmesykepleien få varsel hver gang det er endringer i PLL. De kan da laste dette inn i sitt system. Fastlege slipper da å sende PLO-meldingen «legemiddelopplysninger», det er nok å sende PLL, så er alle oppdatert.

Ideelt sett skal PLL være en svært pålitelig kilde, men PLL vil i flere år til ha varierende kvalitet. Den er likevel et utrolig mye bedre utgangspunkt enn slik situasjonen var før. Selv om det fremdeles er mange pasienter som ikke har fått PLL, er det oppnådd økt pasientsikkerhet for hver eneste person som har fått det.

Videre utbredelse til resten av landet

Utbredelse er avhengig av når de ulike leverandørene blir klar med eMD/PLL. Alle jobber med det, men det er som vanlig vanskelig å gi datoer som en kan stole på. Alle med Infodoc og dem som har tatt i bruk den nye Sentrale Forskrivningsmodulen (SFM) kan i dag sende eMD og PLL. SFM brukes i dag av Webmed, mens CGM har noen få kontorer i pilotfase. Infodoc kommer også til å gå over til SFM, når den er like bra eller bedre enn deres egen modul. Pridok vil ikke bruk SFM, men lager sin egen modul.

Forskrivningsmodulen som brukes av sykehus og Bergen kommune er ikke god nok til nasjonal utbredelse. Kommunesystemene skal etter hvert bruke SFM. Sykehusene skal bruke DIPS Arenas nye medikasjonsmodul med SFM. Helseplattformen jobber også med SFM. Noen vil bruke en tilpasset versjon som passer til deres journalsystem, mens andre vil bruke «SFM-standardutgave» uten tilpasninger.

Elektronisk multidose kan brukes mange steder i landet. Utbredelse av PLL er i gang. Helse Vest (Rogaland og Vestland fylke) og Helse Nord følger etter høsten 2024, andre deler av landet må vente.

Mens dere venter, sett i gang med «bedre bruk av e-resept» og marker pasientjournaler som er nesten klar med fine medisinlister, da får dere raskere opp mange PLL (med takst) når funksjonen «skrus på». Det er også mulig å følge prosessen fram til endelig utbredelse på ehelse.no (3).