Vil ha med legevaktene 

Flest kontaktskjema sendes inn fra forsk-ningsmiljøer i Øst-Norge, som ifølge årsrapporten for 2023 stod for over 40 prosent, vest med litt over en fjerdedel, mens 12 prosent kom fra nord og én av ti fra region Midt-Norge.  

– Forskjellene gjenspeiler nok størrelsen på regionene, men vi tar gjerne flere fra Midt- og Nord-Norge, sier Bjørn Bjorvatn. 

– Hvor mange prosjekter kan PraksisNett håndtere? 

– Vi kan håndtere noen flere, men vi har begrenset kapasitet.  

I dag er det bare fastlegekontorer som er tilknyttet PraksisNett. Bjorvatn forteller at det lenge har vært diskutert å få med legevaktene. Tidligere i år søkte Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) derfor Forskningsrådet om midler, men søknaden nådde ikke opp.  

– Det ble dessverre «nei». Konkurransen om midlene er stor, og NKLM må søke igjen, kommenterer Bjorvatn.  

Få ender som prosjekt 

I september orienterte han om status på Høstmøte om forskning i primærhelsetjenesten. 

– Over 100 ulike prosjekter har meldt interesse for å bruke PraksisNett, og enda flere prosjekter har fått rådgiving, sa prosjektlederen.   

I fjor kom det inn hele 32 kontaktskjemaer. Det var ny rekord og mer enn en dobling fra hvert av årene før. Hittil i år er det registrert 13 skjemaer.

Når skjemaet er mottatt, tar en av de fire regionale lederne kontakt med forskeren. Hvis dialogen ender med at prosjektet vil søke om å bruke nettverket, må det sendes inn en fullstendig søknad. Neste steg er kontraktsinngåelse, og til slutt rekruttering av deltagere til studien. I alle deler av prosessen bidrar PraksisNett med rådgiving og oppfølging.   

Et fåtall av henvendelsene ender derimot opp med et prosjekt. 

– Av de 13 kontaktskjemaene vi har fått i år, er ikke alle egnet til å bli prosjekt, og vi bruker mye tid på rådgiving til forskere for å forklare hva de får ut av PraksisNett, forteller Bjorvatn. 

Per oktober i år har PraksisNett godkjent nær 30 forskningsprosjekter. I fjor ble seks prosjekter godkjente forskningsprosjekter, og fem andre var fortsatt pågående ved årsskiftet 2023/24. Leder av prosjektteamet, Guro Haugen Fossum, forteller at så langt i år er fire prosjekter godkjent:   

– Ett av disse prosjektene har faktisk startet, de andre er ikke i gang ennå. I år har vi hatt fire tidligere godkjente prosjekter «hengende med», der arbeidet med prosjektene i nettverket har pågått og pågår fortsatt. Per 20. oktober har vi nå tre prosjekter gående i PraksisNett. 

Teknologi-trøbbel 

Legekontorene i PraksisNett har en egen «SNOW-boks» knyttet til datasystemet på det enkelte kontoret. Teknologien sikrer anonymiserte data, og boksen kan trekke ut pseudonymiserte og krypterte journaldata fra fastlegenes journalsystem.  

– Det geniale med teknologien er at den kan brukes til å frembringe pasientlister til studier – så fastlegene slipper å lete etter pasienter som kan være egnet. Teknologien kan også hente ut aggregerte data – det vil si data fra flere legekontor over tid – for å få statistikk på for eksempel enkeltdiagnoser eller pasientgrupper, sier Bjørn Bjorvatn. 

Men det er teknologiske utfordringer. 

– Fastlegene har ulike systemer for elektronisk pasientjournal, og nesten alle går over til skybaserte løsninger. Vi må tilpasse teknologien til hvert enkelt journalsystem, og må endre når legekontorer endrer systemer. Nå har vi teknologien oppe og går for cirka 40 av de 92 legekontorene som inngår i PraksisNett. Når vi henter ut aggregerte data, får vi altså data fra under halvparten av fastlegekontorene som er tilknyttet oss.   

Likevel har mer enn 90 prosent av alle prosjektene vært gjennomført uten bruk av SNOW.  

– Det betyr at vi ikke er avhengig av IT-teknologien for å kunne kjøre forskningsprosjekter gjennom PraksisNett.  

Stram finansiering 

PraksisNett ble finansiert med midler fra Forskningsrådet fra 2018 til og med 2022, og kommende år er det ingen restmidler igjen. 

I 2023 fikk PraksisNett for første gang bevilgning over statsbudsjettet med ti

millioner kroner. For inneværende år var bevilgningen på 10,5 millioner, og i statsbudsjett for 2025 er det foreslått 10,9 millioner kroner.  

– Forslaget for neste år var for så vidt som forventet, men vi hadde trengt mer penger. I fjor var restmidlene fra Forskningsrådet på 7 millioner kroner, i år har vi 1,5 millioner kroner, men altså ingen restmidler for 2025. Denne nedgangen er veldig problematisk med tanke på videre drift. Alle sier vi skal satse på forskning i primærhelsetjenesten, og jeg skjønner det er kamp om pengene, men vi skulle gjerne hatt mer. IT-delen er veldig kostbar å drifte. Det gjelder spesielt SNOW-teknologien, og det er en fare for at SNOW må settes på pause eller avvikles hvis vi ikke får nye eksterne midler, sier Bjorvatn. 

Håper på Stanford-samarbeid 

Det er en mulighet for at det kommer eksterne midler neste år.  

– Velrenommerte Stanford University i USA har kontaktet oss og andre land for et prosjekt som skal sammenligne forekomsten av ulike diagnoser mellom land. Men da er vi helt avhengige av å bruke SNOW-teknologien.   

PraksisNett er med på søknaden om forskningsmidler som Stanford University vil sende i desember.  

– Vi forventer svar til våren på om Stanford får finansiering, og i så fall kan dette for vår del bety rundt 10 millioner kroner i året til PraksisNett for å bruke dataene våre. Tanken er å kanalisere disse midlene til SNOW, sier Bjørn Bjorvatn.