Med tverrfaglig blikk på symptomer
AFE Tromsø er den allmennmedisinske forskningsenheten for hele Nord-Norge – derfor kaller vi oss gjerne AFE Nord. Vårt slagord er «Klinisk og kvalitativ helseforskning til nytte for allmennpraksis». Denne reportasjen er både et tilbakeblikk og et innblikk i dagens situasjon.

Hasse Melbye (til høyre) var leder av AFE Tromsø til høsten 2020, mens Mette Bech Risør (til venstre) var nestleder til sommeren 2021.
Foto: Maria F. Kvamme
AFE Nord har fra starten i 2006 forsket på hvordan symptomer håndteres i allmennpraksis. AFE Nord sin første leder, professor i allmennmedisin Hasse Melbye, var opptatt av tung pust, hoste og lungelyder. Han bygget opp et lokalt forskningsmiljø som samarbeidet med internasjonale nettverk. Dette gjorde at AFE Nord raskt ble med i et EU-finansiert prosjekt om antibiotikabruk ved nedre luftveisinfeksjoner. Som spin-off derfra ble det startet flere internasjonale studier, og også nasjonale prosjekt, for eksempel om håndtering av kols-forverringer. Det ene flotte akronymet avløste det andre, og mange allmennleger fikk prøvd seg som forskerspirer. Astri Medbø, fastlege i Tromsø, fikk i 2012 æren av å bli den første som disputerte med veiledning fra AFE Nord. Temaet håndtering av kols-forverringer ble landet i 2017, med doktorgrad til allmennlegen Johanna Laue.
Tverrfaglighet
Et annet kjennetegn ved AFE Nord er tverrfaglighet. Medisinsk antropolog Mette Bech Risør fra Danmark entret AFE i 2009, og fikk snart rollen som nestleder. Med henne kom et annet og nytt blikk på symptomer, som utfordret og utfylte det kliniske blikket. Blikket ble også rettet mot nye symptomer. Sammen med allmennlegen Nils Kolstrup ledet Mette et NFR-prosjekt (Norges forskningsråd) om kognitiv nett-terapi for angst og depresjon med oppfølging i allmennpraksis. Tromsø-legen Maja Wilhelmsen var stipendiat i prosjektet, og ble i 2015 nummer to fra AFE Nord som tok doktorgrad.
Hvordan merkes sykdom i hverdagslivet av folk som har eller har hatt kreft? I samarbeid med antropolog Nina Foss, da ved Nasjonalt Forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), ledet Mette Bech Risør et NFR-støttet prosjekt der to antropologer gjorde feltarbeid i en liten nordnorsk kommune. Tone Seppola Edvardsen var en av dem. I 2017 ble hun den første antropologen som tok doktorgrad ved AFE Nord.
Medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) egner seg spesielt godt for et tverrfaglig blikk. Mette Bech Risør samarbeidet med psykolog Catarina Wang og visuell antropolog Trond Waage i et prosjekt om kommunikative utfordringer rundt ungdom med MUPS. Det ble laget filmer og artikler. Visuell antropolog Maria Fredriksen Kvamme disputerte til en doktorgrad om dette temaet i 2020.

AFE startet med nettsamlinger under pandemien, og har fortsatt fordi de fleste ansatte ikke bor i Tromsø.
Verdens største på hjerte- og lungelyder
Ved Tromsøundersøkelsen i 2015–2016 ble det samlet inn en rekke relevante data for AFE, som lungelyder, hjertelyder, spirometri og ultralyd av hjertet. Etter vårt kjennskap har AFE den største samlingen i verden av hjerte- og lungelyder. Den inneholder lungelyder fra 6000 deltakere, spirometri av 3700, samt hjertelyder, EKG og hjerteultralyd av 2100 deltakere. Det trengtes både flere allmennlege-stipendiater (Juan Carlos Aviles, Anne Davidsen og Stian Andersen) og samarbeid med Institutt for informatikk for å analysere denne datamengden.
Stipendiatene har blant annet undersøkt hvor presise leger er i sin tolkning av hjerte- og lungelyder, og dermed gitt viktige bidrag til diskusjonen om nytten av å lytte på hjerte og lunger med stetoskop.
Da Juan Carlos Aviles disputerte i 2020 var et viktig spørsmål om lungeauskultasjon har en framtid i medisinsk praksis. Vil vi fortsatt bruke stetoskopet på samme måte om 20 år? Et motspørsmål fra kandidaten var: Vil vi fortsette å spørre pasienter om de er tunge i pusten? Vi kan ikke stille en sikker diagnose med stetoskopet, men vi får klinisk informasjon som kan være like nyttig som et symptom pasienten forteller om. Både symptomer og lungelyder er brikker i et diagnostisk puslespill.
For å dra praktisk-klinisk nytte av det store lyd-biblioteket, innledet Hasse Melbye et produktivt samarbeid med Lars Ailo Bongo, professor i informatikk ved UiT. Bongo fikk i 2021 UiTs innovasjonspris sammen med studentbedriften Medsensio AS for idéen om å bruke dataalgoritmer og maskinlæring for å klassifisere lungelyder. Algoritmene er basert på AFE sin datasamling fra Tromsø-undersøkelsen. Bongo og hans kolleger har samarbeidet både med AFE-forskere og internasjonale forskere om lungelydene, og sammen har de utviklet en app for studenter og leger som vil lytte på og lære om fremmedlyder på lungene og bilyder på hjertet.
AFE Nord i dag

Hasse Melbye takkes av og May-Lill Johansen overtar som leder høsten 2020.
Foto: Maria F. Kvamme
I 2020 fylte Hasse Melbye 70 år, og May-Lill Johansen overtok som leder. Hennes styrke er kvalitativ forskning, en kompetanse det er knapphet på i norske medisinske forskningsmiljø, inkludert de allmennmedisinske. Ved overtakelsen arrangerte vi et fremtidsverksted, som staket ut en nokså uendret kurs videre, med både et klinisk-epidemiologisk og et kvalitativt spor.
Nord-Norge har et begrenset antall fagfolk som både har forskningskompetanse og kunnskap om primærhelsetjenesten. For AFE Nord har det siden starten derfor vært viktig å knytte til oss seniorforskere fra andre land med sterk tradisjon for allmennmedisinsk forskning, som Danmark og Nederland, og å samarbeide i mange nettverk.
Et viktig nettverk for AFE Nord er Symptom research in primary care (SymPCa). I 2023 arrangerte vi den fjerde internasjonale, tverrfaglige konferansen om symptomforskning i primærhelsetjenesten, med 50 deltakere fra åtte land. I 2022 startet vi selv et nasjonalt nettverk om overdiagnostikk og bærekraft i helsetjenestene, med professor i allmennmedisin John Brodersen som leder. Planen er å samarbeide om forskning og formidling av kunnskap om disse viktige temaene.
Høsten 2024 var det på tide å samle AFE Nord til et nytt framtidsverksted. Det ble klart at vi trenger å knytte nærmere kontakt og samarbeide mer med nordnorske kommuner og allmennlegekontor. Vi har forsk-ningsbasert kunnskap innen flere temaer å tilby, og vi ønsker innspill om hvilke spørsmål fastleger, kommuneoverleger og andre helseledere trenger mer kunnskap om.
Hvis du, kjære leser, har spørsmål om eller idéer til allmennmedisinsk forskning, ikke nøl med å ta kontakt! Gjennom Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU) er det mulig å søke midler til små prosjekter i egen praksis eller kommune – som for eksempel kan bli til en artikkel i Utposten. Hvis du vil lese mer om AFE Nord, kikk gjerne på nettsiden vår: https://uit.no/project/afe.