Hvor er vi på vei, tro?
I denne boken har 32 bidragsytere skrevet i alt 22 kapitler om pasient-journalens historikk, og om hvilke framtidsvyer som tegner seg i horisonten. Legejournalen – i våre dager altså pasientjournalen – er fortsatt et arbeidsredskap for legene. Men bl.a. dagens pasientrettigheter og den digitale utviklingen i samfunnet har naturlig nok medført en betydelig utvidelse både når det gjelder hvem som bidrar inn i journalen, og ikke minst viktig – hvem som har innsynsrett. Det gjelder pasienter naturligvis, men også pårørende, samarbeidspartnere i helsetjenesten, ja, etter hvert også forskere. Men hvordan kan dette fungere på en forsvarlig måte, ikke minst taushetsplikten tatt i betraktning? Og hvordan formulere seg språklig slik at notatene blir forstått? Ett stikkord er f.eks. SNOMED-CT, en internasjonal, standardisert helseterminologi, et felles og enhetlig helsespråk.
Boken framstiller ovenstående på en særs god pedagogisk måte. Spesielt klokt har det nok vært å ha en «standard» innledning i kursiv til hvert kapittel, dette ikke minst for at lesere uten innsyn i siste nytt på journalfronten skal kunne følge bokens tematikk med nyttig – og for mange – ny kunnskap til følge. Denne oppsummeringen som introduksjon til kapittelet som følger vil nok gjøre innholdet i teksten lettere tilgjengelig, også for personer som ikke er fullt oppdatert på hvor pasient-journalen «står» i dag.
Underveis i boken møter vi for eksempel forventningene og forarbeidene til Helseplattformen og utviklingen av denne i Midt-Norge. Dette er et journalsystem beregnet implementert både i kommunehelsetjenesten og sykehusene i regionen. «Motbakkene» som de involverte har møtt så langt, er kjent – ikke minst gjennom media. Og direkte beroligende er vel ikke det allmennheten har fått høre om så langt.
Men det at kyndige personer innenfor utviklingen av en – forhåpentligvis – framtidig velfungerende pasientjournal har fått presentere sin ekspertise i denne boken, vil antakelig kunne bidra til både økt forståelse av hva som er på gang, hva som står på spill, og ikke minst viktig: hvor veien videre bør gå for både pasientsikkerhet, faglig utvikling, bruken av digitale hjelpemidler og smidighet i alle overganger mellom de ulike aktørene.
Redaktørene Magne Nylenna, Erlend Hem og Nina Husom skal ha honnør for arbeidet med å få fram det store spennet av utfordringer som synes å ligge i arbeidet med pasientjournalen, og hvordan samarbeidet i den offentlige helsetjenesten bør utvikles videre framover.
Boken anbefales.